hits

om barna

Stress ned?.



Jeg leser stadig at forskjellige helseinstanser varsler om utbrente barn, barn med muskel plager, stressede barn, slitne og trette barn.

Egentlig skavanker forbeholdt voksne?.til n.

Det er skremmende og lese og jeg er glad for at media begynner ta tak i det, for disse tendensene eskalerer!

Foreldre som vil vre "greie" med barna og tilby dem flere aktiviteter i uken. Eller er det for sin egen samvittighets skyld?

Det er en kjennsgjerning at foreldre i dagens samfunn sliter mye med drlig samvittighet fordi de jobber mye, fordi barna har lange dager i barnehage og p skole?men lser det noe som helst presse aktiviteter inn i en allerede sprengt hverdag?

For meg er svaret nei.

Mine barn er 7-5 og 3 r, og ingen har begynt med noen som helst aktivitet enda.

De er skikkelig slitne etter en dag i bhg og p skole, de to minste er i bhg fra 10-15, ikke spesiellt lang dag, likevel er fri lek, og bearbeidelse av dagen gjennom lek nok p ettermiddagen!

Skolejenta har noen aktiviteter p skolen, i skoletiden, som skiskole og p sfo frivillig dans, og jeg synes det holder i btter og spann!

Jeg har vrt fristet mange ganger til la de begynne p turn eller dans, men enn s lenge fr dobbelsengen vr holde!

Fri lek er det aller aller beste for sm barn, der bruker de fantasien, der bearbeider de inntrykk, der utvikler de sprkferdigheter, motorikk og sosial omgang. Det er ikke sjelden jeg ser og hrer med halvt ye/re nr barna leker, og jeg skjnner hvor viktig deres lek uten voksnes innblanding er. De kan krangle og vre uenige, og plutselig snur det og de er i en intens lek igjen. De er s kapable og flinke, og vi m ikke falle i den fella at vi tror vre tilbud om arrangert fritid ndvendigvis er det beste for barnet.

Leker de med feks. dyr, og snakker sammen, hrer jeg tydelig at de fletter inn opplevelser og sprsml de ellers ikke er intelektuelle nok til snakke om bevisst.

Jeg tror det er viktig at vi som foreldre tr roe det ned, at ettermiddagene vi er sammen blir en fin balanse av egen lek og samspill med oss voksne. Jeg sitter sjelden opp barna mine og leker for/med dem, jeg skyver dem heller vekk fra skjrtekanten for inspirere til deres egen lek.

Selvflgelig har jeg stunder sammen med dem, men i hovedsak synes jeg de skal leke for seg selv og sammen, finne p ting selv, for jeg er der, jeg er rundt dem og gjr mine gjreml, men fler ingen plikt til vre midtpunktet til barna.

N har jeg jobbet hardt i noen mnd og n skal jeg vre mer hjemme igjen. Det blir deilig men da er jeg ogs helt avhengig av at de er selvstendige og ikke klenger p meg, da m jeg rlig si at jeg vil g p veggen!

N har det vrt vinterferie og vi ha vrt p finnskogen en uke.

Da har vi bare puslet oss gjennom dagene, litt skiturer,litt bl og pinnebrd, litt aking, litt leking,litt kakao og kjeks p verandaen, litt kos,litt musefanging, litt av det meste, men ingen store planer, ingen store forventinger til noe som helst, for vi er overbevist at i kraft at vi er sammen, hele familien er alle behov dekket!

Barna er bare kjempefornyde, intet stress, intet mas. Likevel har vi ftt gjort det meste som gjres skal i vinterferien,

Det er kjempe viktig for oss voksne ogs, skru av, senke skuldrene og forventingene og bare stole p at dagene blir fine de, med litt ute aktivitet og litt innekos,?..vi trenger det srt bde store og sm, dager fylt av ingenting fordi de blir fylt av masse lell!

Er man smbarnsfamilie kan aldri en dag bli ensformig eller stillestende, man blir uansett aktiv, man opplever ett elller annet uansett, og hvem kan si at ikke det er nok?

Perfeksjon/ vellykethet er ikke hva vi kan henvise til utad, men hva som er flelsen og stemningen nr familien er samlet og bare er!

Det handler ikke om latskap, det handler om dekke barns behov og like mye som aktivitet er ogs hvile det. Hvile er ikke bare svn, hvile for barnet er f lov til bare vre, leke,synge,snakke, finne p ting, bruke fantasien og fle seg fri?.fri i egen kropp og fri i eget hodet.

De sm barna kan ikke uttrykke dette bevisst eller intelektuellt derfor m vi forledre tilrettelegge for slik tid for barnet.

De kjeder seg ikke, kjede seg er bare en bro fra en kreativ stund til den neste!

S stress ned store og sm, bare vre er vidunderlig!

"Stunden"

Jeg jobber forferdelig mye for tiden. Lange dager som starter 0715 og varer til 17...

Det betyr at jeg ser veldig lite til mine deilige barn.

Har jeg drlig samvittighet?

Bde ja og nei.

Drlig samvittighet i smbarnsperioden er nesten uungelig, samtidig vet jeg at de siste 7 rene har jeg vrt 100% med barna, s at jeg jobber n er ogs bra for familiedynamikken.

Stig Henrik er hjemme, han gjr det meste i hus og heim, s at jeg jobber betyr at de ser mer av ham.

Vi velger ikke jobbe masse samtidig, da gr det utover barna og det prver vi unng!

So far so good!

S jeg har ikke drlig samvittighet men jeg kjenner p det at jeg har s liten tid med barna i hverdagen. Da blir ettermiddagen dedikert til dem, samtidig som der en den tiden p dgnet jeg er mest sliten. Det er ikke helt forenelig s jeg innrmmer glatt at tlmodigheten min litt for ofte blir satt p orve.

Jeg prver vre der for dem og sammen med dem. Men de m likevel hre p meg og spise/stelle seg nr jeg sier ifra.

Her ligger utfordringen. N som jeg er s lite hjemme tester de meg mer enn noen gang, og det er ingen hemmelighet at det gr en kule varmt her i huset.

Jeg ligger nesten og angrer hver kveld over sm og store ting jeg sa og gjorde. Tenker at jeg var litt for hissig, litt for utlmodig, litt for streng, litt urettferdig osv osv...

Noen som kjenner seg igjen?

Men over til overskriften: Stunden:



Det er de sm stundene oppi alt som er hverdag, kaos, kos, rydding, henting og levering som har uvurderelig verdi, og en det er nettopp en slik liten stund jeg vil fortelle om:

En kveld la jeg alle jentene i sengen vr, de lovte vre flinke og stille...srlig!

De ble bajaser og alt ble bare tull og tys, og i harnisk satte jeg meg opp og sa rasende at her gadd jeg ihvertfall ikke ligge lenger.

Da, plutselig, kjenner jeg to sm barnehender som stryker meg over ryggen, sart, mt som en unnskyldene bevegelse, som en forstelse for at n hadde de gtt for langt.

Hjertet stoppet nesten, skuldrene falt ned og jeg kjente en vidunderlig ro spre seg i kroppen. Og for en liten stund var hele meg i harmoni, jeg la meg ned med barna igjen og de sovnet stille og rolig.

Ingenting ble sagt, bare en gjensidig kjrlighetsrklring dirret i luften over og rundt oss.

Natten smg seg inn og drmmene overtok rommet.

Den stunden...den glemmer jeg aldri.




STNNA

Ta vare p stnna.
slepp a inn nr a banker p.
Rdd plass t dkk midt i skna,
for stnna er her og n.

Le`a setta s litt nedp,
uansett hssen `a er.
Noe har `a gi d
Det er derfor ho er her

Ta godt vare p stnna og
takk for den tida ho satt
fr akkurat dnna eine
?ho kommer aldri att.

DU trudde lengi at stnna
var noe du skulle f
bre du en gong vart ferdig
med det du dreiv p med n

DU fekk aldri tid tel oftne (pne)
de gongene hu banka p.
og skjnte for seint at STNNA?..
STTT ER HER OG N.

Adventstiden er her!

Da har adventstiden kommet, tiden vi s gjerne skulle ha funnet roen, kjent p mrketiden som hyller oss utenfor og lyset som varmer oss inne. Vi skulle s gjerne sunket ned i en god stol, tent levende lys rundt oss lukket ynene og bare latt tankene vandre. Vi skulle s gjerne sittet med barna, bare kost og pratet om alt og ingenting. Vi skulle s gjerne bare vrt tilstede, her n og hele tiden.

Vi skulle s gjerne?...

I stedet kjenner vi stresset som bygger seg opp. Stresset med kjpe julepresanger, stresset med f bakt det som bakes skal. Stresset med planlegge julehytiden, dag for dag. Stresset med f med seg alle julebord og festligheter. Stresset med finne julekjoler, stresset med fle at dette mestrer man og stresset som flger av for mye stress!

Hvordan i all verden kan man da f en adventstid som blir s hyggelig, rolig og fredfull som man kanskje skulle nsket?

Hvis jeg bare hadde klart vre litt tidligere ute?..en gjennomgangstanke de fleste av oss har kjent p. Meg selv inkludert. Det finnes nok ingen oppskrift som gjelder oss alle, men vi kan prve lage en oppskrift som funker for den enkelte og den enkelte familie!

Det prver jeg p, og jeg har funnet ut at selv om ikke heleadventstiden er idyll og fryd og gammen kan jeg legge inn stunder, stunder der det eneste som betyr noe er samvr, her og n.

Derfor har jeg valgt bort pakkekalenderen til barna og heller skapt noe som samler oss, som gjr at jeg m legge fra meg alt jeg har i hendene og vie den studen til barna, til oss.

Jeg kaller det ADVENTSBORDET.

Jeg har lavet et adventsbord, et fat med mose, en stjernehimmel bak, og en englestige som henger p himmelen.

Hver dag gr engelen p stigen et skritt ned, engelen kommer ett skritt nrmere jorden, en nedtelling til julaften. Religion eller ei, tro eller ei, tanken om at det gode kommer til oss er et bilde, en metofaor vi alle kan relatere til og for meg er det dette engelen representerer.

P mosebordet kommer det noe nytt hver dag. en nisse, en engel, en sten eller litt sn, og da blir det en slags kalender. Hver dag skjer det noe nytt p bordet, og hver dag er vi en dag nrmere den store dagen, julaften.

Hver kveld har vi den "hellige" stunden. Barna og jeg. Vi sitter sammen, tenner lyset i adventskransen, tenner lyset p adventsbordet og jeg forteller et eventyr. Litt hver dag, og som tar med seg det som har skjedd p adventsbordet. Jeg finner p eventyret, men med fantasi , spenning og magi blir dette en stund som gir stjerner i blikket p barna og de elsker virkelig denne stunden.

S prver jeg heller stunte de store shoppe oppgavene, baker nr barna er i seng og synes de stundene er veldig hyggelige! Stig Henrik og jeg snakker sammen og jeg fr gjort masse forberedelser.

S det finne en gylden middelvei, og vi m alle ta oss en kveld, sette oss godt til rette, tenke ut hva vi skal f gjort, nr og hvordan vi fr gjort det, prve etter beste evne og gjre forberedelsestiden til noe like hyggelig som selve hytiden. Lettere sagt enn gjort, men det er mulig!

Jeg hadde et innlegg i sndagsVG om dette, og hvis dere vil lese mer, og se video s g inn p VG+eler lenken nedefor bilde.

http://pluss.vg.no/2014/11/29/1839/1839_23346104

Da nsker jeg dere alle en herlig adventsid!





N avslutter jeg med dette?..

Et siste innlegg om mitt syn p vaksiner!




(Husk at dere m ta en titt p artikkelen jeg har lagt ved lenger ned i innlegget.)

Det jeg prver fremme er at vi overdriver frykten for sykdommene innenfor barnevaksine programmet.

Ja vaksiner hjelper mot disse sykdommene, ja noen av sykdommene kan ha farlige flge sykdommer men, den store helhet viser derimot at vi klarer disse sykdommene godt under forutsetning at alle faktorer rundt er tilrettelagt, som rent vann, gode helsemyndigheter og generellt godt kosthold.

Jeg vet at mange fyrer seg opp under mitt argument at sykdom styrker kroppen. Det jeg sier er at gjennom et sykdomsforlp hvor kroppen selv gjr seg immun mot syldmmen, er immuniteten for alltid. Med vaksine er den ikke det, og man m fortsette vaksinere seg livet ut.

Ergo styrker sykdommen kroppen, skaper resistens

Jeg er sikker p at mange av dere voksne som kaster seg over meg ikke har tatt meslingevaksine p noen r?Ergo dere er ikke immune og like smittefarlige som mine barn.

En annen ting med meslinger som mange ikke vet er at utbruddet rundt 60-tallet var nesten over da de begynte massevaksineringen, men forskerne fr dere til tro at vaksinen gjorde underverket. Dette er et fakta!

Dere kan rakke ned p meg s mye dere vil, gi s mange vaksiner dere vil, men s lenge noe er ett fritt valg, kan vi ikke g p person og si at man skaper helsefarlige trusler. Jeg snakker ikke stygt om dere, s la oss vre fair.

Her er en leseverdig artikkel!

http://nyinjeksjon.wordpress.com/2012/03/02/kan-man-stille-sporsmal-vedrorende-vaksinering-mot-meslinger/

Pro-vaksinerings foreldre M lese den, s kanskje dere skjnner litt hvor mine tanker kommer fra.

Ha en god dag alle sammen, la oss snakke om dette om 20 r, og se hvordan det str til med vaksinerte/uvaksinerte barn!

Da har vi alle kanskje flere svar.

Om vaksiner p NRK!




For en tid tilbake skrev jeg et innlegg om barnevaksiner, hvor jeg fortalte om mitt valg om ikke flge barnevaksineprogrammet. Jeg gir barna stivkrampe og polio vaksine, og det er det.

Jeg fikk enormt mye reaksjoner, bde kritiske og stttende, og synes temaet er veldig interresant. Ikke fordi jeg skal ha rett, men fordi det er viktig at vi som mennesker setter oss inn i ting, og velger selv i stedet for la samfunnet velge for oss.

Da tv-programmet "Folkeopplysningen" tok kontakt med meg og ville ha meg med i programmet som omhandlet vaksiner, sa jeg ja. Jeg vet at programmet som sdan er litt spekultaivt og mer ute etter ta alternativ tankegang enn vre pne for forskjellige meninger.

Nettopp derfor sa jeg ja, fordi jeg synes at mangfold av meninger er essensen til selvstendig tenkning.

Og jeg gjorde det helt klart at det ikke trengte prve og drite meg ut, men lytte skape en kritisk men adekvat dialog.

Resultatet ble vist p NRK i gr, se link her, og som jeg foruts har de klippet og limt i sin favr, men jeg synes selv at jeg fikk sagt noe av det jeg str for i allefall.

Jeg m legge til at jeg har ftt enormt mange hyggelige og stttende meldinger, og faktisk ingen negative denne gangen!

S jeg vet at stemmer som mine er viktige, og at mangfold, og "kjerringa-mot-strmmen" tankegang har en stor plass der ute!

S for dere som ikke har sett det, se p det og sett dere opp deres egen mening!

Ha en deilig dag!?.. sa kjerringa-mot-strmmen?.

se barnet

Med tre sm jenter tenker jeg nesten hver dag p hvor utrolig forskjellige de er!

