sponset

Folkefienden

(foto:Astrid Waller)

Da journalist Kjersti Salvesen spurte om jeg ville snakke om tiden etter jeg trakk meg fra debatten om vaksiner, og hvorfor jeg ble stille, sa jeg umiddelbart ja.

Les artikkelen her! (Kamille nr. 11 mai 2015)

Ikke fordi jeg hadde behov for å frosvare meg, for det har jeg virkelig ikke.

Ikke fordi jeg ville snakke mer om vaksine-spørsmålene, men fordi det som skjedde på sosiale medier forundret meg og jeg har tenkt mye på hvorfor saken tok og kunne ta en slik vending.

Vi voksne/foreldre er så opptatt av å lære våre barn nettvett, og at vi ikke skal mobbe hverandre, snakke stygt eller nedlatende.

Likevel var det mange voskne som gjorde akkurat dette mot meg!




Etter artikkelen i Bergens Tidende eksploderte det på sosiale medier. Akkurat som om deres drøye og lite reflekterte overskrift : "Sølje Bergman er farligere for barn enn vaksiner" legitimerte deres behov for sjikane og ganske drøye personangrep.

Jeg fulgte ganske godt med for å virkelig lete etter svar og forståelse for slike reaksjoner.

I artikkelen snakker jeg også om dette, men det er viktig å presisere for meg at jeg aldri har påberopt meg ekspert-tittelen. Men at jeg lytter til og henvender meg til eksperter er riktig.

 

Jeg er ikke et offer, jeg føler meg heller ikke som et.

Men jeg er ufravikelig i å være så sann jeg kan mot meg selv og mine medmennesker.

Derfor snakker jeg i artikkelen om hvorfor jeg er som jeg er og tenker som jeg gjør.

Dere kan velge å lese artikkelen eller ei, men den sier i allefall noe om meg som menneske.

Her på bloggen har jeg godkjent alle kommentarer, de støttende, de kritiske og de direkte stygge. Fordi jeg har ikke behov til å skjønnmale meg selv, heller ikke de som leser bloggen.

Men noe svar på hvorfor mennesker blir så drøye når de har skjermen som sitt skjold, har jeg ikke klart å finne.

Jeg har også fått enormt med støtte, også fra fagpersoner og helsepersonell. Men de kan ikke uttale seg i media. De risikerer represalier og konsekvenser innefor sitt fagmiljø.

Det er trist at vi er så låst og lite åpne for mangfold i diskusjonen. Derfor ble jeg "syndebukken", og tok det på mine skuldre. Jeg snakker som mor, og det er jeg stolt av!

(foto:  Astrid Waller)

Kjærlighet versus teknologi

//sponset//

Jeg har vokst opp uten tv, film og data.

Det var et helt bevisst valg av min mor, og når jeg tenker tilbake på barndommen så savnet vi det aldri! Selvgølgelig når jeg ble eldre var det stas å se på tv borte, men vi maste aldri om at vi ville ha tv. Det var bare sånn, og resultatet av det er jo lek lek lek! Vi ble jo ettertraktet i nabolaget fordi brødrene mine og jeg alltid fant på noe, alltid var i gang med å lave, leke eller pønske ut noe. Det ble aldri stillstand!

Nå er jeg selv mor og ser hvor vanskelig det valget mamma tok er for meg. Jeg skulle ønske jeg var sterk nok til å kaste alle skjermer ut av vinduet, at barna skulle slippe å se på tv og film.

At de skulle slippe at vi foreldre gjemte oss bak en skjerm å bli fraværende og distrahert.

Men vi har skjermer i huset og barna ser litt film og tv, og jeg er den første til å innrømme at det eneste skjermen gjør er å være en barnevakt.

Jeg har ingen tro på at de lærer noe fra skjermen som de ikke lærer gjennom egen lek eller av oss voksne. Det er propaganda fra alle de som tjener fett på at vi setter barna forran skjermen.

Det krever selfølgelig mer tilstedeværelse fra oss voksne, men det er da vi som har valgt å bli foreldre!?

Jeg legger ut en video, sjekk link som dere må se!

Barn Og Teknologi

https://www.youtube.com/watch?v=PmCDxY2lJAE

Denne videoen viser hvordan vi er så vant til at skjerm=stimuli at vi glemmer den viktigste stimuli av alle:

Omsorg, kjærlighet og fysisk kontakt!

