meg selv

Hovedrolle i cæsar!

Da var det min tur igjen!

 

Jeg er stolt!

Jeg er glad!

Jeg har klart det jeg har lovet, alle tre barna var hjemme til de var tre år!

Jeg hadde ikke klart det uten Stig Henrik, det er uendelig viktig å understreke.

Men nå?..!

Nå skulle jeg ut i arbeidslivet igjen, men som freelance skuespiller betyr ikke det at jobbene står i kø.

Skal si at jeg ble overrasket da jeg fikk en hovedrolle deisende ned i fanget!

Og det har vært hemmelig en stund så nå er jeg såååå glad for at det er offesiellt:

Jeg skal spille Ninni i Hotell Cæsar som slipper ut av fengsel etter mange år borte fra hotellet.

Her gir jeg dere et lite knippe bilder fra første dag på jobb i Bredtvedt kvinnefengsel.

Det var en meget spesiell opplevelse, sterkt, trist og utfordrene, men en fantastisk første dag på jobb etter nesten syv år hjemme!

 









Dere kan lese litt mer om det på VG, og TV2,

og jeg kan bare juble og si i all beskjedenhet:

DETTE HAR JEG FORTJENT!

 

Og krøllene! Litt av en jobb for sminkedamene men så gøy med et helt nytt utseende!

 

 

 

 

 

Uvurderlig hjelp!



Å bo i 4 etage uten heis med tre små barn?og jeg går på krykker i to uker!

Det mattestykke går liksom ikke helt opp!

Jeg var så uheldig å kutte helen pluss litt av achilles,  og fra å være en glad feriemamma med overskudd og solenergi ble jeg brått til en litt medtatt halvinvalid sliten mamma.

Barna ble litt forskrekket men skjønte fort at det ikke var farlig og krykkene ble straks et ynded "leketøy".

De forsvant inn på badet, bandasjerte seg selv og vips var vi alle pasienter!


(de fikk selvfølgelig lov å tegne på gipsen)

Men!

Jeg trengte hjelp! Veldig mye hjelp!

Jeg klarte jo ikke engang å frakte kaffekoppen fra kjøkkenet til verandaen?..jeg klarte ikke ta vasken i vaskemaskinen, jeg klarte ikke løfte mine søte små?.Det var så altfor mye jeg plutselig ikke klarte!

Heldigvis dro vi på Finnskogen, så da var trappene en mindre bekymring.

Jeg satt rett og slett i en fluktstol hele uken, som en administrerende matrone.



Hadde overblikket, men ikke akkurat den fulle deltagelse.

Jeg måtte raskt ta en prat med jentene om det å hjelpe til.

Skal si de fikk en bratt læringskurve!

Men som de overrasket meg!

Hva de kan!

Og de hjelper med glede!

Så plutselig hadde jeg tre barn, ja to-åringen hjalp med iver og pågangsmot, som bidro med smått og stort.

De hentet mat, dekket av og på bordet, vasket opp, ryddet og bar ting for meg, de var så søte at det var rørende!

Så ikke så galt at det ikke var godt for noe!

Jeg hadde tenkt å introdusere "hjelp" fra barnehendene nå, men plutselig ble de helt nødt, og de var ikke vonde å be!

De liker å bidra, de liker å være en del av helheten, de liker oppgaver, de liker mestring, så de strålte der de for rundt og var mine små hjelpere.

Kunsten er å ikke gi dem for store oppgaver, gi dem små ting inneimellom som de klarer, rose dem for innsatsen samtidig fortelle dem hvilken glede det gir å hjelpe andre. akkurat som det gir meg en glede å hjelpe dem.

Jeg hadde ikke klart disse to ukene uten dem, samtidig som det har vært en kjempe utfordring for meg som mor å ikke "strekke" til.

Det er første gang siden jeg fikk barn at jeg ikke er kababel, og jeg tror det har vært tøffere for meg enn for dem.

Men jeg er jo positiv av natur, så jeg prøver å se det positive.

Jeg får jo hvilt litt mer enn jeg ellers ville fått, jeg får strikket, lest,trent arm og ryggmuskler og  jeg blir vartet opp av mannen min?..!




En liten "ferie" i ferien på en måte selv om scenarioet ikke var helt optimalt.

Vel vel?.

Noen dager igjen nå, så er jeg på beina, og kan se tilbake på det hele med en mors ydmyke stolhet over hvor flinke og hjelpsomme små barn jeg har.

Ære være dem!




 

utslette seg selv?

Jeg gikk på gaten med de to minste.

Hadde akkurat vært i butikken og bar på to tunge bæreposer med mat.

Jentene svinset rundt meg med hver sin is, syngende glade og svette.

Alle tre hadde på seg sommerhatter i strå. Jeg med min stetson som jeg fikk av gubben og jentene med søte stråhatter med bånd.