De har s spesifike personligheter, de har s sterkt "jeg" og jeg tenker s mye p hvordan jeg skal forvalte disse personlighetene p en individuell mte uten forskjellsbehandle.




Det er en enorm utfordring, men uendelig spennende!

Jeg tenkte p dette i dag fordi vi har ftt en liten kattunge i hus.

Vi har en katt fra fr av, og Rosalind har et helt spesiellt forhold til dyr.

Hun er en liten energiklump, men ogs litt flaksete, litt vimsete og m hjelpes til finne roen og konsentrasjonen.

Men med dyr er det helt annerldes. Hun elsker dyr mer enn noe annet og fr hun et dyr i armene skifter hun nesten personlighet! Hun blir salig, rolig og lykkelig.

Det var en stor grunn til f en kattunge til, og ganske riktig. Rosalind steller, stuller, brer og leker med Esmeralda hele sin vkne tid hjemme, og smilet hun har rundt munnen gjr meg som mor lykkelig. Og hun blir generelt mer rolig.

Det jeg vil si er at det er s viktig se barnet, se dets personlighet, se dets sterke og svake sider. Hjelpe dem og bidra s man styrker deres styrker, nre opp under deres behov og sttte opp under deres "jeg".

Vi kan ikke forandre det grunnleggende "jeget" i barnet. Vi m hjelpe dem forme det s de blir sett og fler at den de er er et veldig verdifullt "jeg". Derfor prver jeg i min oppdragelse og ikke bare lene meg p ord, de er s alt for sm til alt det intelektuelle som er en selvflge for oss voksne, men prver gjennom handling utvikle dem.

Derfor blir barneoppdragelse ekstremt individuell, samtidig som den skal favne opp rundt et felleskap.

Indie-Lucia er et arbeidsjern, og har konsentrasjon som en sjakkspiller, s hun er det lett guide inn p en lek som krever mye handling, "arbeid", da er hun lykkelig og da kan hun holde p utrolig alene helt p egenhnd.

(denne tunge kjerren dro hun i 2 timer i Kristiansand dyrepark, vi kunne bare glemme hjelpe!)

Lily-Maxine liker ro rundt seg selv, og da tar jeg de to andre bort fra henne s hun kan leke, tegne e.l. i fred, og resultatet er da et hav unna det resutatet hun ville hatt uten den lille stunden for seg selv.

(Her lavde hun et kongleslott p stranden til prinsessene sine!)

Temaet er stort og uhndgripelig p mange mter men med enkle grep kan mye mer enn en skulle tro lses.

Jeg oppfordrer dere til tenke en kvalitet som er spesiellt for hvert enkelt barn, prve fremme denne kvaliteten. Ofte kan en da se at de sidene som kanskje ikke er s bra forsvinner litt fordi den gode kvaliteten fr stor nok plass og de andre blir litt glemt.

Aktivitetsdag for barna til en god sak!

Jeg fikk en mail avMedHumssom har en aksjonsdag p youngstorget idag!

Nedenfor kan dere lese hva de str for, og jeg synes dette er en veldig fin sak, og ikke minst morsom dag for barna vre med p!

Barna mine leker stadig vekk sykestue, bde p hverandre og p dukkene sine, og at de fr en dag som i dag kan vre bde morsomt og lrerrikt!

Lrdag 13. September arrangerer Medisinstudentenes Humanitraksjon (MedHum) bamsesykehus p Youngstorget fra kl. 12:00 til kl. 16:00. Bamsesykehuset er en tradisjon under MedHums aksjonsuke, der barn kan ta med seg "syke" bamser til Youngstorget hvor dyktige bamseleger (medisinstudenter) vil behandle dem for ting som kosesjokk og sommerfugler i magen.


Sykehuset vil best av en psykiatrisk og en kirurgisk avdeling, samt helsestasjon og akuttmottak. Rundt sykehuset vil det vre stand, kakesalg og bssebrere (selve sykehuset er gratis), og alle innsamlede midler er selvflgelig remerket rets prosjekt. P denne mten nsker vi skape mer oppmerksomhet rundt rets MedHum-prosjekt, og gi barn gode holdninger til humanitrt arbeid.

rets aksjon sttter Leger Uten Grensers prosjekt for forbedre mdre- og barnehelsen i Bo-distriktet i Sierra Leone. Barneddeligheten i landet er verdens hyeste; 1 av 5 barn dr fr de fyller 5 r. I tillegg dr 1 av 8 kvinner som en direkte konsekvens av et svangerskap. Leger Uten Grensers arbeid har vist store resultater; mdreddeligheten i omrdet har for eksempel sunket med hele 61 % sammenliknet med resten av landet.

MedHum har et nasjonalt ml om m samle inn 2,5 millioner kroner til Leger Uten Grenser i lpet av aksjonen. Hper du vil hjelpe oss med sttte verdens strste uavhengige og nytrale medisinske hjelpeorganisasjon!

Hadde vrt veldig koselig om dere ogs tok turen!

Vannkopper

Ja er det en barnesykdom som er oppe og vedtatt at barn skal igjennom, er det vannkopper.

Og n kom de til vrt hus ogs.

Med brask om bram!

Og jeg m si jeg er overrasket over hvor forskjellig den er p barna.

Rosalind p 4 1/2 fikk det frst. Mildt, ikke s mye kopper ,og nettene var litt klete men hun var i fin form p dagen.

Verre var det da Lily-maxine p 6 1/2 og Indie-Lucia 2 1/2 fikk det samtidig!

Lily-Maxine var dekket med kopper og i ett dgn var hun skikkelig drlig og klingen var verst! Og Indie-Lucia hadde konstant kle og ubehag. Til slutt var de helt utslitte?


Vi prvde alt!

S jeg tenkte at noen tips kunne jeg dele med dere som enda ikke har hatt dette i hus:




*Hvitvask

Jeg strk p hvitvask med bomullspads, strk og strk, det lindret mens jeg gjorde det. S i timesvis l de og ble strket med hvitvask.

*myk barne hrbrste

Det hjalp ogs stryke dem p ryggen med en veldig myk hrbrste. Jeg har en baby brste som kjennes som silke og det lindret ogs en del.

Har man ikke det kan man f.eks. bruke en myk sminkekost?!

*Trkerull dyppet i lunkent vann

Jeg tok ark med trkerull, fuktet det i lunkent/litt kaldt vann og la det over hele ryggen. Det virket ogs lindrende.

*Dusje

Lily-Maxine hadde s vondt at det eneste som hjalp var sitte i dusjen med vannet rennende nedover ryggen. Jeg tror hun dusjet 12 ganger den ene dagen, og hun var s sliten at hun sovnet der flere ganger!

*Zyrtec

Jeg er jo glad i naturmedisin og kjerringrd, men fikk anbefalt gi Lily-Maxine en 1/2 zyrtec for dempe klen. Det er ogs litt svndyssende s det hjalp litt. Indie-Lucia var for liten for Zyrtec.

NB! Viktig lese p pakken hvor mye/om man kan gi barna.

*sarong

Det blir for tett med dyne og klr s jeg la en tynn sarong over dem, det synes de var deilig.

*stryke stryke stryke

Ja som sagt s har jeg aldri strket de s mye p kroppen som da vannkoppene herjet som verst. hele natten l jeg og strk og strk, inneimellom hvitvask trkerull og dusj.

Men som jeg sa til dem, dette skal de aldri ha igjen s det er bare holde ut!

De var tapre, som barn gjerne er, og n er vi i Arendal, og kroppen renses av sj, sol og sommerglede.

Prikkete er de, men glade!

Ha fortsatt deilige sommerdager!

innlegg i Foreldre og Barn

For et r siden skrev jeg et innleg om bikinoverdel p barn. Det kan dere lese om her!




N fikk jeg en foresprsel fra bladet Foreldre og Barn, F&B, om jeg ville snakke litt mer om det, og det ville jeg jo!

Jeg er jo ualminnelig opptatt av at barn skal vre barn, og synes det er et superviktig tema!




S lp og kjp bladet som er ute for salg n!

En annen blogger, mammatilmichelle er ogs med i artikkelen og hun fronter det motsatte av meg.

S les da dere og gjr opp deres egen mening!

Jeg diskuterer gjerne med dere her p bloggen!




Ha deilige dager i sommervarmen, men for guds skyld la de ste sm lpe rundt uten presset av skulle vre strre enn de er!




Rekonvalesens for barna= VIKTIG!




Jeg har tre sm piker, de er sterke og sunne, men de blir syke lell.

Forkjlelse, streptokokker, re-vondt, og omgangssyke.

De fr alle sitt?i tur og orden.

Vi foreldre er flinke til behandle og pleie dem mens de er syke. Stort sett med disse ufarlige sykdommene vet vi hva vi skal gjre, og de gr ganske fort over.

Det jeg ser rundt meg som en tendens er at vi ikke s godt kjenner til REKONVALESENSTIDEN.

Det er hviletiden etter en sykdomsperiode, og her er vi ved kjernen vi ofte hopper over:

HVILEPERIODE ETTER SYKDOM.




Blir barna "friske" sender vi dem straks tilbake til skole/barnehage etc?.uten tenke p at den tiden rett etter en sykdom er srdeles viktig, det er da kroppen bygger seg opp igjen, finner krefter og fr immunforsvaret p plass.

Sender vi de for raskt tilbake til deres "normale hverdag", kan de lett f tilbakefall eller andre sykdommer, rett og slett fordi kroppen ikke er tilbake til "normalen".

Selv om sykdommen er ute av kroppen, har det vrt en anstrengelse for barnet og det trenger tid, hvile og fortsatt pleie en tid fremover.

I det Store medisinske leksikonet str det flgende:

rekonvalesens

UTTALE
rekonvalesˈens
ETYMOLOGI
av re- og lat.convalescere,'komme til krefter'

Rekonvalesens, hvileperiode etter en sykdom fr pasienten igjen tar opp sin normale aktivitet. Tidligere var rekonvalesens i form av ren hvile vanligere enn i dag. N oppfordres pasienter til vre mer aktive ogs i en rekonvalesensfase. Se ogsrekonvalesenthjem.

Her mener jeg vi fr det svaret vi trenger i dagens samfunn.
Vi slumser/hopper over rekonvalesenstiden, men til hvilken nytte, og for hvem?
Definitivt gjr vi ikke dette til barnets beste.
Samfunnet legger ikke akkurat opp til at syke barn skal f den pleien og omsorgen de trenger fra mor og far.
vre borte fra jobb, tape penger, ikke vre profesjonell nok for arbeidsgiver er fler av mange grunner, men i bunn ligger det samfunns-konomiske udyret og kiler oss i nakken.
Samfunnet nsker ikke sykdom, punktum. Det er ikke lnnsomt for samfunnet.
Derfor pumper de oss med medisiner, vaksiner og quick-fixes for holde oss s" friske" som mulig.
Desverre gjr vi ogs dette mot vre barn.
Og hva skjer da?
Spr dere meg har jeg en klar mening om dette.
Vi gjr disse sm individene svakere og svakere og mindre resistente mot all slags sykdom, fordi de ikke fr lov til hvile hele sykdomsperioden, alts de blir frarvet sin rekonvalesens og blir derfor mer disponible for alle sykdommer, og p lang sikt fr kroppene drligere immunforsvar, og blir drligere til hele seg selv uten medisiner.


Jeg fikk kjenne dette p kroppen i vinter da Indie-Lucia p 2 r fikk RS virus.
Hun var p ullevl 3 dgn, fikk oksygen, og da vi kom hjem virket hun frisk og rask etter en uke.
Jeg sendte henne i parken??.idiot som jeg var?..Hun fikk skikkelig tilbakefall, med hoste hoste hoste, og ble hjemme i to uker til. Denne gangen ville jeg ikke slumse med rekonvalesensen.
Den siste uken hjemme var hun frisk som bare det, men jeg merket at hun fremdeles var litt avkreftet og holdt henne hjemme.
Da, endelig var hun frisk, alts etter 1 mnd!
Selvflgelig trenger ikke rekonvalesensen vre s lenge, det er jo helt individuellt for hvert barn, og i forhold til sykdommen de har hatt.
Men det er utrolig viktig at vi gir dem rekonvalesenstiden, gir dem ro og omsorg, og ikke gir etter for samfunnspresset.
Jeg prver ta barnas tid tilbake, la dem vokse opp i sitt tempo, la dem f den hvile og pleie de s absolutt fortjener. Hper dere tenker litt p dette og er villige til vre hjemme de ekstra dagene med barna, som p lang sikt tjener oss alle, ogs samfunns-konomien!



5-ringer i skolen



Hjelp!

Hrte p dagsnytt atten at Hyre pner for senke skolestart til 5 r!

Heldigvis var motdebattanten fra Krf en smarting men det var sjokkerende argumentasjon fra Hyre.

Jeg som kjemper for barns rett til fri lek, at de skal f lov til vre barn og bare det.

Jeg som kjemper for at barns kreativitet og nyskjerrighet er kjernen til lrelyst senere.

Jeg som kjemper for at den lille stakket stunden vi er bekymringslse lykkelige individer sett i et generellt perspektiv, nemlig som barn, skal holdes hellig.

Jeg som kjemper for barns rett til f tilrettelagt en barndom som er aldersadekvat og ikke samfunns-konomisk rettet.

Jeg som kjemper for at familier skal lytte til seg selv og sine egne tanker, flelser og behov, og ikke samfunnets.

Jeg som kjemper for trygghet, tilknytning og en rolig hverdag.

Jeg som kjemper for at barna skal holdes s lenge som mulig utenfor stress-samfunnet.

Jeg som kjemper for at barn ikke trenger barnehage fr de er tre r.

Jeg som kjemper for begrense barns verdensbilde i forhold til alder.

......Jeg ble mildt sagt paff av denne informasjonen.

Og med argumentasjon fra Hyre at det ikke er noen motsetning mellom strukturert lring og fri lek....ja da tenkte jeg mitt.

Vi skal leve de fleste av vre r her p jorden i struktur, under forventningspress, ambisjoner, og ansvar...s hvorfor introduserer den delen av livet til barna fr det er ndvendig?

Jeg legger ved dagens debatt p Dagsnytt Atten s fr dere sette dere opp deres egen mening.

http://radio.nrk.no/serie/dagsnytt-atten/nmag03001814/27-01-2014#t=25m52s

Jeg er i allefall : HELT IMOT!

Jeg synes at 6-ringene ogs burde vre holdt utenfor skolesystemet, men er glad for at vi velger Steinerskolen.

De er i allefall fokusert p barnet og driver aldersadekvat undervisning, ikke kun samfunnsstyrt. Likevel holder de seg innfor de rammer staten krever for drive en skole.

(Mer om dette i et senere innlegg)

S det var dagens tanker!

God kveld alle sammen

Refleksjoner i det nye ret!

Nytt r og nye vinnermuligheter!

Jeg gr dette ret spent i mte, ser tilbake og tenker at ret som gikk var et av de mest utfordrene r jeg har hatt som mor.

Barna har blitt 2-4 og 6 r, og alles personlighet har tatt kvantesprang dette ret.