Ja vi skal vokte oss for hvor mye vi setter barna forran skjermen og for hvor mye vi er bak skjermen med barna tilstede.

Jeg tenker ofte på det, og leker barna og jeg setter meg ned forran dataen tar det ikke lange stunden før de kretser og maser rundt meg.

Gjør jeg noe praktisk derimot, strikker eller noe i huset, føler de nærværet mitt og fortsetter leken.

Det er som om jeg bak skjermen ikke er der, de må finne meg, som om teknologien gjør at jeg er helt borte.

Det er forunderlig men barn liker veldig dårlig at jeg holder på m data/tlf rundt dem.

Jeg må jo noen ganger, og da prøver jeg å si ifra, forberede dem på at jeg må jobbe litt og ikke kan forstyrres. Da godtar de det litt mer.

Jeg husker når Lily-Maxine var liten og pappan var borte.

Vi skulle prøve å prate på Skype, først ble hun glad, men når hun skjønte at hun ikke kunne ta på ham, at han "ikke-var-der", ble hun helt ulykkelig så vi sluttet helt med det. Først nå, når Lily-Maxine er 6 år synes hun det er fint å snakke med oss på tlf, de andre to liker det ikke, blir bare stille eller går vekk.

Det er jo ikke så rart! Det er jo helt abstrakt for dem!

Nå er jeg på krykker og lite mobil. Vi er på hytten med elendig dekning. Så selv om jeg sitter veldig mye, strikker, leser og hører på radio, er det overraskende hvor lite de maser, for jeg er jo der!

Jeg er tilstede og rundt dem hele tiden!

Så se denne videoen ig tenk en gang til før dere setter barna eller dere selv bak skjermen.

Kanskje det er bedre å sette dem ugang med en lek?

Og samtidig få gjort noe nyttig selv?!

Så har jeg et par spørsmål til dere:

- Føler du noen gang at teknologien distraherer deg i hverdagen og hverdagslige gjøremål?

-Hvordan bevarer du en god ballanse med teknologien i hverdagen?

Nyt sommeren med så lite input av teknologi som mulig!

//sponset//

Den fineste julegaven!

Lille julaften....Jeg ligger i sengen med mine tre små, de skal sove og jeg har tusen ting jeg skal forberede før den store dagen.

Hos oss tas ikke treet inn før lille julaften, og barna ser ikke at det blir pyntet, For det er det jo "nissene-og-englene" som gjør det, og på treet har vi alltid levende lys. Det er magi i det, når det tennes på kvelden, og jeg har erfart at det gir dem en enorm respekt for treet og de leker aldri med pyntet eller er uforsiktige i nærheten av det.

I tillegg skal all annen pynt opp så jeg vet at jeg har en lang kveld forran meg.

Barna er oppspilte og gleder seg veldig men når jeg sier at jo fortere de sovner jo fortere blir det juleaften, faller de til ro.

Rosalind, den mellomste, ligger på armen min. Hun elsker å bli massert og kost med, men koser ikke noe særlig tilbake annet enn å krype tett tett inntil meg. Denne kvelden ble annerledes. Vi ligger sånn, tett inntil hverandre og plutselig kjenner jeg hennes lille myke hånd stryke meg forsiktig, mykt og med kjærlighet på kinnet....over øynene.....over pannen....og jeg puster salig inn og tenker at en vakrere julepresang kunne jeg aldri ha fått! Jeg kjenner at hennes lette vidunderlige kjærtegn gir meg ro, gir meg fred, langt inn i hjerteroten. Og det gir meg krefter til å klare forberedelsene uten for mye okk og stønn.

De sovner alle tre, jeg lister meg ut setter på julemusikk,  tar et glass champagne, smiler til meg selv og gleder meg til jentenes reaksjon neste morgen når treet står der i all sin prakt.

Takk søte 4-åringen min for verdens fineste julegave!

Sofie syng lek og lær




 Så har de første juledagene passert og freden og roen har blitt til makelighet og alt skjer i sakte film. Det er deilige dager i vår småbarnsfamilie og vi nyter å gjøre ingenting bort sett fra å være sammen.

Jeg lar ikke jentene se så mye film eller drive med spill, men innimellom får de lov, og denne appen fra Egmont som heter Sofie syng og lær, er enkel å bruke, morsom for den eldste på seks år, og jeg synes den er søt og godt tilrettelagt for barna. Her har de det gøy og kan lære litt samtidig, men på en leken og enkel måte. 