Jeg var svett, varm og litt tett i pappen, da naboen kom gående forbi oss.

-Så fine hatter de har på!

?Hørte jeg henne si...

-Ja de jo så søte med de på, svarte jeg

-Jeg mente din hatt, svarte hun!

Jeg hadde altså hørt feil og attpåtil tenkt at selvfølgelig snakket hun om de søte små, tenkte ikke at det var jeg som fikk komplimentet!

-Åh så hyggelig med et kompliment, brøt jeg ut

?.Litt flau over min egen manglende tilstedeværelse men også et spark i baken.

JEG VIL IKKE VÆRE EN MOR SOM UTSLETTER SEG SELV!

Ikke at jeg er redd for det sånn til hverdags, men med tre små løpende rundt meg 24/7, særlig nå som det er ferie og jeg har vært en del alene med dem, og bare dem?..så er det faktisk lett å glemme seg selv litt.

Bare å ta på mascara på morgenen virker uoverkommelig.

Høye heler har jeg ikke hatt på siden juni!?.Og det er sjelden vare når det gjelder denne dama her!

Så da hun sa det til meg, ble jeg så glad, litt lettere på foten, og vel tilbake i bakgården etter middagen var lavet og spist og barna løp i sprederen tok jeg et selfie på telefonen og tenkte:



-Ekke så verst du Sølje Bergman.

Nå har du klart å være hjemme i mer eller mindre 6 år med barna.

Jeg har klart at alle begynner i bhg når de er tre.

Jeg har fått tilbud om stor tv-jobb til høsten!

Ja dette skal bli en deilig sommer det!

Jeg skal ta på mascara hver dag, jeg skal ta på høye heler veldig snart, jeg skal kose meg med meg og bare meg.

Jeg skal være den rakryggede kvinnen jeg vet jeg er, og det med god samvittighet over hele linja!



Så alle småbarnsmødre, det kan bli tett med barna oppå oss hele ferien men vi er fortsatt et individ, en sterk kvinne, og bare i oss selv kan vi vite det helt sikkert.

Så vis verden hvor sterke vi egentlig er!

God Sommer videre!

10 år sammen!

10 år har vi vært sammen Stig henrik og jeg.

Vi valgte hverandre fra dag en, vi har hodlt sammen fra dag en.

Hvordan forfatte meg i korthet om vårt forhold?

Det går egentlig ikke, men jeg har noen tanker om hva vi har gjort for å sørge for at forholdet vokser, og fortsetter å vokse.

Da vi møttes gikk vi all in.

Vi flyttet sammen, kjøpte leilighet sammen, kjøpte stedet på Finnskogen sammen.

Vi hadde noen heftige runder de første to årene, noen tenkte kanskje at det var rart siden vi var så tilsynelatende forelsket.

Det var vi!

Derfor kunne vi ikke lyve for hverandre

Derfor kunne vi ikke gå på akkord for hverandre

Derfor kunne vi ikke late som vi var noen vi ikke var

Derfor var vi ufravikelig ærlige med hverandre

Derfor kjempet vi innover, kjempet for å finne tosomheten i hverandre

Derfor vendte vi hverandre ryggen men møtte hverandre, uansett

Derfor er vi sammen idag!

Stig Henrik sa noe viktig til meg tidlig i forholdet som vi stadig minner hverandre på:

DET ER OSS TO MOT VERDEN!

Og det er så sant og det er et så riktig ståsted når to velger hverandre.

Vi støtter hverandre, vi unner hverandre, vi er storsinnet med hverandre, vi gir hverandre rom for å være individer og vi elsker å være sammen!

Vi samarbeider side om side nå som vi er trebarnsforeldre,




og vi hakker så lite som mulig på hverandre.

CHOOSE YOUR BATTLES!

Er en annen setning jeg ofte minner meg selv på.

Pirking på hverandre gjør aldri noe godt. 

Det er mye bedre å snakke om vanskelige ting når begge har det godt enn når situasjonen er litt opphetet.

Vi snakker mye sammen, veldig mye sammen.

Vi er bestevenner, foreldre og kjærester.

Selvfølgelig kan en ikke være super hele tiden, men da er det desto viktiger å gi hverandre spillerom, egentid og forståelse.

Den siste setningen som betyr mye for oss og som jeg mener bør tenkes på av et hvert par er:

ELSK MEG MEST

NÅR JEG FORTJENER DET MINST,

DET ER DA JEG TRENGER DET MEST!




Takk for 10 vakre utfordrene år kjære mannen min, og more to come!

En liten lykkestund




Det høljet ute, tre barn skulle kles på, og kjøres tre forskjellige steder?..

Men jeg hadde bestemt meg. I dag skulle jeg ta opp treningen igjen etter 2 år mer eller mindre uten trening.