Lily-Maxine p 6 har blitt skolejente, og har transformert fra vre liten pike, til skole-pike. Hun har forandret tankesett, holdninger og vremte s brtt at selv om jeg har rukket flge det hele er det helt nytt og spennende for meg som mor. Hun viser at hun deltar p en annen mte i familiekonstulasjonen, hun tar ansvar uten bli bedt om det, hun deltar i samtalen med egne refleksjoner, egne meninger og med en nyskjerrighet som er pen men likevel begrenset. Hun er empatisk til oss voksne og skjnner grensesetting og beskjeder p en mer moden mte, samtidig som hun gjr opprr, protesterer og er vrang. En sunn ballanse i mine yne, men det koker ned til at jeg fler at hun dette halvret har ftt en ny trygghet i seg selv, kjenner p sin egen mestring mer bevisst enn fr og har en ro til omverdenen som jeg gjerne skulle hatt litt mer av. Kanskje ved observere henne at jeg lrer noe?



Rosalind p 4, "loppa", som jeg kaller henner, gr to skritt s m hun bare hoppe og sprette litt. Hun bobler av energi, latter og livskrefter, samtidig som hun er den sarteste av alle tre. Hun gr fra lykke til avgrunn p et tiendels sekund, og man vet aldri nr. Men hadde det vrt opp til henne hadde hun ledd, hoppet og vrt lykkelig dagen lang....Men hun erfarer smertefullt at omverdenen ikke alltid gjr det s lett for henne. Hun kjenner ogs p at hun har et enormt behov for bli tatt p alvor. At det hun sier, det hun vil, og det hun gjr, legger hun sjelen sin i og hvis vi amputerer henne p noen mte reagerer hun voldsomt! Overhodet ikke rasjonellt. Det er til tider ganske energi tappende prve og mte hennes krav/nsker til hvordan verdensbilde skal se ut. Men jeg liker hennes tffe fremtoning fordi jeg vet og ser den lille sarte vidunderlige jenta bak det hele. Hun utfordrer vr rolle som foeldre og nr sant skal sies har hun rett. Er ikke vi voksne konsekvente og tydelige fr vi vrt pass pskrevet av henne. Hun brer flelsene utenp kroppen, og er vi flinke til guide, lrer hun fort nok ut hvordan hun skal finne likevekt i seg selv. (Hun er fdt i vektens tegn.) Hun snakker aldri om morgendagen, hun sier alltid: etterp nr vi str opp!....Snakk om levet i nuet!



Indie-Lucia p 2 "is a hard nut to crack"....Hun har blitt s stor s fort, har utviklet et enormt ordforrd, har vilje av stl, hjerte av gull og det er ingen som gir deg mer koss, kyss og kjrlighet enn den lille piken. Men det er heller ingen som utfordrer vr tlmodighet til de grader som henne. Hun smeller i drer i sinne, hun kler av seg i stedet for p seg, hun vrler og raser som en sret okse nr verden gr henne imot. Samtidig som hun er s full av humor, rampestreker og godhet at vi flere ganger i lpet av en dag ikke vet om vi skal le eller grte. Hun er i mine yne for vken, for klok for sin alder, vet for mye om sosiale kodekser, som igjen gjr at hun tvinner oss rundt lillefingeren. Det er ikke lett st i mot det sjarmtrollet samtidig som vi konstant m stramme tylene. Hun utfordrer mine morskrefter konstant samtidig som hun er uimotselig.....Hun elsker at familien er samlet, at vi leker alle sammen, g rundt juletreet kunne hun gjort i timesvis, og ler alle av henne er hun i sitt ess!

S fjorret var et vidunderlig utfordrene r, og jeg har brettet opp ermene og venter p hva som skal komme i det nye ret.

Jeg begynner n se helheten med ha tre barn, deres posisjon i sskenflokken. Hvor forskjellig de m oppdras innenfor samme rammer og hvor mye plassering i sskenflokken faktisk farver dem. For det er klart rivalisering p mange niver nr tre barn skal hres, sees og vokse i seg selv.

Jeg er her for dem, jeg skal guide s godt jeg kan, jeg skal prve favne rundt deres forventninger til livet og jeg skal alltid prve mitt beste la dem vre den de er, der de str i livet.

Godt nytt r til alle dere!

Og del gjerne erfaringer her p bloggen om ssken, rivalisering, og andre opplevelser dere har med/om barna.

Hvorfor fr vi barn?



En venninne av meg fortalte noe avskrekkende forleden:

I nabohuset har et par tre barn, en 5 ring og tvillinger p ett.

Hver dag 0530 skrus tven p....

0715 er de ute av huset alle sammen

1730 kommer de hjem. tven skrus p

I helgen str tven p absolutt hele dagen!!!!

Og barna er ikke ute!

Jeg vet jeg stiller meg for hugg nr jeg spr: Hva skal vi med barn?

Hvorfor tar vi det enormt store valget f barn?

Fordi det er en del av voksenlivet?

Fordi tanken er romantisk?

Fordi vi har genuint nske om formere oss?

Fordi det bare ble snn?

Fordi samfunnet rundt oss sier at f barn er fantastisk?

Ja hvorfor egentlig?



Mange fr barn p barns premisser. De fr barn og gjr det som kreves nr man tar et slikt enormt stort valg. re vre dem for det!

Men mange, i mine yne fr barn p egne premisser....og da skurrer det i mine rer.

Det f barn er ikke s enkelt som jeg fler tendensen er flere steder i samfunnet idag.

f barn er kanskje det aller strste valget vi tar i livet!

Selv om det er et valg de fleste av oss tar, og slik har det vrt siden tidenes morgen....synes jeg at tanken og intensjonen rundt det valget fr for lite fokus.

Barna blir en del av "pakka" for et fullverdig liv.

De fr ikke sin egen nisje der de og bare de blir satt i hysetet og fr frste prioritet.

Vi snakker s mye om oppdragelse, bra barnehage, bra skole osv.....Men nr er det noen som gir barna stemmen som sier: Vi vil ikke bli oppdratt av barnehage og skole, vi vil ha mamma og pappa!

Foreldrene har hovedomsorgen for barna som det s pent heter...hvorfor lukker vi da ynene for det som mer og mer blir en sannhet at barnehage og skole har hovedomsorgen for barna vre.

Som eksempelet over virker det jo som foreldrene "lner" barna inneimellom, men resten av tiden "bor" de i barnehagen og p skolen.

Jeg fr vondt i hjertet og dirrer av harme p samme tid.

Samfunnet har strukket det for langt!



De har n "bearbeidet" smbarnsfamilier til vre overbevist at man klarer vre supermennesker; sjonglere superkarriere, foreldrerollen og parforhold-rollen p strak arm!

Og det er ikke den hele og fulle sannhet.

De sier at alt dette lar seg gjre for samfunnet er bygget opp slik, gjennom likestilling, gode sosiale lsninger osv osv.....

Det er s provoserende, for de som definitivt ikke har vrt med p denne "supre moderne tilretteleggingen" og som blir tapende part er barna!

Jeg m lufte noen ventiler n, for jeg ser at neglisjering, det jeg kaller neglisjering av barn, fr mer og mer aksept i samfunnet!

Da er jeg tilbake til at vi fr ikke barn p barnas premisser men p vre egne, og det gir ikke barna den plassen og respekten de fortjener!

For samfunnet, for konomien, lnner det seg oppdra barn p denne mten, men her har vi helt glemt den stille stemmen, stemmen som ikke kan gjre seg hrt, men som kan fles og sees, barnas stemme, barnas behov.....

Jeg vil ogs ppeke at vi lever i et samfunn hvor individet, individualitet og selvrealisering fr utrolig mye fokus, det fr mye positiv feedback og vi blir oppmuntret til denne type livsfrsel. Og det er absolutt noe bra i det, men bare hvis vi ser hvor grensen for individualitet gr!

Vi m skjnne at alt har sin tid, vi skal leve gjennom mange epoker i livet vrt, og selvrealisering p et hyt niv er ikke mulig med sm barn i huset spr du meg. Da m vi vre s selvstendige at vi klarer sette oss selv litt p sidelinjen, kalle en spade for en spade, arbeide for en sammenspleiset familie, og finne lommer til vre karriere- menneske, kjrester og alt det vi nsker fra voksenverdenen.

Det har kostet meg mye ta de valgene jeg har tatt, men livet er langt, og jeg vil ikke vre i den gruppen som sier nr jeg blir eldre: jeg angrer p at jeg ikke var mer sammen med barna, jeg angrer p at jeg ikke evnet se hvor mye barna og oppdragelsen egentlig krevet av meg og at jeg overs dette.

Tenk hvis barna hadde en intellektuell stemme fra de var sm, da hadde vi ftt s rene flagret!

S gi barna litt ekstra kos idag, ta en pust i bakken og spr deg selv hvordan du egentlig vil leve, hvordan du egentlig vil vre som oppdrager, og glem hva som er normalen, hva andre gjr og sier.....Lykke til med den selvstendige tanken!




Leggerutiner

Jeg fikk sprsml her p bloggen om skirve om leggerutiner.

Det er jo ganske omfattende da jeg har tre barn, og hver alder har sitt.

Jeg skriver litt hvordan jeg gjr det pr dags dato, og s et ekstra lite avsnitt for de minste...0-1r.

LEGGING:

Jeg legger dem samtidig!

Og det har jeg tenkt til fortette med s lenge det lar seg gjre. Det er kos for dem, og er absolutt det letteste for meg.

N er det jo slik at jeg har tre barn, 2,4,5....og som situasjonen er n, og det som fungerer best, (det siste ret) er at alle tre blir stelt, lagt og sunget for samtidig.

De sover alle p samme rom, de to eldste sover sammen i en 1,20cm seng, nederste delen av en kyeseng, og om en stund skal eldste ligge verst og de to minste nederst.

Selv om vi hadde hatt strre plass vil jeg at de skal sove sammen, det gir dem en ekstra trygghet, og de tler mer av lyder, brk, og grt, for de er s vant til det! Jeg personlig kan ikke tenke meg la dem sove hver for seg, nr vi er voksne er jo det et av vre sterkeste nsker, dele seng med noen, det ligger i vr natur ikke ville vre alene, (selvflgelig m unntak), og hvorfor skal vi lre/venne barna til denne ensomheten?

Det sprs nr vi legger oss om jeg leser litt eller ei, der har vi ingen fast rutine enda, det skyldes ogs aldersforskjellen og da er det viktigere for meg at vi alle samles til kvelden rundt sanger og kos.

Men leser man for dem er det veldig hyggelig ha en fast bok man leser nr de er helt sm.

Denne boken leste jeg for eldstemann de to frste rene, og hun elsket den. Nr de blir eldre liker de mer variasjon, men ogs da er det deilig ha lik avslutning. Barn elsker som sagt rutiner og forutsigbarhet. Det gir likhetstegn til trygghet!


Da sitter jeg i sengen med alle tre, og synger mange sanger. Jeg begynner og slutter alltid med de samme sangene, men de andre varierer litt med rstid og sanger de er ekstra glad i ien periode.

De to eldste har god soverytme og sovner nr jeg synger for dem. 2-ringen er litt opp og ned, noen ganger sovner hun lett, andre ganger trenger hun litt ekstra, da sitter jeg gjerne litt ved sengen hennes, koser litt. Jeg snakker ikke til henne, bare sitter der.

Hun sluttet med smokken for et halvt r siden, men fr litt melk blandet m vann p flaske. Hun vil gjerne ha litt ekstra nr den er tom, og det er ofte da hun slr seg helt til ro.

Vkner hun p natten, noe hun stadigvekk gjr, gir jeg en slunk til.....og ja, jeg innrmmer at hun p dette tidspunktet er litt bortskjemt, og ikke trenger det, og det frer ogs til at jeg m skifte bleien om natten.

S der har jeg siste rest av byg fr jeg fler at alle har soverutinene p plass.

Ja jeg vil si med erfaring fra tre smttiser at fr de fyller to er det vankelig ha en rutine som fungerer fullt og helt.

Rytmen er der, og det er aldri protester nr stell begynner, de er faktisk ikke problematiske p dette omrde. De sier ikke at de ikke vil legge seg, noen ganger er de selvflgelig midt i en lek og vil gjerne leke litt til, men nr de er stellt og jeg synger er de alltid fornyde og trette.

Som barn flest kommer de ofte inn til oss i lpet av natten, morgenen, og vi avviser dem aldri, aldri!

Trangt blir det og noen ganger gr jeg og legger meg i deres seng, men jeg sier aldri nei nr de kommer. Avvisning her frer bare til mer urolige netter og mer nattevandring.

Denne vandringen til oss foreldre er ogs bare et stille forsk p litt ekstra kos, litt ekstra trygghet.

Det er ogs noen ganger at jeg lfter 2-ringen over i vr seng hvis hun er veldig urolig og grter, og melken ikke hjelper.

Man m gjre deres egen seng til et deilig sted vre! Fler de det som et sted de blir forlatt og ikke hrt hvis de roper, gjr vi sengen til deres fiende, og da har vi det gende.

Og til dags dato, har jeg aldri lagt dem hvor vi er sinte p hverandre. Jeg gr aldri fra dem fr de er rolige og fornyde, noen ganger krever det selvflgelig at jeg m g litt inn og ut hvis en slr seg vrang, men jeg forlater dem ikke for siste gang og er sint.

Det er en gylden leveregel som jeg mener man ogs trenger i et ekteskap/parforhold.

Vi har alle lagt oss sinte eller lei oss, og i mine yne er det tortur! Det tar evigheter fr jeg personlig sovner, og svnen blir sjelden god.

Jeg vil ogs si jeg er streng rundt leggingen. Nr jeg synger er det slutt p snakking, lek og andre distraksjoner, da skal det vre ro. Dette har jeg faktisk alltid vrt konsekvent p, og kanskje det har hjulpet til at de i dag sovner lett og fort.....vet ikke.....

En siste ting. Jeg mener det viktig utforme sengen til et hyggelig sted, et estetisk og rolig sted.Jjeg brukte himling p alle sengene de sov i som sm, og den yngste har fortsatt himling. (Det avgrenser rommet, og sengen blir en liten oase for seg selv.)Sengety og det de omgir seg med, m gi ro og harmoni, s derfor er jeg ganske "picky" p hva slags sengety jeg bruker. Har faktisk sydd en del selv, liker duse farger med noen sm blomster e.l. ikke noe prangende mnstre eller sterke farger. S det er viktig at der de ligger, er et hyggelig sted, et sted som inviterer til ro og svn.

STELLING:

Stort sett steller vi p badet, men der gjr jeg faktisk litt unntak, og de funker!

Hvis de feks hopper i sengen, (ja her i huset er akrobatikk lov)....ber jeg dem kle av seg alle klrne s kan de hoppe litt til.

Jeg kommer da ofte m vaskekluten og vasker dem der de er, ogs tannpuss p den mten.

Da blir det litt "give- and-take", og nr jeg da sier at vi skal hoppe i kya, byr det sjelden p problemer.

Det er viktig m stellerutiner, men ikke ndvendigvis stedet det skjer. Det har i allefall gtt fint her i huset. Rutinene er de samme hver kveld og de gjennomfres! med litt hopp og sprett inneimellom skal jeg innrmme. Tenker at rundt gjreml som gjres hver dag og alltid, kan man ha litt "slack" s det ikke bare blir den kjedelige rutinen det jo faktisk er!

0-1r

Ikke forvent "rutiner" nr de er s sm, eller for sidet snn, plutselig kan du fle at en rutine funker, for s bli skuffet etter noen dager, eller uker.