Det fine med appen Sofie er at den er gratis å laste ned, og gir deg smakebiter på hva den tilbyr så du kan kjøpe mer på appen av det barna likte best.

Min eldste skulle prøve den litt i dag men fikk desverre omgangssyken.... så jeg testen den mer ut enn henne!

Det var mange forskjellige ledd, og mye man kunne gjøre og jeg gir litt eksempel på det nedenfor.

Her tester 6-åringen ut plantespillet, det likte hun godt!

Spillet utvikles hele tiden og du kan enkelt følge dem på: https://www.facebook.com/

eller:www.egmontapps.com for mer informasjon og oppdateringer o.l.

Her er et eksempel:

Under sanger, som denne: På låven sitter nissen, kan man høre på sangen og se enkle morsomme bilder mens man hører, eller trykke på instrumentene under bilde og "bli" med som musiker på sangen.

 

...Eller man kan høre på sangen mens man pusler et puslespill som har tema etter hvilken sang som spilles. For å få fler eksempler på hva du kan gjøre, sjekk ut:https://www.youtube.com/watch?v=01yZqY9eJ78 som gir en fin illustrasjonsvideo av hvordan man bruker appen!

 


Og her er oversikten på forsiden over alt man kan foreta seg på appen sofie og som dere ser er det ganske mye forskjellig en kan foreta seg og det løfter denne appen fra andre apper jeg har sett hvor man stort sett bare kan gjøre et fåtalls ting.

Prøv idag! Gå inn på:https://itunes.apple.com/no/app/sofie-syng-lek-og-l-r/id480961719?mt=8 og se hvor lett du kan laste ned appen og la barna dine prøve!

Du kan også laste ned fra:https://play.google.com/store/apps/details?id=com.kreamedie.uni.syngleglaerno

Vi kommer ikke unna at vi lever i en teknologisk verden, også våre barn, men vi kan være selektive til hva vi gir dem!

Jeg synes appen Sofie er innefor hva jeg lar barna få av nettspill, og synes det er fint å videreformidle om den her på bloggen.

Fortsatt deilig juehøytid til dere alle!

//sponset//

Donald i julen

Donald Duck ja,....hvem kjenner ikke han og alt det rare og morsomme som skjer i Andeby.

Jeg skal komme med en tilståelse: Jeg leste aldri Donald da jeg var liten. Dvs, vi fikk ikke lese tegneserier hjemme, men jeg husker veldig godt nabogutten der pappa bodde. Han hadde en hel bokhylle full av Donald! Bøker, hefter, permer osv.....Han var en ivrig samler og hver gang vi besøkte pappa besøkte vi ham og gjorde dypdykk i bokhyllen hans.

Det jeg husker best var den lille korte historien på siste side,.....den var min favoritt.

Mine barn er små enda og leser ikke, men jeg vet mange der ute har lest Donald da de var små eller har barn som leser, og nå i julestria er det sikkert populært å krølle seg opp i sofaen med en kopp kakao og et pledd og kose seg med Donald Duck og vennene hans.

 

Jeg vet ikke hvordan det var da jeg var liten men nå kan du og din familie bli abonnenter på Donald!

Med alle de regningene som dumper ned i posten kan det være en glede for hele familien med noe hyggelig i postkassen.

Hvis dere abbonerer på Donald får dere en gave fra  LEGO chima til kampanjepris og bladet kommer til dere en gang i uken.


 

Og tenk etter alle disse årene som Donald har vært blandt oss, ligger de øverst på tegneserie listene! Det er bare å ta av hatten!

 

 

Hvis dere går inn på : Donald.no vil dere finne kalender-konkuranse med flotte premier og andre morsomme oppgaver.

 

Så dere lesere der ute, del gjerne deres beste Donald-minne her på bloggen og den morsomste historien vil bli postet her på dette innlegget innen nyttår!

 

//sponset//

 




Begynn å kildesorter i dag!

Tenk at den maten vi kaster blir til "bensin" for bussen som kjører oss rundt i byen vår!

Det ble jeg overrasket og glad for!

 Vi har faktisk kildesortert i åresvis og det er gøy at barna også nå kan hjelpe oss og tilogmed vite hva det blir av alt matavfallet!

Vi er jo en ganske stor familie, vi laver middag HVER dag! Det blir mye skrell og den slags og vi kaster hvertfall en full avfallspose annenhver dag, og nå! Vips! så blir det drivstoff. Det er klart det er motiverende for å fortsette!