Ja jeg har hatt tre små barn, ja hverdagen er hektisk, ja jeg går opp i 4 etager flere ganger om dagen, ja jeg spiser nogenlunde sundt?.Likevel!?.

Trening må til når en går inn i sitt 40 år.

Men når det er sagt må jeg legge til at jeg har, uten å vite det, hatt kyssesyken i hele høst, Først før jul tok jeg en blodprøve som ga svar på hvorfor jeg så til de grader hadde hatt flatt batteri hele høsten. Jeg kjente det var noe galt, men siden jeg var mye alene med barna måtte jeg bare henge i stroppen og klare hverdagen.

Det kjennes faktisk som en liten seier at jeg klarte det, men å være så kraftløs så lenge tæret ikke bare på kroppen men psyken, så nå er jeg uendelig glad for å kjenne at kreftene sakte men sikkert kommer tilbake.

At jeg kjøpte denne rosa treningsbuksen i fjor, (på barneavdelingen på Lindex, extra hold-in?hi hi)  gjorde meg ekstramotivert og glad i morges, -så fargeglad og ved godt mot jogget jeg rundt Sognsvann for å bli kjent med kroppen min igjen.

Den funket!!!!

Følelsen av å kjenne kroppen gli inn i en rytme, kjenne pusten samarbeide med resten av kroppen, høre og føle regnet som omslutter meg, ingen musikk, bare meg, pusten og de regelmessige løpende skrittene?.

Det er for meg ensomhet på sitt beste! Jeg var helt alene med skogen og vannet, ingen andre ute, og jeg nyter det virkelig. Jeg nyter å være alene, kjenne kroppen jobbe mens tankene flyr avsted?.

Det var min lille lykkestund idag!

Vi småbarnsforeldre må virkelig finne oss slike stunder, hvor vi bare nyter oss selv og vårt eget selskap, enten ved trening eller noe som passer den enkelte. Jeg skjønte i dag hvor mye jeg har savnet dette, og hvor mye energi det gir meg.

Jippi! sier hele meg

Ha en deilig uke!

Evig hvile

OTHELLO R.I.P.




....I 17 år har han vært trofast, god, snill, kjærlig, leken og ekstremt tålmodig.

Han har vært en lojal venn i 17 år.

Jeg fikk han det første året jeg var i NY og han ble min beste venn i tykt og tynt i storbyen. Han ble min gråtepute og koseklut, han ble den tause venn som alltid lyttet, alltid støttet.

På dagtid var han innefor genseren min, ble med på skolen og rundt om kring. Hjemme var han alltid rundt meg og på natten lå han og sov med snuten inn i håret mitt.

Han har bodd mange steder, han har bodd hos venner når jeg har reist, og aldri aldri har han uttrykt irritasjon eller negativ adferd.

Jeg smuglet han inn i Norge for 12 år siden. Da lå han på toppen av bagasjen da vi gikk gjennom tollen og sa ikke et pip!

Han drakk vann fra springen, sørget for at ingen dører var lukket og hver dag jeg kom hjem stod han uten unntak og ventet ved døren når jeg kom.

Alle tre barna har elsket ham.

Han har latt dem ri på seg, han har ligget tålmodig i dukkevogner og vært "baby", han har lydig gått tur i hundebånd inne. Han har ligget i barnas komfyr, han har sovet med jentene, men han har aldri frest eller vært sinna på jentene.

Han har vært en katt med mye empati, halvt menneske halvt katt pleide jeg å si om ham.

Han var alltid der det skjedde, likte å være en del av familien og da vi fikk katt nr 2, tok han henne kjærlig i lære og ble hennes bestevenn også.

Othello elsket alle mennesker og alle elsket han......

Men han ble gammel, skrantet og lå mye og sov. Jeg skjønte at tiden var inne....før han fikk smerter og sykdommer.

Jeg tok han med til veterinæren og når han lå i armene mine mens jeg kjente livet ebbe ut av ham, gråt og gråt jeg og takket for det nydelige husdyret han hadde vært.

Det var trist, det var vondt, men vi ga ham en verdig begravelse i skogen, hvor vi tente stjerneskudd og sang deilig er jorden for ham. Stig Henrik, jentene og jeg.

Jentene var også lei seg, men at de fikk sett han der han lå i et teppe og "sov" for alltid, da de fikk klappet ham en siste gang og blitt med på begravelsen var ringen sluttet og vi kan alle tenke på ham med glede og gode minner.

Rosalind som var nærest knyttet til ham, fikk lov å legge teppe godt rundt han før vi la jorden over.......Hjertet mitt brast litt, men jeg var så stolt over hvor tapper hun var for hun elsket ham høyere enn noe annet.

Så Othello, noen minneord til deg....Hvil i fred......