Svnmnsteret nr de er s sm er s foranderlig og skiftelig. Det skyldes overhodet ikke at dere som foreldre ikke er flinke nok til tilrettelegge for gode rutiner men at det skjer s mye med kroppen, fysisk og psykisk, og ikke minst de vil benytte enhver vken anledning til f vr oppmerksomhet, helst ogs fysisk. Kos kos kos!

Man kan godt legge opp en slags rutine, legge dem for kvelden osv...men min erfaring er at jeg gjr meg selv en bjrnetjensete. De er p en mte veldig" selvstendige" i meningene og behovene sine dette frste ret, det fortvilende er at de kan kan kommunisere med grt!

S selv om en legger til rette for en rutine, som er bra, m man ikke fortvile eller tenke at noe er galt hvis de sm ikke flger disse.

S leggerutiner blir det s som s med det frste ret, alle mine tre har sovet godt nr de har sovet, men ingen har sovet gjennom natten. Jeg har heller ikke lagt opp til at de skal "lre" seg sove gjennom natten, jeg har valgt at deres uttrykk for et nske, m jeg prve innfri.

Ofte skal det ikke mer til enn lfte dem opp fra sin seng og over i din egen. kroppskontakt lindrer det meste. Puppen/flaske i denne tiden er ogs selvflgelig en viktig faktor.

(Jeg har skrevet om samsoving tidligere hvis dere vil )

Hper dette gir noen ideer eller bekreftelser der ute.

Mange sier jeg er for snill med barna nr det gjelder natterutiner, og ja jeg skal innrmme at jeg ikke er s god p barnegrt og skjemmer dem litt bort, men nr det er sagt, skal jeg ogs legge til at barna sover generelt veldig godt, hjemme, nr vi er borte, eller hvis de sover over hos mormor, s der ligger svaret mitt. Jeg mister litt nattesvn, jeg gir dem den tryggheten de ber om, og n ser jeg at det betaler seg.

God natt til alle ste sm barn, og til alle foreldre!

Supermama yes/no?

Vi bruker ordet supermamma ofte...

Hva er egentlig en supermamma?

Her synes jeg det er en del misforstelser og vil snakke litt om det.

Jeg fr ofte hre av venninder at jeg er supermamma

Fordi jeg har valgt vre hjemme med barna, fordi jeg lager mat alltid fra scratch, fordi jeg er s mye sammen med barna, fordi jeg velger kjre byen rundt fordi jeg vil de skal g i steiner-barnehage og steinerskole, fordi jeg bor i 4 etage uten heis, fordi jeg klarer vre alene uten hjelp med barna nr Stig henrik til tider jobber borte....fordi....fordi

Men det i seg selv er jo ikke vre supermamma! vre supermamma er heller ikke:

  • vre supermamma er ikke velge kvantitativ tid med barna.
  • vre supermamma er ikke legge til rette for rti aktiviteter for barna.
  • vre supermamma er ikke overrse dem med materielle goder, leker og elektronikk.
  • vre supermamma er ikke overstimulere dem, sammen med dem, eller overlatt til seg selv.
  • vre supermamma er ikke tilrettelegge fra A- lek og fritid.
  • vre supermamma er ikke gjre alt for barna, pkledning, rydding, bring osv..

Man tenker at jo mer tid man gir barna, jo bedre.

Men det er forskjell p kvantitativ tid sammen og kvalitets kvantitetstid sammen! Stor forskjell!

Og her mener jeg mange av oss bommer tidt og ofte.

Ja vi skal vre masse sammen med barna, men det betyr ikke ndvendigvis "gjre" noe sammen, noe organisert.

Hverdagen er den vi har mest av, la oss finne ro i den hverdagen, la oss vre mest mulig sammen uten tilrettelegge denne tiden.

Vi m vre gode forbilder for barna, og lrer vi dem tidlig at all morro er den som er tilrettelagt og organisert vil de fort ikke kjenne til noe annet, og deres egen fantasi og kreativitet vil forsvinne.

For meg med tre sm, m jeg legge alle krefter inn for at de skal trives i hjemmet, trives med det de har av leker, oppmuntre til bruke fantasien til utvikle horisonten for hva som er lek!

De er i seg selv enormt gode til det, med i dagens skjerm og ferdig-leker hverdag blekner fort de innebygde kvaliteter barn har.

Jeg er ikke perfekt, vi har tv, men jeg prver alt jeg kan begrense det......gr de p tomgang kan de lett sprre om de kan se tv, da prver jeg sette i gang en ny lek, og veldig ofte funker det!

Jeg kan ikke leke sammen med dem det meste av tiden, men jeg er der! Gjr det jeg m av huslige gjreml, matlaging osv...men noen ganger slenger jeg meg p sofaen med en bok mens de leker rundt meg. Det gr det ogs....fordi de vet at jeg alltid er der, og ikke trenger hige etter oppmerksomheten min.

Selvflgelig er de mer krevende noen dager enn andre dager, men jeg er veldig konsekvent p oppfordre dem til egen lek.

De er tre sstre, og de m skjnne hvilken ressurs de har i hverandre, og lre seg bruke hverandre, samarbeide og ta hensyn til hverandre.

Barn opplever nok med skole, barnehage osv....resten av dagen trenger de hvile og rolig lek, fri lek. (Husk at jeg snakker om sm barn, 0-6/7 r)

Alt som er arrangert og tilrettelagt gir ubevisst et krav om prestasjon, om det er idrett, musikk e.l. og kan virke utmattende p barn. De vil tilfredstille oss, ikke seg selv. S bevisste er de ikke enda.

(N er jeg ikke s kategorisk at jeg tror all aktivitet etter barnehage og skole er feil, men en skal vre veldig forsiktig med det og virkelig se om det gjr barnet godt elller sliter det ut. Det er vr oppgave ikke deres. De har nok lyst, for de kjenner ikke sine egne begrensninger, de m vi kjenne for dem)

S en supermamma spr du meg er:

  • En som har mye tid med barna sine.
  • En som oppfordrer til egen lek. Fri lek
  • En som respekterer barns behov for bearbeide og fordye hverdagen.
  • En som hjelper barna til mest mulig ro i hverdagen.
  • En som klarer ikke ha for mye leker tilgjengelig, men har leker som man kan bruke til mye forskjellig, feks. stoffer, utkledningsty, klosser,og at en del mbler kan brukes i lek til bygge hus, bt osv....
  • En som ser og lytter til barna, ogs det de ikke sier, ikke viser.
  • En som gir enormt med trygghet og kjrlighet, uansett, alltid.
  • En som srger for at barnet har forutsigbarhet og konsekvens i hverdagen.
  • En som er tydelig, rettferdig og individuell med hvert enkelt barn.
  • En som setter tlmodighet i hysetet nr de er sm...
  • En som lar dem vre med p det en selv gjr, selv det tar litt lengre tid, matlaging, klesvask osv....
  • En som oppmuntrer dem til bidra til familiesymbiosen, alt etter hvilken alder de er i.

Vi har alle en vei g.Jeg trkker min sti med langsomme prvende skritt, men ogs raske ugjennomtenkte sdan, men det viktigste for min del er at jeg ser jeg kan blir bedre, ser at jeg kan slappe av litt her, stramme inn litt der. Jeg ser at utfordringene endrer seg fortere enn jeg klarer ense, men jeg henger meg p. Jeg ser at like mye som jeg trenger en pust i bakken trenger barna det! Jeg nsker s sterkt at de skal bli trygge og sterke individer med integritet og rak rygg at alt arbeidet jeg legger inn n fr mening og gir i seg selv energi til fortsette.

S til alle mammaer som tror/vet/nsker at de er en supermamma......Finn det i deg selv som gjr detg til en supermamma!

Husk: Det er like umulig vre supermamma 24/7 som det er vre lykkelig 24/7!!!!

Vi kan bare gjre s godt vi kan.......og litt til!

Litt ekstra tlmodighet her, litt ekstra innsats der.....som krydre suppa s den fr det lille ekstra i smaken.....Vi kan alltid gjre mer, men viktigere vi kan vre enda bedre til vre her og n! Ikke jage mot et ml der fremme, ikke stresse mot resultater en ikke vet nr en nr.

God ettermiddag alle sammen!

Savne Pappa......

Lily-Maxine er 5 1/2 r......og hun begynner n kjenne p, og utrykke savn.

Det er en stor sjokkartet opplevelse i den lille kroppen.

Hun kjenner det fysisk, hun kjenner det psykisk, og hun kan sette ord p det!

Forleden kveld kom hun inn til meg p kjkkenet etter at hun hadde lagt seg, stille grtende og sa at hun savner pappa. Jeg tok henne p fanget og sa at det skjnte jeg godt, jeg savner ham og, og han savner oss. Det er snn det er nr noen man er glad i er lenge borte, s savner man.

Hun uttrykker ikke noe mer, sier ikke noe om at hun skulle nske hun kunne snakke med ham p telefon eller noe, bare at hun skulle nske han bare kunne jobbe snn at han kunne vre hjemme. Jeg stttet alle hennes tanker og forklarte enkelt at han gjr alt han kan for ikke jobbe borte, men at noen ganger m han det.

Jeg snudde samtalen over til hvor mye morro vi skulle gjre fr han kommer hjem og at det ikke er s veldig lenge til han kommer. S fortsatte hun med snakke om andre ting, og da jeg bar henne til sengen, sa hun: "Se mamma, det hjelper snakke, for n glemte jeg helt savne pappa!"

Det blr jo i hjertet mitt nr hun er lei seg, samtidig som jeg er stolt for oppleve alle skrittene hun tar, dette var enda et; sette ord p noe hun fler, en sannhet for henne som ogs stemmer overens med det vre bevisst som menneske, noe hun ikke er klar over at vokser inni henne, en bevissthet om seg selv, og det en fler og tenker.

ringe, eller bruke skype nr Stig Henrik er borte har jeg ingen god erfaring med, de blir glade med en gang de hrer stemmen hans, men nr de ikke kan se ham eller ta p ham, blir de fort lei seg og hensikten er borte.

Vi snakker masse om ham, jeg snakker selvflgelig med ham hver dag men vi unngr det for jentene.

Noen har sikkert bedre erfaring med dette, men jeg m si at i de seks rene jeg har hatt barn, har jeg aldri opplevd at det gleder barna noe "se" Stig Henrik eller snakke med ham.

Det er som gi dem en gulrot de aldri kan n...og den skuffelsen er mye strre enn det evt savnet de har som de kjenner, men ikke helt klarer uttrykke.

savne skal man heller ikke ndvendigvis se p som noe negativt, savne kan vre en god ting, som voksen vet vi at det ofte forsterker det vi fler for de vi er glade i, pner ynene vre hvis vi er i tvil og gleden ved gjensynet er ofte verdt savnet.

Men nr det er sagt, mener jeg at barn fra 0-1 r ikke burde bli utsatt for at hovedomsorgsperson, oftest mor, forsvinner fra barnet mer enn noen timer om gangen. De er helt avhengige av nrheten og tryggheten, og selv om de ikke har noe begrep om tid, eller vet hva savn er, gjr det noe med urinnstinktet i dem at mor/far ikke er til stede nr de uttrykker dette behovet p sin mte, grt. Selv om de er i de beste hender er ikke det "bra" nok for den lille. Bare det biologien sier er det eneste riktige: Mor og far.......og etter min mening er mor den aller nrmeste,....Det mener jeg ogs er biologi og fakta fra naturen side.

S vi savner her i huset, vi savner pappa, mann og det vre to voksne....men vi holder koken! Vi kaller oss jenteklubben og nr er vi halvveis i "ventetiden", eller gressenketiden som jeg kaller den og sukker.....

Gressenken finner styrke!

vre alene med tre sm over s lang tid som tre uker har sine utfordringer.

Ikke bare at jeg er alene om logistikk, kjring henting, matlaging, stell osv......Det er det at jeg har "Ansvaret"!

Og jeg skal rlig innrmme at noen kvelder ligger jeg tenker: Tenk jeg er helt alene med de tre sm, jeg alene har ansvaret, tenk om det skjer noe?

Jeg kan noen ganger ligge tenke negative tanker, som at noen bryter seg inn, at jeg fr et illebefinnende osv....totalt ukonstruktive tanker og en ting har jeg tvunget meg selv til lre:

skyve de tankene vekk, vekk, langt vekk!

Hva skal jeg med de? Jeg trenger ikke hypotetiske krisesituasjoner opp alt det andre jeg har tenke p i hverdagen.

Men det er en kjennsgjerning at pkjenningen psykisk nr en fler at alt er litt tungrodd og man fler seg veldig alene, er ganske utfordrende og nesten daglig tar jeg sm oppgjr med meg selv.

Jeg tenker positivt av natur og jeg maner frem psykiske s vel som fysiske krefter til finne den lyse og livgivende veien i hverdagen som er s full, s full av barn, oppdragelse, praktiske gjreml men ogs av alle gledene hver dag tross alt inneholder.

Man smiler hver dag til barna, man smiler hver dag av barna, man fr smil hver dag av barna.....av voksne er det ingen selvflge at man fr et smil hver dag, hele uken, hele ret......alltid!

Bygger man et luft-lykkeslott av alle smilene, blir det det vakreste og mest opplftende syn en kan tenke seg!

S!

Jeg fant krefter i dag hvor jeg flte meg forkjlet, tett og lite "barnevennlig"....og dro til Sognsvann med avispapir, plse, lompe og kakao p termos, skinnfell til sitte p og rosiner til "bensin" nr trette ftter begynner protestere.

Vi kom opp dit i strlende solskinn, sanket kvist og lagde bl!

Jeg mtte tenke: Klapp deg selv p skulderen mor, du klarte det!......Barna sier ikke hvor takknemlige de er men de viser det, de nyter naturen, svaberg, vann og ender, de gjenspeiler sitt indre der de ballanserer konsentrert p steiner i vannkanten, og hele dem, kropp og sinn er i ett med omgivelsene....De er lykkelige!....Hverdagslykkelige....hverdagslykke for amor.

Hva tenker de p?

f barnet i tale, f barnet til snakke om seg selv, om flelser, opplevelser, frustrasjoner, gleder og ting de undres over.....ja det kan for oss foreldre ofte vre en gte.

Min eldste er 5 1/2 r....og jeg ser at hun tenker, ser at hun undres, ser at hun er brer av et fullt pent flelsesregister, likevel spr jeg:

Hva tenker hun p n?

Ja hva tenker de sm barna p?

Ved stille direkte sprsml fr man sjelden svar, feks: Hvordan har du hatt det idag?....svaret: fint!.....

Jeg fler at det er ofte i helt andre sammenhenger de plutselig kan si noe som de undres over eller som de har opplevd, p godt og vondt.

En kan ikke sette seg ned nr det passer en selv forvente at de skal fortelle fra hjerte alt som bor der av smtt og stort.

Vi m vre tlmodige med de sm!

Se p dem, studere dem, og starter de en samtale kan en invitere til fortsettelsen, men sprsml er heller ikke da en god ide`.

Det er bedre svare med undring, la dem gi fortsettelsen av svaret.

snakke dem etter munnen eller gi svar for dem for fort og for ofte gjr bare at de ikke tenker selv, men venner seg til at vi blir en forlengelse av deres tunge.

Nr jeg tenker etter snakker jeg ikke s mye i samtaler med barna enda. Det er mer bilder, felles opplevelser og flelser rundt dette enn ren samtale.

Og det er mye gjentakelser av episoder som har festet seg ekstra godt. feks: Husker du mamma?....at vi red, at vi s....at vi gjorde...at det og det skjedde osv....

og da pleier jeg svare: ja husker du det?...Alts kaste ballen tilbake istedet for si: ja det husker jeg....Da pungterer liksom samtalen.