 

 Den store kildesorteringsinnsatsen som gjøres i kjøkkenbenken hver eneste dag gjør at du nå kan ta bussen gjennom byen på ditt eget matavfall. En buss kan gå en kvart kilometer på hver pose matavfall du kildesorterer, så derfor fortjener alle som kildesorterer matavfallet sitt en stor takk, sier fung. kommunikasjonssjef Elisabeth M. Vollan i Renovasjonsetaten.

Hva skal i grønn pose?
I grønn pose skal matavfall som for eksempel skall, skrell og skrotter og også kaffegrut og filter.

Det er mye nyttig informasjon å finne om dette på:

 http://www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no/article262341-8451.html

https://www.facebook.com/Kildesortering.i.Oslo

Denne deilige retten med kamskjell og salat smaker nydelig, og nå blir restene ikke bare søppel men nyttig drivstoff, så maten vi laver og spiser, metter oss og samtidig bidrar vi til noe positivt i samfunnet.
Det er ikke vanskelig å kildesortere, det tar ikke lengre tid enn å kaste alt i en pose, man må bare skaffe avfallsposer som gis ut gratis på alle matbutikker.
 Det finnes faktisk ikke EN god grunn til ikke å starte kildesortering idag!
Her er en morsom og nyttig video laget av renovasjonsetaten:

//sponset//



1 søndag i advent

I adventstiden lyses de tusen hjem opp av lys i vinduer, lys i trærne, lys i alle mørke kroker. Vi prøver å lyse opp i mørketiden, prøver å finne roen, stemningen i kampen mellom lys og mørke. Jeg tenker det er en tid for hygge, for forberedelser til julen, for litt ekstra tid med familie på kveldene. Tenne adventskransen, være sammen rundt lyset og la mørke være mørke. Ikke som noe negativt men som noe som hyller oss inn, pakker oss inn i desemberdvalen før julen kommer som en eksplosjon.

Jeg skjønner at dette er ønsketekning for i de fleste hjem blir disse ukene frem mot 24 desember et jag, stress og desperat tankevirksomhet for å få dagene til å gå opp, for å finne presanger, bake, skrive julekort, kjøpe inn mat osv osv......

Jeg kjenner meg igjen.....men i år som alle år prøver jeg å være litt forut. Har faktisk klart å kjøpe de fleste presanger, så jeg skal gjøre alt som står i min makt for å ikke stresse denne måneden!



Jeg våknet i dag av små barneføtter som tasset raske skritt inn i stuen for å se på advents kransen, adventsbordet og annen pynt de vet kommer.

Lily-Maxine den eldste kom inn og spurte hvor adventsbordet var? Det pleier å være i stuen men i år har jeg satt det i vinduskarmen på rommet deres. Hun jublet da hun så det og kjente igjen alt fra i fjor. Men på kjøkkenet hadde jeg glemt den pynten jeg pleier å ha på bordet og hun la straks merke til dette og sa: Men mamma, du har jo glemt å pynte bordet, ja for det er vel du som gjør det?

Det er alltid lykke å ligge å slumre litt å vite at barna fryder seg over det man har gjort, det man steller i stand for å glede dem.....i sene nattetimer når de sover søtt og du gjerne skulle ha sovet selv.


Jeg gjorde adventsbordet litt annerledes i år. Det pleier å komme noe nytt på bordet hver dag, en engel, en blomst, en stjerne på himmelen..... Men i år har jeg laget en "englestige". Med 24 trinn. Hver dag flytter engelen seg et steg nedover på stigen, en slags nedtelling....og det er gøy for Lily-Maxine som er opptatt av å telle. Nå kan hun selv si hvor mange dager det er igjen.


Her er julebordet.....Et fat med mose, et lys, et lite hus med en engel, himmelen bak og en englestige.

Hver dag skal det komme noe nytt på dette bordet, som er med på å forberede og å gjøre det vakkert til jul.

Her er engelen som hver dag går et steg nedover på stigen.

Stigen er laget av fyrstikker og gulltråd. Stoffet bak er rester fra da jeg lagde brudeslør!

 

Adventstiden nærmer seg

Jeg er på god vei til å være ferdig med innkjøp av presanger til fjærn og nær.