Smil!

Jeg var på Theaterkafeen, satt på en stol og ventet i do-køen da en helt fremmed dame kom opp til meg og sa noen uendelige hyggelige ord til/om meg.
Og det gledet meg langt inn i hjerteroten!



Så da kom jeg på denne tanken om å smile litt ekstra når det koster oss mest!
SMIL!
Det er førjuls-stria?.de fleste går med blikket ned, eller stirrende framfor seg i et kaos av tanker, huskelister og ting som skulle ha vært gjort.
Alle gleder seg, men mange gruer seg til denne siste uken med forberedelser og atter mange gruer seg til julen generellt.
SMIL!
Å smile litt mer, trekke pusten litt flere ganger, vise litt ekstra omtanke kan gjøre underverker både for andre og en selv.
SMIL!
Ork å stoppe en ekstra gang for alle de barnehagebarna som snegler seg over veien.
SMIL!
Snakk litt ekstra hyggelig til alle de som ekspederer oss utrettelig i disse dager.
SMIL!
Og hjelp damen på bussen med å stemple kortet når du ser hånden som akkurat ikke rekker frem.
SMIL!
Når du pusser sølv, stryker den vanskelige linduken og alle kjoler, slips og skjorter.
SMIL!
Når kjøkkenet ser bomba ut fordi du lager middag, baker og barna tegner oppå bakepapiret.
SMIL!
Når du tenker at bare juleaften kommer sååååååå?..
SMIL!
Sier jeg til meg selv mange ganger om dagen.Jeg baker muffins, julekaker, nøttekake og andre kaker om hverandre....PUH...Vår eldste blir seks år den 20ende og det skal feires i to dager, så er det siste innspurt med førjuls-ordnings.......Så jeg vet hva jeg snakker om!

SMIL!
Og gi et ekstra kompliment til en tilfeldig forbipasserende eller til en du tenkte noe godt om.
SMIL!
Til alle dere....nå må jeg ta muffinsen ut av ovnen!

SMIL!

Julebord-outfits

Så kommer den tiden hvor vi voksne skal feire litt advent, litt mørketid, og masse vennskap!

I år er første gang jeg er invitert på mange slike festivitas!

Og tre-barnsmoren jubler!

Å svinge seg litt, pynte seg masse og nyte noen glass med sprudlevann gjør godt for en mamma som gjør denne tiden før jul så varm og god som jeg kan for barna.

At jeg da får litt fri, svinge litt med kvinnen i meg er som balsam for sjelen.

Men her rengs det nøye planlegging. Jeg har ikke akkurat bøtter med tid til å stå forran speilet å fundere over hva jeg skal ha på meg, så nå tok jeg rett og slett en kveld, fant fram masse og skal vise dere noen av antrekkene jeg kom frem til.

Så da er den delen i boks og jeg kan bare hoppe inn i den ene kjolen etter den andre og løpe på høye heler ut døren i herlig forvissing om at mannen tar godt vare på de søte små.

Antrekk 1: Secondhandkjole jeg fikk av min forlover da vi hadde utdrikkningslag, smykker fra Grønlands Torg og sko fra HM

 

Secondhand clutch, sko fra Nelly og øredobber fra Bik Bok

Kjole fra Ganni, sko fra Ganni og clutch fra Accesorize




Lace kjole....her blir det med sorte sko og store sorte øredobber


Og dette smykke av en kjole, faktisk fra Nelly, her må tilbehøret være enkelt med en stor stram knute i nakken

Så nå skal jeg bli fin og nyte noen herlige kveldstimer med mine allerbeste venner!

Noen som har andre tips om god planlegging på klesfronten når man ikke har så mye tid til overs?

Nydelig produkt!

Jeg ble anbefalt å prøve Korres skjønnhetsprodukter av en venninde.

Da jeg var i Hellas i sommer tenkte jeg at det skulle jeg kjøpe der, i og med at det er gresk og koster halvparten av prisen på nettet.

Jeg angrer ikke!

Det er økologiske produkter og de er virkelig gode!

Særlig nattkremen, den er sterk på en måte som gjør at jeg kjenner huden arbeider, det stikker, strammer og kjøler. Som en god ansiktsmaske egentlig!

Ansiktsrensen er også nydelig, lett og luftig skum som føles godt og mykt for huden.


For mer info sjekk: www.korres.com

Anbefales!....Tusen takk Tina for topp anbefaling!

Ta vare på meg selv?.....

 


Jeg fikk spørsmålet her på på bloggen hvordan jeg pleier "meg selv", venner, trening, egentid osv.... når jeg er hjemmeværende.



Jeg tenkte litt på dette og tenkte at det er ikke så lett å svare kjapt på.