Man skal ikke vre s redd for at barna ikke er s informative som vi kanskje skulle nske.

De snakker nr det kommer en anledning og de vil formidle noe, de lever s her og n at de ikke engang tenker p at vi ikke har vrt sammen med dem hele tiden og har opplevd det samme som dem.

Jeg fikk et godt tips av en mor engang, som hver kveld sang sanger om det de hadde opplevd den dagen, og da flte hun at datteren gjennom sang fortalte og reflekterte mye mer enn hun gjorde ved snakking.

Jeg synes det var en veldig fin innfallsvinkel mellom mor og barn.



Ofte nr man leker med barna og virkelig gr inn i leken, kan leken pne for at barnet ytrer og sier mye de ellers ikke ville ha sagt.

Jeg beundrer deres mte mte verden p, prver forst deres ststed samtidig som jeg respekterer dem og ikke presser dem.

Det virker ikke som ordet er det viktigste for barn, men opplevelsene de har, bildene de skaper, tankene de har, de har de p en mte sammen med oss og da er det vr oppgave oppleve dem som de opplever dem sammen med oss, bli med p deres reiser uten stille s mange krav, da mener jeg verbale krav.

Et eks til slutt:

Lily-Maxine, den eldste skulle vre med en hjem i klassen. En hun ikke kjenner s godt, og hun kjenner knapt moren. Hun gledet seg, men da det kom til at jeg skulle dra, lp hun etter meg og sa: Kommer du tidlig henter meg? Kom veldig tidlig mamma!

Da skjnte jeg umiddelbart at hun ikke turde bli med henne likevel og nsket fra meg som mamma, at jeg skulle hjelpe henne formulerer det. Ikke til venninden men til henne selv! S jeg sa da: Du, vil du ikke vre med henne hjem likevel? Tr du ikke? Med grten i halsen ristet hun p hodet, og jeg s at hun ble s uendelig lettet for at jeg tok avgjrelsen for henne ved si: Det er helt greit ikke trre det vennen min, vi finner en annen dag nr du tr og har lyst igjen.

Men tenk om jeg ikke hadde lest henne s godt?

For det var ikke ndvendigvis det verbale hun sa som gjorde at jeg forstod hvor ulykkelig hun var for ikke trre, det var det at jeg leste henne, s i ynene hennes hva hun virkelig prvde si.

S det er litt snn med barn:....Men tankene mine fr du aldri....

Og det synes jeg er fint! Det liker jeg ved barn, og vi har jo resten av livet sammen til hjelpe dem utfolde seg, uttrykke seg og vre trygg i den verden vi skaper for dem.

Samsoving

Samsoving er alltid et hett tema for smbarnsmdre, kanskje srlig hvis de er frstegangsfdende.

De lrde strides, eller det er fortsatt sprikende rd f der ute.

For meg er dette et enormt viktig tema. Jeg synes at det er s mange rd som ikke henger p greip!

For det frste, hvorfor er dette i det hele tatt oppe til debatt?

Hvorfor er det ikke en selvflge at mor og barn samsover, hvorfor er ikke det helt naturlig?

Hvorfor er det s mye rd mot dette? Hvorfor er argumentasjonen s klinisk, praktisk og helt uten flelser?

Jeg har samsovet med alle mine, uten blunke!

Nrhet nrhet nrhet.......

Jeg vet at p de fleste helsestasjoner frarder de samsoving. De har mange argumenter deriblant, forebygging av krybbedd og at rutiner er viktig, selv hos de nyfdte.

Jeg er s 100% uenig!

Det finnes ingen mte skape "gode rutiner" p et spebarn uten la det grte, grte ut fortvilelse for ikke bli hrt, grte ut fortvilelse for ikke kunne uttrykke seg, grte fordi de blir ensomme og ikke fr nok trygghet, grte seg i svn, grte, grte grte.

De har bare dette ene redskapet til uttrykke seg, grt, og hvis vi lrer dem fra spebarnsalder av, at de ikke blir lyttet til, at vi ikke bryr oss om deres mte prve f kontakt p, ja da setter vi et mnster allerede her hos barnet, som kan fre til tilknytningsproblemer og mangel p tillit opp gjennom livet.

Jeg mener at vi kan aldri, aldri, gir et spebarn for mye oppmerksomhet, for mye kos, for mye kjrlighet eller for mye trygghet. De er helt avhengige av det, de kan faktisk ikke leve uten!

Og hvorfor skal vi da ha begrensinger p dette omrde?

For skape "gode rutiner"?

For gjre hverdagen vr enklere?

Det vi lrer sm barn ved presse inn rutiner, presse dem til sove i egen seng....det er lre dem ensomheten, lre dem finne seg i ensomheten, finne seg i bli oversett og overlatt til seg selv.

Ja det er sterke ord, men jeg str for hvert eneste av dem.

Samsoving gjr intet annet enn skape tillitt, gi barnet flelsen av total trygghet, varme og kjrlighet fra de som str dem nrmest, foreldrene! Og hvorfor i all verden er ikke det en bra ting?

Jeg vet at mange er uenige med meg og har forskning og argumenter imot dette, men min tro p gjre barnet trygt veier tyngre enn alle disse.

Jeg tror at hvis spebarnet alltid blir hrt, og fr samsove med mor og far vil det bli lettere legge det i egen seng, skape rutiner etterhvert fordi da er barnet trygt!

Det er trygg p at de singnalene det sender ut blir lyttet til og at foreldrenes trygge favn aldri er langt unna.

Det har jeg erfart med mine tre, de sover godt i egne senger, og kommer de ruslende inn p natten, avviser vi dem aldri og de sovner fort igjen sammen med oss. Det blir jo selvflgelig trangt og urolig til tider, men det er en del av det f barn! Jeg lfter de ofte tilbake til sine senger igjen nr de sover godt, eller lar dem bli liggende, og har aldri flt at det gr p akkord med rutinene!

Ettersom de blir strre skal selvflgelig ikke de styre natten, men to nakne ftter som kommer tuslende over gulvet er ogs en gave. De kommer dit de er aller tryggest. Hvordan skal jeg tro at det ikke er et sunt tegn?

Jeg lar ogs alle mine barn sove p samme rom. Det ligger en trygghet i det ogs, kjenne nrheten av sine ssken, hre deres pust, venne seg til deres lyder og grt. Det er utrolig hvor tungt de sover! Minsemanns grt, hun vkner enda noen ganger p natten, enser de ikke og jeg skifter bleie p den minste i svne uten at hun vkner....Nr barn er trygge sover de ogs detso tyngre!

Ja jeg repeterer ordet trygghet til det kjedsommelige men det er jo essensen av det vi skal gi de sm!

S samsoving mener jeg ikke delegger rutiner eller setter barnet i fare p noen som helst mte, fra naturens side er dette det mest naturlige, og hjertet og flelsene sier oss ofte det som er grunnleggende i oss, beskytte barnet. Det er natur, det er biologi og jeg skulle nske helsevesenet i strre grad bygget mer oppunder dette i oss, i stedet for fortelle oss all teori om hva som gjr det enklest for oss foreldre ha sm barn i hus.

I natt ville ikke den minste sove i egen seng, noe hun gjr 90% av alle netter, s da nlte ikke jeg med lfte henne inn til meg, kjente de lubne armene rundt halsen, hrte den trtte stemmen si: "Mamma si jente" for s sovne godt.

Da sovnet jeg ogs....

Og nedenfor finner dere "vr beste dag" av Erik Bye, sunget av Marit Larsen.....tenk hva dere fler er rett for deg som foreldre og ditt/dine barn mens dere lytter til den vakre sangen....

De store tar vare p de sm....

Det er vakkert, det er inderlig, det er fyllt av empatisk lys nr de litt eldre tar vare p de sm.

Her i huset er i tett i alder men behovet og instinket for ta vare p hverandre gr hnd i hnd med erting, krangling, sjalusi og oppmerksomhetsbehov.

Jeg kan ofte sitte betrakte nr slike ta-vare-p situasjoner oppstr. Hjertet svulmer og grter av glede.

Det er s harmonisk s i ett med hva mennesket har mest av: kjrlighet.

Og det er tydelig status forskjeller i slike stunder. Hun i midten er altfor mye lillesster som strekker og higer sin vei opp til storesster s hun glemmer helt at ogs hun er en ansvarsfull storesster.

Nr de to minste er sammen er den midterste s varsom og ppasselig med den minste, men nr den strste kommer er hun igjen lillesster.

Den minste ser opp til de store, men har det s godt i seg selv, og leker gjerne alene.

Hun m vre trygg fr hun lar de store ta vare p seg.

Er de for voldsomme og hylydte sker hun andre steder hen.

Den eldste har en sjelden indre ro, og hun kan roe ned og beskytte sine smsstre p en gripende mte, like mye som hun kan hovere, erte og overg de sm.

Det er i de stundene nr de viser sitt sanne jeg, sin sanne sskenkjrlighet at verden stopper litt opp, vinden stilner, solen varmer ekstra, blomstene lukter enda sterkere og roen senker seg som et teppe over det som skjer mellom disse sm menneskene.

Ikke noe annet eksisterer enn omsorgen og tilliten mellom de to.

Det er fint nr disse stundene oppstr helt av seg selv, men det er ogs viktig oppmuntre til det. Det er fint for et barn og kjenne en mestringsflelse ved hjelpe de som er mindre enn seg, og det er godt for de som er mindre se at de strre bryr seg, og lrer dem mangt. Barn lrer godt av hverandre og i samspill med hverandre derfor er det ogs veldig fint at barn i forskjellige aldre leker sammen.

Her i huset er jeg ndt til oppmuntre dem til hjelpe hverandre, jeg ser n at det er verdifullt for familiesymbiosen men ogs veldig fruktbart i oppdragelsen. Ber jeg den eldste hjelpe meg dekke bordet kommer gjerne mellomste og melder sin interesse, slik fr ikke bare jeg hjelp men de synes det er morro, ikke arbeid. Den minste hjelper meg masse med klesvask, tar ut av maskinen, rister og gir det til meg, likedan med oppvasken....hun synes det er gy!....og vi to er sammen. Da kan en eldre komme og hjelpe side om side med oss og slik viser jeg ogs at vi hjelper hverandre som noe hyggelig ikke ndvendigvis som et krav.

Ogs nr de rydder sier jeg vi m hjelpe hverandre, selv om ikke alle har rotet, hjelper vi hverandre f det pent rundt oss. De ser meg gjre det hele tiden og da er det jo om gjre at jeg ikke viser det som noe kjedelig eller irriterende arbeid, men noe som fr oss til ha det hyggelig sammen!

Jeg lar dem mate hverandre, ogs ved bordet kan de vre gode forbilder, ikke bare ved sitte pent eller spise ordentlig, men ved hjelpe hverandre! Ofte har jeg faktisk opplevd at den minste tar imot hjelp fra storesstrene selv om hun tilsynelatende ikke vil ha mer mat nr jeg tilbyr min hjelp. Da blir det ikke bare spise som er fokus, men samspillet mellom ssken!


Storessters hnd er god holde i...


Ogs i lek oppforder jeg dem til hjelpe hverandre i stedet for at jeg er den som hjelper, og de blir flinkere og flinkere til dette.

S oppfordre barna hele tiden til vise sin empati, ikke gjennom ord men gjennom lek og andre handlinger gjennom dagen.....god sndag!

Respekt




Jeg hadde akkurat en lang samtale med en venninde om respekt.

Om respekten vi fler vi fr/ikke fr fra vre barn.

Det er et viktig tema, et vanskelig tema og et hyst ndvendig tema nr man har tre sm og skal f hverdagen til bli s hyggelig som mulig, s "smooth" som mulig og uten at foreldrene river seg i hret hver halve time og barna furter deretter, er oppsternasige, utakknemlige, frekke, likegyldige og viser lite respekt.

Vi snakket om hvor mye bare i lpet av en generasjon den selvflgelige respekten for voksne har svunnet hen.....i for stor grad rett og slett!

Jeg si noen ord om hvordan vi voksne kan ta grep, kan forandre drlige rutiner til gode rutiner, forandre mas og kjefting til lydhr dialog og ikke minst f den respekten vi fortjener uten at vi utver drlig pedagogikk eller overfrer vre drlige vaner p barnet.

For det frste er det veldig viktig forenkle oppdragelsen!

Min mor sier dette til stadighet og jeg skjnner faktisk hva hun mener. Vi foreldre i dag er altfor flinke til overkommunisere, intellektualisere, og forklare barna opp og ned i mente hvorfor vi sier det vi sier, hvorfor det vi bestemmer er slik og slik o.s.v......Vi snakker over hodet p dem og oppnr kun forvirring!

N snakker jeg selvflgelig om de sm barna, la oss si frem til skolealder.

Vi kan vre mye enklere i vre svar, men da m vi mene det vi sier st for det vi sier!

Spr barnet om kjeks, kan man enkelt og greit svare nei....Vi trenger ikke da legge til :...fordi det er middag snart...de skal f senere e.l. Et nei er et nei, og det burde holde! Da br barnet respektere svaret, akkurat som vi respekterer sprsmlet og svarer ordentlig. Ikke ndvendigvis i barnets favr men dog, et svar.

Maser barnet kan en bare gjenta det enkle "neiet" og si at n har de ftt svaret og de trenger ikke sprre mer om det. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men det er s mye smmasing i lpet av en dag at hvis jeg vingler og vangler og svarer i hytt og pine, skyter jeg meg sev i foten og er garantert en god dose masing om de forskjelligste ting i lpet av dagen.

Jeg merker s enorm forskjell nr jeg klarer vre konsekvent gjennom dagen og nr jeg gir etter. Det er jeg sikkert ikke alene om.

Det samme gjelder, klr/pkledning og klesvalg.

Jo tideligere vi gir dem valgmuligheter og pner for at de styrer jo mer konflikter blir det. For det er jo klart at vi m overstyre, s hvorfor ikke ta hele styringen?

Det er bedre at vi tar valget for dem i det store og det hele. Men noen ganger kan vi pne for at de kan velge, men det er fordi vi sier at de kan velge, ikke fordi de spr om f velge!

Jeg erfarer at nr jeg kommer dem i forkjpet og foreslr noe de kan velge, gr alt enklere enn hvis de maser om f velge og jeg gir etter.

vi m heller ikke glemme gi dem den respekten vi forventer av dem!

Her tror jeg vi som foreldre gr oftere i baret enn vi tror, og at barna blir farvet av det og det er da vi ser problemet.

Nr vi svarer dem, nr de henvender seg til oss og nr de vil vise oss noe , m vi svare/handle helhjertet! Ta oss tid til hre dem ut, ta oss tid til bye oss ned, se dem inn i ynene, la dem ta den tiden de trenger for si det som skal sies. Ser vi p en tegning er ikke. " s fin tegning" ndvendigvis et bra svar. Et bra svar er snakke om det de har tegnet, snakke om farvene, mnsteret eller bilde, sprre dem, la dem fortelle. Ofte kan tegninger vise flelser frustrasjon eller bearbeidelse av hendelser.

nsker vi respekt m vi fylle huset med respekt. Vi m vise dem at vi repekterer deres leker, vre ting, vi respekter en stemning de er i, en stemning vi laver for dem, vi respekterer at de er uenige med oss men at foreldrene bestemmer, vi respekterer hverandre og familiesymbiosen, ja respekten m vises ikke bare i ord og handling men i hele livsfrselen.