Jeg prøver alltid å klare det før 1 søndag i advent.....Da vil jeg at roen skal senke seg, og den første julepynten finner veien fra loft og inn i stuen.....

Jeg elsker alle årstidsfester, men må jo innrømme at julen topper det hele.

Luktene...

edelgran,svibel og mandarin,

pynten....

engler lys og nisser.

Det er en fryd å pusle og se at julen gjør sitt inntog.

Men jeg pynter aldri før tiden, så det er først 1 søndag i advent at jeg begynner, da med adventskrans og kanskje litt attått....

Jeg har ikke så store jenter enda så jeg har ikke innført julekalender med ting, men jeg lager et julebord, som for hver dag får et nytt element.

Jeg har desverre ikke et bilde å vise dere nå, men straks den er oppe skal jeg fortelle mer.

Men innimellom ligger det også en gave der til jentene. Noen nonstop, en kjeks, et glansbilde eller noe annet smått de vil like.

Og da kunne det ikke passet bedre med disse nydelige spennene fra "prikken over ién" som Camilla Smithsendte meg. Hun driver Fashion for Minor, og selger nydelige klær samt forskjellige andre produkter som du vil se eks av nedenfor.

Disse nydelige håndlagede spennene er fra "Den lille prikken over ién", de har antiskli på spennen så de sitter godt, selv i silkeglatt baby hår.

Det er norsk design tilogmed!

Disse søte pop cuites er dansk design inspirert fra japan, og er også kjempe fine presanger til jenter i mange aldre, sjekk camillasmith.no fro mer info. De har masse andre asscecoirer i samme serie

 

Her er et lite utvalg av spennene til baby

 

 


Disse super søte tattoene er fra Boldstatement. De er også norsk design og for de som er redd for allergier, disse er godkjent av mattilsynet. Kjempe fin "ekstra" presang til barn, eller som gave i kalender.

Vi måtte jo prøve de straks! Og jentene synes det var stas!

Disse kortene kan brukes på presanger, som invitasjon, eller som årets julekort. en kan jo evt ha bilde av familien inni.

Kortene er fra Alfabetika, også norsk design.

 

Så det var noen tips i disse før-adventstider.....Tenk kvalitet og personlig når du nå går inn i "jule-shopping-boblen".

Jeg lover å skrive et eget innlegg om det. Shopping/glede/pengesluk/personlighet/stresset......

 










Opp med skrifta!!!!

//i samarbeid med blindeforbundet//

Da jeg fikk forespørsel fra Blindeforbundet om å fronte deres sak www.uleselig.no fikk jeg litt aha-opplevelse!

For det er jo slik at det er ofte mer vanskelig å lese innholdsfortegnelser, vaskelapper, og info på diverse varer enn jeg har tenkt over.

Ingen her i familien har allergier e.l. så jeg må innrømme at det er sjelden jeg bruker tid på å lese "liten skrift", men for alle som g
jør dette som et nødvendig onde må dette være enormt frustrerende!

Jeg er nærsynt og bruker for det meste linser, men jeg har faktisk registrert at jeg noen ganger må holde en gjenstand på avstand for å klare å lese skriften.

Er det størrelsen som er verst? At skriften er altfor liten?

For mitt vedkommende synes jeg at mangel på kontrast mellom skrift og bakgrunn er værre enn størrelsen, så da blir jo konklusjonen:

TOPP! at Blindeforbundet setter søkelys på dette gjennom kampanjen www.uleselig.no

For det er absoultt et viktig tema, og mange forhandlere kan alltids skjule seg bak at all informasjon står på produktet, men når det er uleselig for så mange hvem skal da påta seg ansvaret hvis utfallet skulle bli

dårlig for kunden?

Så leverandører har definitivt et stort ansvar og burde ta denne aksjonen på alvor.

Jeg gikk rundt i skap og skuffer for å se hvor fornøyd jeg var med etikketter og generell informasjon på produkter, og har plukket ut noen eksempler.

Her i huset er det ting til barna jeg kanskje leser ekstra nøye på, og ble faktisk overrasket hvor vanskelig det var, se her:

Økologisk smoothie som jeg gir masse av til barna, har ekstremt dårlig kontrast mellom bakgrunn og skrift, som gjør det slitsomt å i det hele tatt fokusere, enda verre å lese!