Jeg kunne ha svart dette:

Det er mange enkle svar, opp-i-dagen svar som: ikke så mye tid til meg selv, mer asosial, trett om kvelden osv osv.....

men det er et kjedelig svar!

Jeg svarte vedkommende at først og fremst velger en bort veldig mye av sin "egen-tid" når en får barn, 

Og jeg ser ikke på det som et offer, men en reell konsekvens av det å stifte familie!

Det skjer så mye når familien fylles av barneglede, barnerop, barneskriking, barnebegeistring og alt som følger med, at en lett kan glemme seg selv.....for mye.

Da ender en opp med å ofre seg for familien, neglisjere seg selv, gå på akkord med seg selv, i verste fall utslette seg selv.

Alt dette er jeg fullstendig klar over, og at man kan være i faresonen lenge før en ser det selv.

Men hvordan gjør man det da? Kombinerer familie med et selvstendig liv ved siden av?

Det er sevfølgelig veldig individuellt men for meg er det viktig å erkjenne at mye av mitt selvstendige liv må enten inkorporeres i settinger med barna, ha besøk her hjemme, eller at jeg må verdsette de gangene jeg er helt "fri"på en annen måte enn før, da disse stundene er kortere og sjeldnere enn de var før jeg fikk barn.

Og det kom helt naturlig! Nå er begeistringen  for to glass med en venninde en kveld mitt i uken etter at barna har lagt seg enorm!

Jeg nyyter i fulle drag, og er faktisk storfornøyd etter 2-3 timer!

For de stundene blir mye viktigere enn før, de blir mer essensielle enn før, de får meg til å føle meg som et helt menneske, ikke bare mor, ektefelle eller hosmor eller organisator.

Jeg blir en bedre mor av disse "fri-timene"......

Alle trenger påfyll når en opplever den hektiske hverdagen med barn.

Alle trenger å lufte egne tanker, ikke bare mat, søvn, logistikk og "hvordan-går-det-med-barna" tanker.

Vi trenger å bryne de små grå, la hverdag være hverdag men at den kan også inneholde noe inspirerende og lærerikt ved siden av familiekonstulasjonen!

Så jeg prøver virkelig hele tiden å kile inn små sosiale møter med de jeg er glad i.

Jeg har også mye i hjemmet som gjør meg glad, om det er lesing, strikking, og faktisk noen ganger husarbeid. 




Det høres kjerring ut....uff men det å forandre litt på interiøret, lese en god bok, kjenne at en har gjort en dont for at hjemmet skal se fint ut, det gir glede!

Jeg har alltid elsket å være hjemme....lenge før jeg fikk barn. Jeg har alltid hatt et hjem, alltid sett viktigheten av å ha et hjem jeg trives i.

Hjemmet er jo min arbeidsplass, så det er klart jeg trenger å føle trivsel der mer enn bare som et funksjonellt hjem.

Men Roma ble ikke bygget over natten,  å drive familiebedrift er noe av det samme, hele tiden er det forandringer, hele tiden er det overraskelser og utfordringer, og for at jeg skal ta vare på meg selv oppi det hele kan jeg ikke være rigid!

Jeg kan ikke være petimeter, jeg kan ikke legge forventingene for høyt, jeg må hele tiden appellere til min egen tålmodighet og ta en ting ad gangen.

Jeg er ganske spontan av natur, og mange synes det er uforenlig med et forutsigbart familieliv, jeg er ikke enig!

Jeg har de store rammer av forutsigbarhet og rytme, og derfor elsker jeg det uforutsigbare inneimellom!

Jeg planlegger ikke et halvår i forveien, så alt av spontane positive overraskelser gleder meg stort!

Det kan være alt fra en kaffe med en venninde som plutselig hadde tid på formiddagen til barnevakt når en minst venter det, en hjelpende hånd fra uante hold, eller bare at stig henrik har kokkelert sammen middagen når jeg var helt sikker på at det skulle jeg gjøre og ble  dødsliten bare ved tanken!

Men rent utenpå stashing hjelper også på selvfølelsen.

Det kan bli litt lett å dasse rundt i utslitte joggebukser når man er såpass mye hjemme som jeg er, og jeg utfordrer meg selv til å prøve å stæsje meg litt i hverdagen også.

(sko fra shoelounge)

Det skal ikke så mye til så nå gjeder det å fylle garderoben med hverdagsklær som gjør at jeg føler meg som den kvinnen jeg er ikke bare som den moren jeg er! Så man skal unne seg litt shopping i ny og ne, og inneimellom noe skikkelig fint som en har siklet på lenge....alle fortjener det!


Jeg prøver også å stelle negler ganske ofte, både tær og fingre, det gir en god følelse å ta vare på meg selv så det synes litt også!


(går høsten litt grått imøte)

Det viktigste av alt er å prøve å hele tiden i hverdagen gi seg selv små drypp av stimuli, uansett hva det må være....