Jeg er veldig opptatt av at det skal bli ryddet p kvelden, at vi skal vkne til et ryddig og pent hjem. Det er en form for respekt, respekt for det hjemmet vi lever i sammen.

Kaos rundt oss gir kaos i det indre, en enkel sannhet, men jeg tror den er viktigere og trenger mer omtanke enn vi tror!

Tenne lys ved middagsbordet, si takk for maten sammen. Min tanke er samle oss om hver enkelt ting vi gjr, ikke bare vimse fra det ene til det andre, uten tydelige overganger.

Derfor er forberedelsene ogs viktig. forberede barnet, gjre dagen oversiktlig for dem hjelper ogs for respekten. De ser at foreldrene viser dem respekt og forteller dem hva som skal skje, det gir mindre rom for protester og vingling.

Jeg er ogs veldig opptatt av estetikk i oss, rundt oss og i det vi gjr. S nr vi rydder dukker og leker har alt sin plass,, ingen ting slenges rundt nr vi rydder, hvordan skal de da f respekt for lekene sine hvis jeg sier det er greit kaste alle lekene i en kasse om kvelden og kalle det rydding?

Derfor har jeg aldri servert dem med plastikk tallerkner osv...de har alltid ftt porselen. Jerg gir dem tillit til at de har respekt for ting som gr lett i stykker.

Hm......Kanskje noen gode tanker p veien? Jeg har mye si om det og klarer ikke helt vre konsis nok, men vi m vise mer tlmodighet og gi mer av vr tid for skape respekt, skape en trygg og samlet atmosfre.

Jeg kommer i allefall ikke utenom disse to viktige ordene i min oppdragelse:

TID OG TLMODIGHET

Trass






Den kommer og gr....den trassen....

Den frste uken p skolen for eldstemann har vrt s fyllt av innrykk og opplevelser at hun har vrt helt utslitt!

Utslitt men glad!

Men da skal det utrolig lite til for at hun bikker over.

P skolen og sosialt oppfrer hun seg s bra og tar seg s sammen p alle mter at et sted m jo frustrasjon f utlp! Og det er selvflgelig hjemme. Vi hadde en kveld hvor hun var helt gen og klikket i vater. Da er det sinne, grt, og sparking.....Alle sanser, fysisk og psykisk gr over sine bredder og det er ingen lett oppgave som foreldre og roe dem ned. Jeg holdt og holdt henne, sa at hun skulle grte ferdig, f det ut, men ingen ting hjalp.

Her har jeg et dilemma, skal jeg la pappa overta? Eller skal jeg st lpet ut? "Konflikten" startet jo mellom oss og burde ikke jeg da som voksen vise henne at jeg er der men at jeg ikke gir meg og at hun m finne seg i at jeg ikke gir etter?

Jeg har erfaring med at nr raseriet endelig gr over og jeg har vrt der hele tiden og ikke gitt meg, er hun veldig nre, kosete og takknemlig for at jeg viste henne at hun kan stole p meg, at jeg sier og gjr det jeg mener. Det er jo ogs en form for konsekvens.

Men denne gangen nyttet ingen ting, pappa ville hun heller ikke vite av, vi var helt ubrukelige, hun skulle holde oss vkne hele natten, og hvis vi prvde sove skulle hun vekke oss med trompet!!! (ha ha, da mtte jeg le inni meg...)

Vi hadde en siste mulighet, farmor var p besk....hun gikk inn og hun klarte bryte sirkelen, for det handler egentlig ikke om sinne, eller om henne eller mamma og pappa, det handler om bryne seg p de som bestemmer, bryne vilje meninger og mot.

Hun sovnet.......rolig...men jeg satt igjen med sprsmlet: Burde jeg sttt lpet ut? Ikke gitt meg og overlate henne til noen andre, eller er det viktigere at hun bryter "sinne-transen" enn at jeg str lpet ut?

Vi gjr begge deler her i huset.



Noen tanker om dette der ute?

Frste skoledag!

S kom dagen......

S kom frste skoledag for vr eldste deilige "bolibo", Lily-Maxine......



Stolt, spent, ivrig, alvorlig...ja andektig.....rolig....Lily-Maxine er roen selv, betrakter, tar inn og handler nr hun selv er klar.

Stolte foreldre, ja....Men jeg var ikke mest stolt jeg var mest fylt med hennes ro, ble med hennes reise inn i dette nye, og da jeg stod der og hun ble ropt opp...da hun tok lreren i hnden og stilte seg med de andre barna, var jeg ikke rrt og stolt men glad for henne, glad p hennes vegne....klarte rett og slett ikke fle helt selv, men flte med henne prvde puste hennes pust, betrakte hennes opplevelse av dette nye, dette spennende som det er vre frste skoledags barn.




Det var en vakker stund for meg som mamma st og betrakte henne der hun stod s forventningsfull, litt tilknytt men dog pen og fulgte med p alle barna som ble ropt opp.

Ja det var en vakker opplevelse, en opplevelse jeg gir en spesiell plass i mitt innerste mamma hjerte.




Til Lily-Maxine fra Mamma

Strukket, men strekker seg

Rede, p plass, klar for livets vei.

S liten i verden s stor

likevel gr skrittene, ut, frem....avsted fra mor.

Du ser det som ikke alle ser

tankene utvikles blir fler og fler.

Du anammer en flelse, et himmelvelv

som jeg strever med forst selv.

Du brer en sjerne i ditt indre

til tider pner du opp, lar den tindre.

De yeblikk er jeg der min skatt,

og nsker at i alle slike stunder fler du deg ei forlatt.

Men forsiktig hnd og et indre fylt av tro p deg,

nsker jeg deg lykke til p livets vei.




Oslos siste barnepark!

Ja n skal jeg gi en liten salut, og si noen ord om Sofienberg barnepark p Lkka.

Oslos siste barnepark som jeg har vrt med p redde fra nedleggelse to r p rad!

Bydelene styres mye av Arbeiderpartiet og SV og disse nsker ikke, tydeligvis, det mangfoldet i tilbud de ellers skryter av at de arbeider for.

For de siste rene har en etter en av parkene blitt stengt og n er det alts bare en igjen!

Det er en liten tragedie for alle sm barn som har foreldre som vil velge mer tid med barna men som vil gi dem litt ute/leketid med andre barn i trygge omgivelser.

Fri lek str i hysetet men "tantene" er s absoultt pedagogiske og pedagoger nr det kommer til sosialt samvr, samhold, sangstunder og felles mltid.

Det er et vidunderlig tilbud som n nesten er utslettet i Oslo by.

Mine to eldste har gtt i denne parken, og minstemann skal s vidt begynne litt i disse dager.8juhjhb bv?Jeg er s glad i de ansatte og har s gode skussml gi dette tilbudet at da jeg skjnte alvoret i truslene om nedleggelse p helt ubegrunnede argumenter, tro jeg til, troppet opp p budsjettmtet i bydelen og sa noen sannhetens ord til politikerne.

Jeg snakket som mor, som talsmann for barna, og p vegne av alle oss foreldre som nsker alternative tilbud til de sm barna, og sa ganske s rett fra levra at n fikk de jaggu meg skjerpe seg, og se verdien av et slikt tilbud. Parkene rundt om har eksistert i mange mange r, og hvorfor, nr det fremdeles er et behov og ettersprsel etter dette tilbudet skal de legge det ned?

De politiske argumenter er som alltid, innsparing og at det n er full barnehagedekning i byen!

Poenget er jo at de som velger park, ikke VIL sende barnet i barnehage, og det konomiske aspeketet av drift av barnepark er rett og slett helt p jordet, da driften utgjr en ekstremt liten del hav hver enkelt bydels budsjett......

S jeg er faktisk ikke s lite stolt av at jeg, og andre ildsjeler, faktisk har klart opprettholde parken.

Oslos eneste og siste!

nsker der sttte den/oss g inn p Face book:

https://www.facebook.com/groups/114477455251414/

For mer info om parken:

http://www.barnehager.oslo.kommune.no/sofienbergarken-barnepark/

Indie Lucia hadde sin frste dag p torsdag! Storesster Lily-maxine ble med og det var ikke en lite stolt jente med sekk p ryggen som strenet inn i parken! Det er s trygt og godt for meg som mor, jeg kjenner de ansatte s godt, n er det fremdeles f barn i parken og jeg vet at hun har det s godt som bare det! Vi var der en stund sammen, s dro jeg en times tid, og da jeg kom tilbake var hun bare et stort smil og fornyd....men ddstrett....s det sier litt om hvor lite som skal til av miljforandring uten foreldre tilstede, fr de blir utslitte!



De er p hygir, alle sanser er spente og skjerpet, og psykisk er det en kjempe opplevelse som krever at man tar det veldig med ro i begynnelsen og ikke lenge ad gangen. Det er s mange inntrykk og opplevelser som skal fordyes, nye voksne som man skal forholde seg til bli kjent med, at den ene timen var mer enn nok!







Ferien

Vi har hatt deilige 2 mneders ferie i r....

Ja, det er snn nr man velger Steiner barnehage og Steinerskole, de vil og mener at barna trenger en lang ferie.

Og jeg skjnner dette mer enn noen gang.

Med det presset de blir utsatt for i pedagogisk yemed s alt for tidlig, spr du meg, blir avbrekket med deilige sommerdager, lange dager, mange uker, viktigere enn noen gang.

Vil vi unng skoletretthet, slitne barn, og stressede barn i tidlig alder, br alle ferier respekteres! Tas p alvor!

Barna m ogs her tas p alvor!

Jeg vet at mange allerede n reiser bust, blir provosert og sinte p meg....De m jo jobbe, de har bare s og s mange uker ferie i lpet av et r, tidsklemma har skikkelig balletak p dem, og barna blir taperne.

Jeg sier igjen, for vre forut for rabalder, at alle dere arbeidende foreldre har min fulle sympati og sttte.

Jeg runger ut med dette fordi SYSTEMET m forandres!

Tenk nr jeg var liten, det er tross alt ikke mer enn 30 r siden hadde vi alle sammen 2mnd sommerferie....og da gleeeedet vi oss til frste skoledag, for da var vi mettet av ferie, av familie, av kjede oss litt inneimellom, av bading,av plukking av br og epleslang.

N skjnner jeg hvorfor det er balsam for sjelen for et lite barnesinn med avbrekkene fra hverdagen. Jeg skal love dere at det ikke er bare bare som foreldre....Det er vidunderlig, men det er 24/7 p, barna er opp oss p godt og vondt.

Men jeg mener ogs som et lite stikk i siden, at arbeidende foreldre ogs m vre med p sette standard, vre med p presse de vedtatte lover og regler, presse sjefer og hverandre til forbedre det arbeidende samfunn til bli et barnevennlig samfunn.

Ja kall det en utopi men flere ganger opp gjennom historien har vi vrt innom dette......da det var mulig og sosialt akseptert vre husmor og hjemmevrende tror jeg samfunnet var p rett vei. Likevel er jeg for at kvinner skal arbeide hvis de vil og nsker, men nr det kommer ba

rn i bilde m mor og far skjerpe sansene, vre rlige mot seg selv, hverandre og barna og trre ta de valgene de mener er best.

Og ja, mange mener det er best snn som samfunnet generellt fungerer idag, men jeg blir aldri med p den blgen! Aldri!

N skal det vre sagt at jeg er snart over "smbarns-kneika", nesten seks r har den vart, og jeg begynner ville og ske tilbake til en yrkesaktiv karriere, men ikke for enhver pris.

Det strste karrierevalget var barn......snn er det.

Vr uenig med meg, men snn ser min virkelighet ut.

Ferien er s utrolig viktig for familiesymbiosen at n m vi snart skjnne hvor essensielt det er med fri, fritid og frihet!









Den forsvunne diamant



......Ja det som vi alle har frykt for skjedde oss i sommer.....

....Vr yngste forsvant for oss.....i Kristiansand dyrepark....

Det er nesten en klisje, av alle steder der, men det skjedde og det satte et stkk i meg jeg ikke helt klarte bearbeide der og da.

Jeg tok av en sokk og satt p en sko p mellomste, Rosalind, og da jeg s opp......Indie-Lucia borte!

Vi var tre voksne og tre barn......det virket som det var umulig at det kunne skje, men jeg s rundt, og borte var hun.

Frst lette jeg rolig;- i dyrebutikken rett ved siden av, hun var sikkert og kikket p kosedyrene......ikke der, ikke noe sted se.

Fremdeles tok ikke panikken meg, men jeg begynte lete hektisk, med Rosalind i hnden som sa: "Vi m lpe mamma, s finner vi henne!"

Stig Henrik gikk for si ifra til de som jobbet der.....pulsen steg, vi lette mer febrilsk n.

Da det var gtt ca 10 min slo den inn, flelsen......den verste......Hvordan har Indie-Lucia det n?

Har panikken ndd henne?

Eller neste tanke, som jeg mtte skyve vekk, .....noen har tatt henne.....

Dette er jo et eldorado for barne kidnappere.

Jeg rakk heldigvis ikke ikke synke ned i panikken....der!!!

Hun satt p armen til farmor, smilte og var seg selv!

En dame hadde funnet henne....og hun var storfornyd! Hun hadde bare gtt seg en tur!

Da klarte jeg en ting som jeg er stolt av.

Da jeg s henne, gikk til henne, og tok henne i armene, klarte jeg overfre hennes positive energi over p min reaksjon.

I stedet for klamre meg til henne og vise hvor lettet og uutsigelig glad jeg var for se henne, smilte jeg til henne og sa: " Har du gtt deg en tur du? Det var vel fint!"

S var vi samlet igjen, fortsatte en topp dag i dyreparken og la vekk all uro og angst vi hadde flt p bare for noen minutter siden.




Det rare var at morgenen etter hadde jeg s vondt i halebenet at jeg nesten ikke klarte st opp.

Jeg sa det til svigermor som, foruten vre en skjnn dame, kan mye om alternativ behandling p et bredt spekter....healing, feeling you name it!....

Og s spurte jeg henne om hun hadde hrt om Bach blomster.

Joda hun kunne om det, hadde oljene, fant ut med pendelen sin hvilken olje jeg trengte, og da jeg leste om hva den skulle hjelpe mot var det bl.a. :en sjokkerende opplevelse, et uforventet traume!

Tro det eller ei, en halv time senere var smertene i halebenet borte!

Jeg ble klar over hvor sjelsettende forsvinningen hadde vrt. Jeg hadde ikke bearbeidet flelsen men i det jeg ble klar over at flelsen satt fysisk i kroppen kunne jeg slippe det ut.

.......Det var en spesiell opplevelse.....

Barn og kniv

Nr er barnet modent for f lov til bruke kniv?

Det er selvflgelig ikke bare ett svar til dette.

Jeg vet at i barnehagen til jentene, (steinerbarnehage), introduserer de spikking nr barna er fem r.

Men spikking er jo en ganske krevende form for bruk av kniv, kniven m vre skarp og det er lett kutte feil hvis man ikke blir godt hjulpet av en voksen.

Jeg har introdusert barna til kniver tidligere enn det.

De har alltid sittet p kjkkenbenken mens vi lager mat og p hele veggen henger det kniver, skarpe kokkekniver. Vi lrte dem tidlig repekt for disse, lot de kjenne forsiktig p tuppen, sa au au.