Skulle det kommet opp et ansvars-spørsmål mellom kunde og produktansvarlig kan jo kunden svare: klarer jeg ikke lese skriften, står det ikke der!
Da hjelper det lite at det står der, når det er uleselig for så mange!

denne deodorantet er ekstremt uleselig, skriften er lys, innholdet er lyst, og embalasjen er lys......ingen god kombinasjon!....

Her er forsåvidt skriften, leselig, men jeg tipper den dårlige kontrasten mellom bakgrunn og skrift vil plage noen.

Men jeg fant et lyspunkt, i dette produktet:

Denne bodywash/shampoo fra Weleda er jeg veldig fornøyd med. Både kontrast og skrift str fungerer bra og er leselig for de fleste

Jeg kan jo legge til at det er ikke bare skriftstørrelser og fargevalg som ofte skaper trøbbel, det er også skrift-type og hvordan designen på produktet er laget.

Her kommer også smoothien dårlig ut da baksiden er rotete og lite oversiktlig. Og det er synd for produktet i seg selv er et veldig bra produkt!

Da tenker jeg at når embalasjer, etiketter og innholdfortegnelser er dårlig utformet, taper firmaet masse penger, for det er mange fler enn en kanskje skulle tro som er helt avhengige av å kunne lese alt om innholdet i de forskjellige produktene.

Så bli med Blindeforbundet på å fremme denne saken!

Gå gjerne inn på deres facebookside uleselig:   og del produkter du har problemer med, samt for å få informasjon hvordan dette kan løses med enkle grep.

Søk også gjerne opp "uleselig" på twitter eller instagram for mer informasjon og inspirasjon.

....Imens er det bare å gå til anskaffelse av et forstørrelsesglass! God kveld alle sammen!













 

Forventninger

Vi fikk endelig litt tid sammen igår etter hans lange jobbøkt borte, og hektiske dager her hjemme før han drar igjen, og da kom jeg på en tematikk som sikkert mange kjenner seg igjen i:

Når mannen er mye borte og jeg står for alt i heimen her hjemme, er overgangen når han kommer tilbake ganske stor.

At han kommer hjem i seg selv er lykke for meg og barna, men i tillegg kommer jeg ikke fra at jeg har en iboende forventning at nå skal alle oppgaver deles 50/50....

Men jeg vet jo bedre!

Jeg vet at når han kommer hjem er han sliten etter hektisk og intens jobbing der ute, og jeg er ditto sliten etter hektisk jobbing her hjemme.

Her er essensen til hvorfor det er lett å gå i klinsj, begynne å krangle.

Når vi er borte fra hverandre og savner hverandre, og ikke minst gleder oss til å være sammen igjen, ligger det hele tiden å ulmer hva som forventes/ønskes når vi igjen er samlet.

Jeg må snakke for meg selv og jeg prøver å ta lærdom for hver gang disse "gjensyn" etter lang adskillelse skjer.

Jeg senker skuldrene, samtidig som et lass av sliten husmor ligger der på skuldrene og skriker om å bli sett.

Håper på at han har det lille ekstra som gjør at jeg overrasket kan lene meg litt tilbake....Dette skjer selvfølgelig ikke som forventningene tilsies. Og da må jeg legge til at det ikke er Stig Henriks skyld alene.

Jeg tror vi i psyken er bygget opp slik at vi lever  ut forventningen før den skal eventuelt innfris, så når tiden er der og vi håper forventningen står til realiteten blir vi på en eller annen måte skuffet uansett.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg arbeider mye med dette, prøver å se det fra forskjellige innfallsvinkler, ser på det i fugleperspektivt og helt objektivt....likevel jeg får ikke helt fred, det er en skjevfordeling mellom forventning og realitet.

Selv om Sh er hjemme,( må legge til at han har jobbet selv om han er hjemme), er det fremdelses jeg som drar lasset....

Står opp om morgenen, fikser, ordner, holder huset, handler osv osv osv...............

Han ligger ikke på sofan og slækker´n m fotball,så absolutt ikke, han holder på, men jeg føler at jeg er drivhjulet lell.

Jeg skal ta min del av skylden fordi jeg er bare laga sånn, hjulet skal gå rundt det, uansett, 24/7.....og jeg liker at det har et høyere tempo og effektivitet enn ham.