Nå skal jeg ta litt vare på meg selv.......

Så ta godt vare på dere selv og ha en deilig helg!

 

Beskytte den lille....

foto av Aurora Hoff

Jeg er sikkert i manges øyne ekstrem på hvor mye jeg "beskyttet" barna i spebarns alderen.

Jeg kledde dem i ull fra topp til tå de første 6 mnd....Nå skal det sies at jeg har høst og vinterbarn, men jeg ville nok gjort det uansett. Ull og silke, ull/silke, er det materiale som puster best, holder best på varmen og regulerer temperaturen best. Blir ull våt blir den ikke nødvendigvis kald, den tar opp kroppsvarmen og holder på den.

Men det jeg gjorde mer enn noen andre jeg kjenner er at jeg konsekvent tullet dem inn i et tynt alpakkateppe. Døgnet rundt!

Enten de lå i sengen, ble ammet, ble båret, ble holdt av andre, eller lagt et annet sted, alltid med et teppe rundt seg.

For meg var det helt naturlig.

Jeg tenkte på hvor de kom fra, fra en liten "hule" omsluttet av vann, varmt vann, lyder og bevegelser ble myke, duse og beroligende, og selv om vi alle er skapt til å tåle overgangen "derinneifra" og ut i denne verden ønsket jeg så sterkt å gjøre den overgangen så lite sjokkartet som mulig.

Derfor ullklær, derfor ullteppe, derfor lue på hodet, denne var også stort sett på døgnet rundt.

Ullteppet som er rundt dem gir kroppen og bevegelsene de har litt motstand, akkurat som de er vant til inne i maven, det gir trygghet og varme som jeg mener er godt for dem. 

Jeg bandt dem ikke hardt som noen kulturer gjør, men bare for å gi dem en ekstra varme tett inntil.

foto av Aurora Hoff

(Minstemann....)



(Mellomste.....som ligger og sover på storesøster...)

Når jeg går gjennom bildene, har jeg mest bilder av de søte ansiktene, og resten av kroppen tullet inn, skulle kanskje ønske jeg hadde fler bilder av hele kroppen! Men det valget var det riktige for meg, og jeg tror sterkt at det var godt for barna.

Jeg husker jeg gjorde en fotoshoot for et blad når Indie-Lucia var 8 uker, og de ville ha et så nakent bilde som mulig......Jeg klarte ikke det og sa at et teppe måtte jeg få lov til å ha rundt henne! Snakk om fanatisk!....hi hi...... Men bildene ble fine de! Og hun ble ikke kald.....

Også når jeg begynte med vippestol hadde jeg alltid et teppe rundt dem, da sparket de jo etterhvert dette av, men de hadde det rundt seg!

Og jeg må presisere at barna mine lå aldri og svettet! Det har jeg aldri opplevd!

Jeg er tilogmed sånn at jeg fremdeles kikker ned i vogner og håper de er godt tullet inn....Jeg får faktisk vondt i hjertet når det ikke er tilfelle, men vet jo hvor skjøre småbarnsmødre er, så jeg klarer heller ikke kommentere det selv om jeg noen ganger har veldig lyst. Derimot når jeg ser et lite lite spebarn godt pakket inn blir jeg så glad og gir alltid kompliment til moren, og da blir de så stolte og glade!

Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne eller si at de er dårligere enn meg hvis de gjør annerledes enn meg, jeg bare er så sterkt overbevist om visse temaer når det gjelder barn, så jeg forteller om dem her og håper det er til inspirasjon for mange.

Det handler om å begrense verdensbilde til den lille i forhold til alder, ikke eksponere dem for for mye for tidlig, men dette er et eget tema som jeg skal ta opp senere i bloggen.

Så i skapet mitt er det alltid et lite lager av tepper!




 

Den gode søvnen.....

Som trebarns mor er man ikke akkurat bortskjemt på søvn! Det er intet nytt under solen......Det er heller intet nytt at man skjelden har en hel natts søvn, uten forstyrrelser, uten at noen kommer tuslende, eller skal tisse eller maser om vann eller kos etc etc......



Men det som er nytt er at jeg har oppdaget den beste søvnen i verden!

Det er to ganger i døgnet at jeg noen ganger opplever den søvnen, den dypeste dypeste mest vidunderlige søvnen. Hvor alle tanker, alle følelser, bekymringer og utfordringer letter ut av kroppen. Akkurat som sjelen tar seg en flyvetur og lar kroppen min i fred, det er den beste søvnen.