De forstod faktisk dette og ingen av dem har prvd leke med knivene som henger p veggen.

Nr de har blitt s store at de vil prve kniv, prve skjre og "hjelpe til", har vi gitt dem en smrkniv e.l. som ikke er skarp, men! da er det veldig viktig at det de skal skjre i er mykt, feks. kokt gulrot eller jordbr ellers er det farligere med slv enn skarp kniv.

En annen ting som er veldig viktig er at nr barna ser p oss skjre vil de jo herme, og skjrer og kutter vi veldig fort, vil de prve kopiere oss, slurve og skjre fort og gli.

Hvis vi klarer, er det beste skjre/kutte rolig og kontrollert nr de ser p oss, da vil de ogs finne roen nr de skal prve.

Jentene her i huset, har vrt veldig flinke, ikke uvrne og uforsiktige, s de fr ofte lne kniv hvis det er noe de vil skjre i.

Jeg lar dem holde p p egen hnd men er selvflgelig alltid i nrheten.

Nr har de to eldste p 5 og 3 begynt hjelpe meg med skrelle potet og gulrot, og de er kjempe flinke!

Husk barn elsker gjre nytte for seg, elsker vre sammen med oss foreldre og bidra med det de klarer, s selv om det tar litt lengre tid er jeg overbevist at om jo mer vi inkluderer dem i huslige gjreml jo lettere er det etterhvert gi dem selvstendige oppgaver.

Da har de ftt det inn med "morsmelken" at huslige gjreml, vasking, re opp seng, rydding matlaging osv er en hyggelig ting, ikkebare mas og krav fra oss voksne.

Noen synspunkter p dette?

Vaksine, ja eller nei?

gi vre barn vaksiner, er en like stor selvflge for oss som gi dem riktig mat og pleie.

MEN! Ikke alle er av denne oppfatningen, og jeg er en av dem.

(Jeg vet jeg sikkert provoserer mange, men vr s snill og les med pent sinn.)

Jeg har selv vokst opp med en mor som var meget bevisst kosthold, pleie og ikke minst helse-aspektet av alt en gir sine barn, inkludert vaksine.

Hun ga oss aldri vaksiner, ingen! Og jeg er heldigvis et eksempel p at dette overhodet ikke har gitt drlige konsekvenser for min helse.

Heller det motsatte! Jeg har hatt alle barnesykdommene, og kroppen min er sunn, sterk, uten allergier og jeg er pr dags dato nesten aldri syk!

Jeg er vokst opp i den tro at det min mor gjorde var det riktige, og for meg var det helt naturlig ikke ville gi vaksiner.

Jeg bruker en naturmedisiner som min fastlege, og hun sa til meg at uansett om jeg ville gi vaksiner eller ei anbefalte hun meg til vente til barnet hadde fyllt to r, og at det var kun stivkrampe og polio som burde gis. Dette har jeg etterfulgt.

Hvorfor vente til barnet er to r?

Barnets indre organer er fremdeles i utvikling og br f modnes i fred fr en tilfrer kjemikalier. Da er kroppen bedre rustet til takle det medisinske inngrepet. For vaksiner kan gi bivirkninger, farlige som sdan.

Jeg skal ikke begi meg utp dypt vann og informere dere ukorrekt, derfor legger jeg ved en lenke som alle burde lese!

www.vaccin.me

Vi m ikke glemme at legemiddelindustrien vil tjene store penger om vi flger deres rd og henvisninger blindt.

Jeg er glad jeg ikke er an av disse, og stolt for at jeg tr g motstrms og si at jeg tror at barnesykdommer, vel og merke fordi vi lever i et land med godt helsevesen og gode oppvekstvilkr, er sunt for barnet!

Jeg nsker at mine barn skal f alle, og jeg er ikke redd!

Jeg er reddere for gi barna kemikalier som en ikke med sikkerhet kan si konsekvensen av.

Ja det finnes forskning som sier at vaksiner har s liten bi-effekt at det er bedre gi enn ikke, men det finnes ogs masse forskning som sier det motsatte!

S lenge de lrde strides, tror jeg p naturen, og mener det er naturlig for et barn f disse sykdommene. Sykdomsprosesser, med god restitusjon gir sterkere immunforsvar og bygger opp det NATURLIGE immunforsvaret i oss.

Jeg prver ogs i utsrakt grad gi barna naturmedisin, og holder meg langt unna antibiotika og smertestillende hvis det ikke er helt ndvendig.

Boken p bilde over er en fin oversiktlig bok over mter kurrere de fleste vanlige ufarlige sykdommer med naturmedisin, bde reseptfrie og de p resept.

Jeg bruker boken mye, men kan en hel del fra fr av som jeg lrte av min mor.

Du kan handle den p nett:

http://www.google.com/search?client=safari&rls=en&q=www.antropos.no&ie=UTF-8&oe=UTF-8

Hper dette vekker tanker og kommentarer?

Har du tenkt over hvor vidt du vil gi barna dine vaksiner eller ei?

Har du opplevd skepsis p helsestasjonen hvis du sier nei til vaksine?

Familie

Jada! Hele Fanteflget pyntet og klare for dagen!

Da ble det noen dagers opphold her p bloggen, rett og slett fordi familien kommer frst og de siste dagene har vrt ganske s hektiske...sikkert for dere ogs.

ha fri med barna er deilig men det betyr ogs full rulle!

Alt som skulle gjres istand til 17 mai, bake kaker, stryke skjorter og flagg, pynte huset og pusse sljene.....alt dette skulle jeg vise dere og tipse om p bloggen....

Men tipsene kan dere jo ta med dere til neste r?

Pussing av sljer:

Det enkleste kjerringrdet er:

1l kokende vann

2 tskj zalo

1tskj salmiakk

La sljene ligge circa en time, Skyll og trk/puss med en myk klut.

Mange sljer skal ikke miste de oksiderte omrdene og denne mten er "gentle" nok slik at ingenting blir delagt.

Jeg ble overrasket over det gode resultatet!

Fr!


Etter!


Litt stemning i stuen

Mama og Papa.....Love

Indie-Lucia mellom favorittmennene i sitt liv........Hun gikk og gikk i over en time uten stopp! Lykke!


Sstrene sisters.....love

Vi hadde en deilig dag, og jeg skal gjre opp for det forsmte.

Takk for tlmodigheten og ha en fortsatt deilig pinse!

barnets behov




Nr mannen blir syk er det en kjent sak at vi kvinner sier at de blir s utroolig syke, s svake s stakkarslige, og plutselig 100% pleietrengende, og vi rister p hodet for de er da bare litt forkjlet?

Hres kjent ut?

Jeg har tenkt litt p dette, at mannen i en slik situasjon minner om et lite barn!

Han hopper i tid og legger seg rett ut, stnner og okker, og det er hakket fr totten gr inn i munnen.

Biologi!

Ja det er det jeg har kommet frem til. Hos mannen vekkes det biologiske grunleggende behovet nr de fler seg litt drlige, det primre smbarnsbehovet utover mat, OMSORG OG KJRLIGHET!

Vi som koner og kjrester synes de er litt vel ekstreme, men de ser det ikke selv fordi det er biologi, det er et primrbehov som kommer til overflaten fra det innerste inne.

Menn i dagens samfunn har store brer p sine skuldre og det er ikke lite som forventes av dem. De er ikke s gode som oss kvinner til multitaske og f ting gjort, s de grubler mer, stresser mer og ser liksom ikke enden p det hele.

Ikke misforst meg, jeg forsvarer ikke syteren i mannen, sier heller ikke at de har strre ansvar enn oss, men det handler om forst fr vi konfronterer!

Biologi er jo der, fra fdselen av, og jeg tenker at srlig mannen blir avlrt, glemmer mange av de viktige verktyene som hjelper oss og guider oss i flelseslivet vrt.

Derfor ser de helt ubevisst sitt snitt, nr de blirsyke, til pne ALLE drer som omhandler behov og oppmerksomhet.

Skjnner dere litt hva jeg mener?

Og hvis det er s viktig for en voksen selvstendig, sterk og handlekrftig mann krlle seg sammen, bli liten og dullet med som et barn, hvor viktig er det da ikke for barnet f dekket dette behovet?




Nr det kommer til, svn, matvaner, oppmerksomhet, trygghet og foreldres tilstedevrelse, vil barnet alltid ytre behovet for omsorg, til en hver tid!

Hvis de blir oversett nr de gir sine signaler, resignerer de, gir opp.

Da virker barnet tilsynelatende "fornyd", men brer en sorg innvendig som kan fre til strre skader enn vi aner. Som tilknytning, empati, ogmangel p sosiale evner for nevne noen.

Vi m skikkelig skjerpe oss for prve forst imtekomme den lilles behov, jeg mener det er en plikt som foreldre ta dette p det strste alvor.

Dette er grunnleggende oppgaver som gjr at vi understtter, ikke undergraver det viktigste i oss, bli sett og bli hrt!

Feiler vi her litt for mange ganger, ser vi fort adferdsforandringer hos barn.

Jeg vet jeg feiler til tider, det gjr vi nok alle, men vi m prve gjre opp for det forsmte, og jobbe videre for bli bedre.

Barnet er lettere gjre til lags en vi tror og kjernen av det hele er se deres behov tror jeg.


Det betyr overhodet ikke at de skal overstyre oss, sutre seg til ting eller bli bortskjemte, det er gjre dem en bjrnetjeneste. Vi m vre tydelige og konsekvente, og med kjrlig hnd lede dem inn i livet.

Grter barnet, srlig de sm under ett r, er dette deres tydeligste form for kommunikasjon og vi m lytte! Vi m lre oss de forskjelige mtene de grter p. Vi m snakke til dem, lfte dem opp, og prve imtekomme dem. Vi kan ikke avfeie dem og si at de grter uten grunn eller manipulerer, de er for sm!

De strever etter beste evne gjre seg forsttt, neglisjerer vi dette er det det samme som snu ryggen til en som snakker srlig norsk fordi vi ikke forstr i stedet for stoppe opp, ta den tiden det trenger forst.

Vi er sosiale vesner og vi kan ikke lre barn at sosiale evner ikke brukes p dem for sette det p spissen.




Barnet i midten



Barnet i midten Unnskyld kjre lesere men som jeg skrev i forrige innlegg har vi dratt til Finnskogen og her er det knapt dekning ..... Men n fikk jeg et lite signal....

Det er ikke lett vre den som er i midten. Vi har tre jenter og jeg fr stadig en soft spot for mellomstemann.....

Hun kaver litt mer enn de andre to, prver finne sin plass. Hun blir veldig mye lillesster, som ser opp til storesster, lar seg herse med, blir kjeftet p og styrt hit og dit. Nr de leker er det ikke lett for henne bli hrt, nr hun snakker fr hun ikke snakket ferdig fr storesster avbryter, tar over eller fullfrer setningen hennes. Nr hun synger, med litt feil her og der er storesster rask til rette henne. Takar liten hun prver s godt hun kan.... Men det er s ofte ikke nok! Ikke hos henne i allefall og mang en tre og fortvilet rop vitner om det vanskelige lillesster syndrom.

Dog, hun er ogs storesster! Og der strekker hun heller ikke helt til.... Prver hun hjelpe minsten er store store sster raskt p pletten og ordner opp, og den minste blir fort usikker p mellomste da hunjo tross alt bare er tre r..... Akk.... Jeg beskuer det hele fra sidelinjen og ofte grter hjertet mitt litt for henne.

Jeg ser at hun er den som er mest urolig, snakker hyest og stresser oftest. Vi foreldre prver s godt vi kan gi henne plass, hjelpe alle tre med deres posisjon, med deres funksjon og oppmuntrer som best vi kan! Men det er jammen ikke lett!

Rosalind, mellomste, gjr mye galt for f oppmerksomhet, og hun som trenger minst kjeft og irritasjon gjr s mye som s lett avler frustrasjon og sinne hos oss..... Men Stig Henrik og jeg snakker mye om det og jobber hele tiden for at hun skal fle seg trygg og rolig. Vi snakker ogs mye om at vi m vre forsiktig ikke fullfre setningene hennes, det er s lett glemme seg, vre utlmodige, og det eneste vi oppnr er uro, fortvilelse og oppgitthet.

Barn m vies tlmodighet, selv nr vi tror vi ikke makter.

Barn m f ta den tid det trenger mye oftere enn vi tror lar seg gjre.

Barn er brer av en indre ro vi avlres ettersom vi vokser opp, og bevarer vi den for dem, sammen med dem tror jeg de har lettere for ta den med seg i stedet for glemme den.

Bilde over viser Rosalind som storesster, hun leier Indie-Lucia, s stolt! Det er det beste vi kan gjre for henne, la de to vre alene sammen s hun fler seg som stor storesster, da takler hun livet som lillesster og en plass i midten bedre.

Noen, rd eller erfaringer rundt dette temaet dere har lyst dele?

Barn, lyd og stillhet.

Vi som bor i storby er omgitt av lyd dgnet rundt. Det er alle lydene utenifra, byggeplassen ved siden av, trafikken, og alt det som generellt skjer av lyder i gatebilde. Vi har lydene fra bakgrden som heldigvis er ispedt litt naturlige lyder som fuglesang, risling i vann og suset i trrne nr det blser.

Vi har alle lydene inne, snakking, roping, lydene fra kjkkenet nr vi lager mat, fra vaskemaskin og oppvaskmaskin, fra lekene til barna og kattene som klorer p mblene.

En ting er sikkert, helt stille blir det aldri!

Likevel har vi mennesker en tendens til fylle p med mer lyd! Og gjerne i flere rom samtidig!

Radio her, TV der, noen snakker i telefonen, noen ser p video p en annen telefon, ja vi omgir oss med s mye lyd at vi glemmer lytte til stillheten, verdsette stillheten, nyte stillheten oppske stillheten, og se stillheten som en gave vi ikke er forunt til en hver tid.

For et lite barn er alle lyder et inntrykk, de klarer ikke som oss voksne og sortere lydene s fort, stenge lyder ute eller bevisstgjre seg hele lydbilde.

De er uskyldige ofre for lydterroren som dundrer p trommehinnen deres, og klarer ikke som oss be om en pause for de er seg ikke bevisst hva de trenger pause fra!

Barnet trenger bearbeide alle former for sanseinntrykk, og jeg prver gjre meg bevisst at de skal f rom for det. Vi passer veldig godt p at her i huset setter vi ikke p lyd i flere rom samtidig. Jeg har aldri p radio eller musikk i bakgrunnen nr barna holder p med noe. Ser de film, ser de film, setter jeg p musikk er det fordi de skal danse og leke med musikken, og lager de for mye sty samtidig, feks en tegner mens den andre spiller munnspil og den tredje synger av full hals, prver jeg skille dem, eller f dem til lage lydene sammen, skape et lydbilde sammen.

Det veldig viktig sette grenser for lydnivet, prve gjre dem bevisst at for mye lyd p en gang er slitsomt. Det er ogs en form for empatilring, og lring om ta hensyn til hverandre.

Jeg setter ogs grenser slik at noen ganger er det ikke lov lage masse brkete lyder, at de m leke rolig og fint. Barna setter mer pris p dette enn vi tror!

Med en sskenflokk p tre, handler lyd ogs om oppmerksomhet, overdving og erting, og det er en daglig utfordring prve at vi fr til gi nok oppmerksomhet, se og hre hver enkelt uten at de trenger mase eller brke for oppn dette.