Så jeg prøver er overhodet ikke plassere skyld, men se raliteten i øynene at vi er forskjellige, mann /kvinne, vi tar våre ansvarsområder på forskjellige måter, og det er utfordringen jeg vil frem til:

Vi må se hverandre, kommunisere og ha et ekstra lag av sjenerøsitet i situasjoner som jeg snakker om her, og ikke minst: Choose you´r battles

Jeg ville bare lufte det her, åpne for evt diskusjon eller deling av erfaringer, for disse situasjonene kommer jo innimellom, og hvordan finne de beste løsningene?

Det har vært vidunderlig å ha mannen hjemme, nå er han på opptak igjen.....og dette er bare en refleksjon, intet angrep eller uttrykk for misnøye med mannen.

Hverdagen kan virke kvelende, ustoppelig og lite inspirerende, og da, nettopp da er det viktig å finne små lommer hvor gleden overskygger alt.

Vi finner den alle, må bare åpne opp og la den strømme på, for det er jo det som driver oss, hele livet, gleden, gleden over livet, gleden over hverdagen og det vi tross alt skaper hver dag, hver time hvert minutt.

Avslutter med å si at vi kranglet overhodet ikke når han var hjemme....klapp på skulderen til oss. Oss to mot verden, uansett!

En kompis kalte oss for norges Brangelina da han møtte oss slik igår! Det er et kompliment jeg lever lenge på! Takk for den piffen!



Rosa sløyfe

ROSA SLØYFE-AKSJONEN 2013

(sponset) 

(Denne pennen kommer til å bli flittig brukt og pin-sløyfen kan festes til klær eller på papir som jeg har gjort på dette kortet jeg skal sende til en god venninde. Gå til nettbutikk her.)

Da jeg fikk forespørsel om å skrive om Rosa Sløyfe og samtidig vise min støtte for organisasjonen, tenkte jeg hvor lite jeg vet om emnet, hvor heldig jeg er som aldri har opplevd kreft eller andre alvorlige sykdommer, hverken hos meg selv eller nære relasjoner....og grublet så en stund hvordan jeg skulle gripe dette an.

Jeg lå i sengen med tre sovende barn rundt og oppå meg, lot tankene fare til dette innlegget og fikk et stikk av smerte og håp samtidig.

Så urettferdig livet er, så uhåndgripelig og ubegripelig det må være for de som opplever dødssykdommer, som lever med/på lånt tid, som lever i uvisshet, som kjenner at livet ebber ut, svinner hen,....

Kanskje det føles som stillheten etter en storm, kanskje det føles som en avblomstret løvetann man blåser på og støvet forsvinner ut i luften, i intet. Kanskje det føles som en liten stillferdig elv som uten mulighet til å stoppe blir kastet utfor en enorm foss. Kanskje det føles som en tunell som blir trangere og trangere i stedet for at man ser lyset der i enden.....Kanskje man ikke føler noe som helst til tider, nummen, tom....et skall uten liv, et skjell hvis muslingperle aldri fikk lov å gro men dør sakte innvendig.

Jeg vet jo ikke, tenker jeg der jeg ligger, noe om følelsene til disse menneskene som opplever brystkreft, som opplever sjokket, angsten, behandlingen.....og kanskje er en av de heldige kanskje ikke.

Jeg er enormt ydmyk og har enorm respekt for de sterke og modige kvinner som kjemper kampen mot brystkreft. Jeg tenner et lys for dere, jeg sender dere gode tanker.




Jeg kysser barna, tenker at livet er også rettferdig, livet er natur, og når det kommer til stykke kan vi ikke klandre naturen for dens uransakelige veier om enn det betyr at vi skal havne i den dypeste sorg, eller miste noen vi er glade i, noen vi elsker.

Livet er livskrefter tenker jeg, og i ordet kreft er det som man har amputert ordet krefter, som det er en beskrivelse av hva det føles som når en blir rammet av kreft, kreftene blir tatt bort, sykdommen spiser de sakte opp, en etter en.......

Så derfor følte jeg smerte, smerte for de som er rammet av brystkreft og som kjemper hver dag, håp fordi man ser at overlevelsen blandt brystkreftrammede er svært god.

Jeg følte smerte fordi man ser hvor skjørt livet er, håp fordi jeg tror på at jo større bevisstgjøring rundt tema, jo større sjanser for at minimalisere alvorlige former for brystkreft.

Jeg synes denne magneten er en fin påminner til oss alle om rosa sløyfe og det uvurderlige arbeidet de gjør, de har mange forskjellige produkter man kan kjøpe for å støtte deres arbeid.

Gå til nettbutikk her, for mer informasjon og utvalg.