Det er når jeg får sove lengre på morningen og Stig Henrik står opp med barna....når jeg hører de pusle, snakke og leke og jeg bare svever videre, videre uten dem fordi de er i trygge hender. Selv om det bare er en liten time, så er den frihetsfølelsen av å kunne sove så uendelig deilig! Og jeg sover så tungt så tungt. Hvis jeg da ikke trenger å våkne fort og kan ligge å lese litt mens jeg våkner ordentlig er det prikken over i´en....det summer utenfor min lukkede dør, mens jeg er overlatt til meg selv, den hellige ensomheten, ene-tiden i stillheten i rommet vel vitende om det yrende liv rett utenfor døren.

Det andre tidspunktet er hvis jeg kan ta meg en ettermiddagslur mens stig Henrik eller mormor eller noen er med barna. Det gir akkurat den samme følelsen selv om det bare er en liten halvtime.

For den søvnen jeg kan få på kvelden når de har lagt seg er ikke den samme! Da sover de søtt og jeg kan ha egen tid, eller være sosial. Jeg har fått helt lakenskrekk for å legge meg på "fritiden"!

Jeg burde legge meg tidlig så ofte jeg kan, hverdagen er hard nok som den er, men hvis jeg legger meg tidlig hver kveld.....når skal jeg da få samlet mine tanker, vært med venner eller mannen min? Så kvelden blir ofte, nesten alltid alt for sen, fordi den søvnen jeg "burde" tai tiden fra 20-23....den får ikke søvnen stjele! Det er min tid!

Her er noen bilder fra en slik morgen på Finnskogen. Stig Henrik stod opp, tok med seg jentene ut i øsende regnvær og jeg lå igjen, under varm dyne og var lykkelig!

Hjem fra deilig skogstur! Jeg sitter på trappen med morgenkaffe....

De kommer ikke tomhente! Og jeg må gjette hva slags skatt de har funnet i skogen...

De var så spente, de var så stolte, og jeg er lykkelig men trett mor som prøver å gjette....

 

Kantareller!.....Hva mer kan en ønske seg......




 

Gressenke




Mannen har dratt....nå skal han jobbe utenombys i mange mange uker og jeg har stålsatt meg, for nå skal jenteklubben klare seg selv!

Det jeg vil si er at jeg ikke har noe problem med at Stig Henrik er borte. For det første fyller det jo opp kjøleskapet og for det andre unner jeg ham kunstnerisk utfoldelse og at han får gjøre det han er så god på,å være skuespiller!

Ikke at det er det eneste han kan, han er litt av et multitalent, men det er godt å vite at når han er borte, er jeg trygg her hjemme, trygg på ham, trygg på oss og det vi har, og trygg på at jeg klarer å holde fortet alene.

En god venninde fortalte meg om hvor lykkelig hun var en kveld hun spaserte med sin mann, holdt hånden hans og tenkte at det fantes ingen ting bedre enn å holde den hånden, vite at den hånden hadde vært der i 17 år, og hun ønsket ikke noe annet enn at den hånden, akkurat den hånden som hun kjente så godt alltid skulle ligge der, i hennes.

Det var så vakkert beskrevet og jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Så Stig Henrik som jeg elsker: Du ga meg et dikt engang, jeg tenker ofte på det, og det er sjelden et dikt rommer så mange sanne ord, så mange vakre bilder om det å være i et samliv, det er vår livslinje skrevet der, vår tro på hva et samliv er:

Å EIGA:av Aslaug Vaa

Stundom spør ein:

Kan ein eiga et anna menneskje?

Når to møtest

i hug og hold

og kjenner seg eitt

so ikkje anna er te-

kjenner seg eitt

i eit augnekast,

i eit lite ord,

i ein tanke,

i hugskot

som fer som kornmod

ivi blømande engjir-

kjenner seg eitt

i det ein aller nevner

men som er som svalande regn

for solbrend mold.

 

Når to hev møtt einannan

slik at ikkje anna var te,

slik at dei kjende seg sterkar enn alt

og veikar enn alt,

skjønna berget, so hardt det er,

skjønna blomen, så mjuk han er-

Og stend einsmalle att.

Er ein då einsmall?

Er ikkje då det andre men`skje med

i kvar rørsle ein gjer?

Ja, kan ein då noko sinn bli einsmall att?

 

Når to gjev seg til kvarandre,

og dei stend einsmalle att

kjem det ein stri

i hugen,

i holdet,

om det å eiga

og det å være fri.

 

For enno er men`skje bundne

og veit ikkje kva dei sei

når dei kviskrar til hverandre:

eg elskar deg.

 

Fyrst dei hev sagt ordet

rymer dei

som for ein brand dei hev sett på.

 

Fyrst når to men`skje kan sei til kvarandre:

Gå der du vil,

du er du!

Gjer det du vil,

eg er eg-

 

Men eg ser vegen din

og eg lyder etter fotefari dine

og eg kjenner din vilje

strøyma gjenom blodet

i javne, rolege pulsslag-

 

Fyrst då kan to men`skje eiga kvarandre.