Stillheten er en luksus, og det er noe av det viktigste vi kan gi barna vre.

Da bearbeider de alt ser og hrer, ikke nvendigvis bevisst, men i hodet surrer og gr det, det skal vre visst.

Det er ikke nok for barnet bare f hvile nr de sover, de trenger lommer i lpet av dagen hvor de slapper av. Det beste er hvis vi voksne tar oss tid til lese for dem, si regler, synge eller gi dem noe holde p med som er rolig, tegne feks.

Vi tror at hvis de ser p TV slapper de av. Det kan virke snn men vi m ikke glemme at de helt ufrivillig og apatisk blir proppet med abstrakte bilder, bilder som gr fort, og enorme mengde bilder.

S de slapper tilsynelatende av der og da, men tenk alle de bildene de m bearbeide senere! Det kan vre slitsomt for et lite hode.

Vi har en tendens som voksne til la stillhet sammenfalle med ensomhet, at hvis det er helt helt stille fler vi oss ensomme. Jeg er klar over at mange av oss s abolutt nyter stillheten, lengter etter den og puster ut nr det endelig er stille rundt oss, men vi kan ogs vre redde for den, til en viss grad.

Jeg fr en annen puls nr det blir stille, eller i allefall stillere enn vanlig...og et sted hvor stillheten oppsluker meg, svper meg inn i en kappe av fredfyllt ro er nr vi er p bruket vrt p Finnskogen, barna er lagt og vi sitter p trammen og bare er. Det er s stille......s stille......og da blir vi ofte inspirert, vi blir kreative, fr gode ideer og en god flelse av samhold ligger rundt oss og vi er...ja lykkelige!

I morgen reiser vi dit, til vrt lilleparadis langt inne i skogen, for nyte naturen, familen, vren....og stillheten.















Kampen om Smokken

Du er s st nr du sover....

..... Jeg prver vre en konsekvent mor, virkelig.....Men jeg taper ogs.

Smokken.....Pacifier som det heter p engelsk, et utrolig treffende ord forvrig.

Jeg elsker jo mine barn s hyt, og vil jo bare at de skal vre glade og fornyde og da er det mye lettere vre sentimental og gi etter i stedet for vre konsekvent....Derfor tema: SMOKK

P min eldste datter gikk det som smurt, Jeg tok smokken da hun var 14 mnd..... Og det var det. Hun fikk flaske p kvelden med lunken melk og vann. Sovnet med den og sov hele natten.

S kom den mellomste.....Det eneste hun knyttet seg til var smokken. Ikke noe kosedyr eller koseklut. Bare smokk smokk smokk.

S den fikk hun ha....men alt for lenge. Da nr. tre kom og hun var to r tenkte vi at n var det p tide ta den bort....men nei da. Da tok hun bare lillesster sin smokk!

Og da ble det dobbelt ramaskrik!

Puh.....Vi ble inkonsekvente og ga henne smokk inneimellom, feks. nr hun slo seg eller var lei seg og nr hun skulle sove.

Hva skjedde? Hun ble sutrete for ingen ting, bare for f smokk!

Hun ble obsessed!

( Det var smokker over alt og hun gjemte dem i sko, bak puter og i lekene sine)

Ok, vi tok hard core utvei, og sluttet tvert. I tre mnd fikk hun ikke smokk p natten og det var faktisk overraskende hvor greit det gikk. De frste nettene grt hun, men jeg var hos henne og sang og fortalte historier til hun sovnet og etter en uke var dette akseptert. Men s plutselig begynnte hun ta smokken fra lillesster p dagtid igjen.

Ny kamp, som var vanskelig fordi jeg ble trukket i to retninger:

1) Jeg nsket vre konsekvent, en god mor som visste at det beste for henne var ikke bruke smokk lenger. Fokuset ble altfor mye rettet mot at hun maste om smokk i tide og utide.

2) Jeg hadde vondt av henne fordi jeg visste at den eneste "kosen" var smokken. Fremdeles hadde hun ikke noe kosedyr eller koseklut som erstatning eller kompensasjon.

Litt hpls situasjon og fr vi fikk tatt tak i det var hun igang med smokk igjen.

Jeg forbanner meg selv litt, for dette er virkelig mitt ansvar, og jeg ser at selv om hun elsker smokken lider hun under sitt eget masete behov etter smokk.

Hun er mye gladere uten smokken, og s lenge den er ute av syne er den ute av sinn.

S n er hun 3 1/2....Kampen er ikke over.

Jeg bruker alt for mye energi p tenke at n M vi slutte, og tenker at hvis begge slutter s er det det enkleste.

Men minstemann er jo ogs s glad i smokk!

Jeg krp til korset og innfrte belnnings ark. 1 stjerne for hver dag uten smokk, og nr hun har 5 stjerner skal hun f noe fint.

Jeg liker ikke slike lsninger da jeg ikke synes noe om belnning av s sm barn. Det er overlate ansvaret som vi voksne burde ta, over p dem.....Men jeg prver.

Det har fungert i to dager..... noko for noko, s fr vi se.

Typisk eksempel p at den ene med smokk er rolig og fornyd, den andre sutrer.....kjent for noen?

Dere der ute! Har dere rd og tips eller erfaringer dere vil dele, tror jeg mange er interresert i deres stemme, jeg og!







Pappa og den lille

Et sprsml ofte stilt er hvor viktig er egentlig pappa det frste ret?

Jeg kunne snakket i timesvis om dette temaet, men skal prve si lit her.

Frst og fremst, en pappa er uvurdelig det frste ret!

Han er like mye symbiose med mor og barn som det mor og barn er, han har bare litt andre arbeidsoppgaver!

Jeg tror fullt og fast p at amming er noe av det viktigste vi kan gi det lille barnet, og mener at selv om man ikke klarer amme, eller delvis bruker flaske, er det i hovedsak mor som skal gjre dette.

Ikke fordi far ikke er god nok, men fordi det er biologi som styrer den nyfdte

Barnets frste prioritet er mat og nrhet og fra biologien side skjer dette inntil mors bryst, og de ser faktisk ikke lenger enn fra bryst til mors ansikt den frste tiden.

S det tryggeste for et spedbarn er innta fde i mors armer.....som en hovedregel.

Pappa er til stede det meste av tiden fordet, han skifter bleier, vugger, brer og gir trygghet til den lille, s han er aldri overfldig! Pappas lukt, pappas pust og stemme, pappas armer og pappas tilknytning til barnet legger et livsgrunnlag for de to som man ser tydedelig betydingen av de neste rene. Mine to eldste jenter er s knyttet til faren sin og kryper like gjerne opp i hans fang for f kos som mitt, og har aldri protestert nr han skal vre med dem uten meg. de elsker han like hyt, og det tror jeg gunner mye i hvor mye han var til stede for dem fra de var helt helt nyfdte.

Jeg har snakket mye om dette med Stig Henrik og han er skjnt enig i at han kommer p andreplass de frste mnedene, da den lille fra biologiens side sker til mor. Men det betyr ikke at han kan vre fravrende! Vi sov begge alltid sammen med barna nr de var sm. Mellom oss fikk de like mye kos fra begge, og pappas tilstedevrelse er like viktig som mammas.

Vi har bret dem frem, fdt dem og skal gi dem livsviktig nring de frste mnd s det er naturlig! Det finnes ikke noen konkuranse her, det finnes bare et uskyldig lite menneske som sker det optimale rent flelsesmessig.

Jeg er s heldig som har en mann som gjr det han kan for avlaste meg, meg jeg tok likevel nettene for det meste...Jeg ble jo bedre og fortere kjent med den lilles grt og behov, s det var ogs den beste lsningen.

Vi har sttt s sammen om dette, fra graviditet til fdsel og uten ham ved min side gjennom de tre fdslene jeg har hatt selv om de har vrt "lette" raske og i badekar p naturlig mte, hadde jeg ikke vrt et fullkomment menneske, en fullkommen mor.

(her en time fr minstejenta Indie-Lucia blir fdt)

Nr den lille blir eldre fr pappa mer og mer plass og lek og oppmerksomhet p flere plan gjr seg gjeldene, og da er tiden han hadde sammen med dem de frste mnd essensen av deres forhold.

S til permisjon. Jeg synes det er en skandale plegge far like mye permisjon som mor. Hadde noen spurt meg, hadde jeg sagt at ett r til mor er minimum og tre mnd deretter til far.

Far skal f sjansen til vre alene med barnet, bli kjent med det og la det fle seg trygg med ham som hovedomsorgsperson, men det betyr ikke at mor m kastes tilbake til arbeidslivet etter seks mnd!

Hvis far er mye til stede det frste ret er det mer en nok for den lille til knytte sterke bnd til pappa. Det er frst nr barnet blir rundt ett r og fr den frste separasjonsangsten at de skjnner at de ikke er ett med mor. Hvis vi river de bort fra mor fortidlig, kan det i verste fall fle til tilknytningsproblemer og usikkerhet hos barna nr de blir eldre.




Kall meg av den gamle skolen, jeg kaller det biologi.

At mdre vil ut i arbeidslivet igjen har jeg full forstelse for, men det ene ret hvor barnet trenger oss s srt,hvorfor er det s vanskelig legge egoet p hyllen og vie all vr tid til dem?

Livet er langt, spebarnsfasen er uendelig kort!

"Du og jag Lily-Maxine" sier Pappa

"Du og jag Pappa" svarer Lily-Maxine.....

Barn og fri kreativ lek



Jeg har mange fanesaker og en av dem er barn og fri lek!

Fri lek, fritt leide for det levende og kreative i sm barn er noe av det mest stimulerende vi kan gi vre barn. Hvis vi husker fra vi var sm, fr de sosiale mediers storhetstid, ble vi husjet ut av forledrene vre med klar beskjed med leke ute til vi ble ropt inn. Jeg husker selv at mange ganger var vi redd for kjede oss men straks vi tenkte den tanken tok kreativiteten over og vips var vi i gang med ett eller annet.

Jeg har tre sm barn, er hjemme med dem til de er tre r og siden vi er s mye sammen er jeg helt avhengig av at de kan leke p egenhnd. Henger de i "skjrtene" mine kommer jeg med forslag til en lek, setter dem igang med noe for s overlate dem til seg selv. Jeg blir stadig forundret over alt de kan finne p!

Det skal sies at jeg gir dem stor frihet i bruke bde mbler, mine klre og sko (et eks p bilde ovenfor), hvis de bare fr en liten touch av noe som ikke er deres leker setter det igang tankevirksomheter og fantasibomber som bare barn kan f til! Mine barn har ikke s mye felles lek med oss voksne for jeg pusher helt bevisst mot at de skal leke for seg selv og sammen med hverandre, samtidig gjr jeg andre gjreml s vi alle er i gang.

Vasker jeg kan det hende de vil vaske og og da gir jeg dem en klut og lar de holde p, lager jeg mat og ikke vil ha dem med, oppfordrer jeg dem til g i sin kjkkenkrok og lave noe deilig, eller stelle i stand et selskap, vips s er de dypt konsentrert og opptatt i en time!

Barn kjeder seg ikke!

Det er et begrep vi voksne kjenner til og kan forst men det finnes ikke i barns vokabular med mindre vi har lrt dem det. Barn kan stoppe opp litt, vre litt rastlse begynne og mase p oss, det er da det er viktig ikke ty til feks, film og tv for f dem stille men heller orke det lille ekstra og finne p noe morsomt de kan gjre.

Er de slitne p ettermiddagen sier jeg ofte: ok! av med klrne s kan dere hoppe og base i sengen vr en stund fr vi steller dere for kvelden....det funker alltid! Vet at kanskje ikke alle synes noe om hopping i seng, men det er noe jeg har funnet verdt det, for de lrer seg utrolig mye ballansemessig og motorisk, og s er det jo s morro!

Hvis barnet "kjeder" seg og ingen av dine forslag faller i smak, la dem for guds skyld kjede seg! Hvis vi skal st ansvarlig for stimulere dem til en hver tid, blir vi slaver, og de blir sm krevende monstre!

De har uendelig med fantasi som skal stimuleres og brukes, hvis vi tilrettelegger s disse kreftene fr fritt spillerom er jeg overbevist om at vi fr mer selvstendige og tilfredse barn.

Hvordan er deres erfaringer rundt dette temaet? Kom gjerne med innspill og sprsml!




Mitt syn p barnevogn

Jeg har det som en liten fanesak og snakke om hvorfor det er viktig at barnevognen er vendt mot mor og far! Ser jeg rundt meg virker det som de fleste i overgang fra dyp barnevogn til sportsvogn velger at barnet er vendt fra oss.Jeg synes det er absolutt helt helt feil! Argumentet er at barna er nyskjerrige og gjerne vil se verden. Jeg er helt enig! Men hvorfor skal det ta inn alle disse sanse inntrykkene uten samspillet med mor og far? Sitter de fra oss opplever de alt alene og har ingen mulighet til stenge det ute hvis det blir for mye, og vi voksne kan heller ikke se deres reaksjoner eller dele opplevelsene med dem. Vi kan heller ikke flge godt nok med i div ubehag, vind, sol, insekter osv....Sitter de mot oss derimot kan de oppleve hele verden rundt seg men har den konstante tryggheten at de kan vende blikket opp mot oss dele og vise oss sine flelser. Blir alt rundt for mye, kan de fokusere og kommunisere bare med oss og velge selv hvor mye av alt rundt de vil ta inn. Da kan vi ogs lettere se om de ser noe de vil bruke mer tid p, feks, en gravemaskin, en hund eller fugl eller noe annet de synes er spennende og vil dvele lenger ved. Da blir det et automatisk samspill mellom barn og voksne som er utrolig viktig for sosial bygging og ikke minst trygghet! Husk: Den verden vi tar for gitt og kjenner s godt er enorm for barna, og s mye de ser hver dag ser de for aller frste gang i sitt liv! Overlater vi dem til seg selv i disse opplevelsene tror jeg lett det kan bli for mye for dem, uro og stymomenter mer enn oppdagelser.......Alle mine tre har sittet mot meg og rundt 2 1/2 rs alderen har de to eldste begynnt selv snu seg i vognen for rette blikket fremover.....Da er de modne for det, de velger det selv! og da kan de lett sette seg tilbake f min yekontakt igjen. Jeg ser det begynner komme diskusjoner om dette i flere medier s spr dere meg er svaret krystallklart! HA EN SPORTSVOGN HVOR BARNET ER VENDT MOT DEG !

Intervju i Stella

Jeg kommer til poste en del intervjuer jeg har gjort de siste rene siden jeg fikk barn. Jeg har en litt annen stemme enn de fleste men har skjnt gjennom alle intervjuene jeg har gjort at dette er noe mange interesserer seg for! Jeg kommer til skrive mye om det vre mamma, hverdagen min, tips og rd og vil gjerne ha innspill, sprsml og kommentarer rundt dette. Jeg er hjemme med barna til de er tre r fr de begynner i barnehage, steinerbarnehage. Jeg er veldig opptatt av de frste tre leverene og taler Roma-midt-imot p mange punkter! Jeg tror at tilknytning til mor og far de frste rene er helt essensielt for gi barne trygghet, sosiale evner og styrke til mte verden.Jeg sier ikke at min lsning er den eneste, men siden det er den jeg praktiserer m jeg holde meg til det jeg kan og det skal dere f hre mye om! Gled dere!