Under finner dere et par utklipp jeg har funnet frem, til inspirasjon og informasjon:

 Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt å støtte brystkreftforskning.

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. Forskning, bedre behandling og tidlig oppdagelse har gjort overlevelsen svært god blant brystkreftilfellene.

1 av 12 kvinner får brystkreft årlig i landet.

1 kvinne under 25 år får brystkreft i året

Forfatter, journalist og blogger Lene Wikander:

- Man ser så mange bilder av nakne brystkreftdamer rundt omkring, der fokuset alltid er på sykdommen. Noen forteller hvordan sykdommen liksom er berikende, mens andre forteller hvor grusomt de har det. Retorikken som blir brukt rundt det er på grensen til løgn. Jeg mener det er mer sammensatt enn som så. Jeg tror vi er et sted midt imellom, sier hun.

http://www.side2.no/rosasloyfe/embed/?u=soljebergman&s=4&id=45a97ffa3957aa2233c9ad4b9cf3c131&pid=0&p=0'

  1.  






Dizolve.....en enklere hverdag!

Dizolve tøyvaskemiddel
//sponset//

Jeg prøver alt jeg kan på alle mulige måter å forenkle hverdagen min

Badet er ikke stort og her må hver cm utnyttes!

Dizolve klar til bruk

Med tre små barn, på 85kvm i fjerde etage uten heis, sier det seg selv at forenkling, smarte løsninger og utnyttelse av plassen blir et ganske utfordrende og essensiellt tema i husholdningen vår.

Hverken Stig Henrik eller jeg er minimalister nok så stadig vekk gjør vi forandringer, tar bort og finner nye løsninger på det meste i leiligheten. Etter hvert barn som har kommet og vi har trengt mer plass, river vi oss i håret og prøver etter beste evne å tilpasse rommene, skapene og alt det andre på best mulig måte, og vi ser at vi enda ikke er i mål!

Derfor!

Jeg ble veldig glad da Dizolve dukket opp i postkassen!

Et problem mindre!

Her får vi vaskepulver i posten, og jeg slipper store emballasjer, som tar mye plass i skapene mine. Ikke minst er det deilig å bare rive av en remse, legge inn i maskinen og starte vasken! Da slipper jeg doseringer, søling og grising og vedlikehold av doseringsskuffen, og en trenger heller ikke nøvendigvis mykemiddel, en remse av Dizolve inneholder også tøymykner som er nok til å gjøre tøyet mykt og lett.

Enkelt: Riv av en strips....

Legg en strips inn med tøyet i maskinen...lukk døren og vask!

 

Jeg er når sant skal sies, en skikkelig fan av smarte løsninger med den forutsetning at det faktisk virker! Og der infridde Dizolve 100%.

Skapet før Dizolve...

...og etter....! Mer plass! Lettere å forholde seg til!

Barna er ofte med meg når jeg skal vaske/henge opp tøy, og en av gledene var selvfølgelig å putte i såpe og mykemiddel, men de synes det er vel så gøy å rive av en remse Dizolve, og vite at det er såpe! Litt magi for dem! Enkelt og praktisk for meg!

Gode grunner til å velge Dizolve vaskemiddel:

  • Dizolve kommer rett hjem til deg i pstkassen.
  • Hver pose inneholder , strips, altså 12 vask, og det tar ingen plass!
  • Du har alltid vaskepulver for hånden.
  • Vasker både hvitt og farget tøy
  • Ekstremt mye mindre emballasje
  • Sparer miljøet for frakt og forpakning, som igjen gir mindre forrurensning
  • Lukter friskt og godt
  • Forenkler klesvasken
  • Forenkler hverdagen!

Jeg anbefaler virkelig Dizolve og derfor vil jeg dele dette med dere lesere! 

Nå kan dere også få Dizolve rett hjem i postkassen!

PRØV GRATIS HER 

Bestill en prøvepakning, (12 vask) helt gratis (kun kr.19 i porto) og bli med i trekningen av 1 års forbruk av Dizolve !

Jeg trekker ut en heldig vinner fra dere som har bestillt  gratis prøvepakning av Dizolve på bloggen!

Ønsker dere mer informasjon om dette supre vaskemiddelet, gå inn på: www.dizolve.no

Jeg ønsker å bidra til en enklere hverdag for alle familier der ute, så prøv Dizolve gratis her!

//sponset//

 

 

 

 

 

 

 

 

hits