Følelser til 4



Det jeg oppdaget fort som mor var at barnets følelsesliv manifisterte seg i meg og ble også en del av mitt følelsesliv.

Så i dag bærer jeg følelseslivet til fire personer.

Det krever sitt og jeg har brukt mye tid, tanker og energi på å vende meg til denne nye måten å leve på.

For ikke lenge siden skrev jeg litt om trass, men da bare om følelsene til barnet. Men det er like mye mine følelser som får gjennomgå.

Det er lett å glemme!

I følelseslade episoder med barna får de all min fokus og all min energi går med til å hjelpe dem med å få orden på det innvendige kaoset, men jeg glemmer meg selv.

Ja, jeg kan uttrykke og kjenne på at jeg blir sliten , eller utålmodig eller irritert, men jeg glemmer at jeg bærer deres følelser og det er mye mer krevende enn det kan virke!

Vi har hatt to uker i heimen nå med ganske huskestue og tre jenter som alle går gjennom noe nytt, ja alle har fått rokket litt i grunnvollene sine. Jeg blir med på reisen som best jeg kan, men de får så mye at jeg glemmer å bearbeide mitt eget indre. Mitt eget kaos, min egen frustrasjon og uforløste tanker. Da det gikk opp for meg før helgen, brast det litt og jeg måtte gi meg selv litt rom til å la følelsene spille ut, tømmes, bearbeides.

Ved erkjennelsen at jeg bærer deres følelsesliv har jeg også et ansvar for meg selv; å klare å finne måter som gjør det hele levelig. Jeg må verbalt fortelle meg selv at jeg må gi slipp noen ganger, at jeg må skille på deres følelser og mine egne følelser, det kan lett bli en smørje og totalt følelseskoas som igjen ville gjort meg frynsete og ganske udugelig som mor.

Det er situasjoner hvor deres verden faller i grus, da må jeg stå fjellstøtt og hjelpe dem med å kravle seg opp igjen, så er det andre situasjoner hvor både mine følelser og barnets følelser kan komme i et samspill som løser en gitt situasjon. Fwks hvis minsten tegner på veggen og jeg forteller at det ble jeg lei meg for at hun gjorde og det må hun ikke gjøre igjen, kan ha bedre effekt enn skjelling og smelling. Å appellere til deres empati gjennom handling og kroppspråk er en fin ting så lenge man ikke går lenger og intelektualliserer oppdragelsen. De er for små og for mange ord stenger de bare ute.

Handling sier mer enn tusen ord! også i oppdragelsen.

Så lenge jeg tenker på det jeg har skrevet her er det også en gave at barna føles så tett oppunder hjertet, men det er viktig å skille på egne og barnas følelser, ikke bare for ordens skyld men også for å unngå å bli sentimental. Det er lett å bli den foreldren som selv aldri kutter navlestrengen til sine barn, og der vil ingen ende opp, hverken den voksne eller barnet.



Høsten er rundt hjørnet

Realiteten er som den er....høsten kommer!

Jeg stakk innom Acne på Løkka or rasket med meg denne cardiganen som jeg vet jeg kommer til å elske!

Deilig mohair.....varm god og et allround plagg jeg alltid kan slenge på meg.

Fra husmora til husmora, vel fortjent!





Tanker i natten

....Jeg skriver mye.....gjerne poesi....eller kall det hva du vil.....her er noe, litt, jeg deler med dere:

BØREN:

Å bære en bør skal ikke være tungt,

noe foreldes

noe forblir ungt.

børen er en del av din sjelefred

den leder til

og fra et sted

Den skal fylle de hull

der tanken ikke strekker til

den skal gjøre jeget til gull

der integriteten står på spill.

 

børen er himmelen i ditt hjerte

den dyrker frem kjærlighet så vel som smerte

børen leder til  det fullkomne jeg

børen sliper den diamant som er deg.

 

Børen er nissen på lasset der bak

men børen er og

ditt himmelhvels tak.

(tanker rundt noe av det jeg beundrer hos min mann)

TROFAST:

trofast

kanskje ikke rotfestet

men festet til troen

troen på det trofaste

fast bestemt på å feste

tro

faste følelsene til kun det ene står igjen

trofast

festet

ikke ufri

men fastbundet

til valget om å være trofast.

Skatter til a'mor!

Jeg sa jeg skulle legge ut noe av det fine jeg kjøpte i Paris! Her er det!

Det kan lett bli like vanskelig som lett å shoppe i et mekka av klær og sko som jo Paris er.

 Jeg er en som scanner butikken og plukker det som lyser mot meg....Jeg har ikke tålmodighet til å se gjennom alle hyller og stativ.

Jeg er også lat når det kommer til prøving men jeg er ganske god med øyet så sjelden må jeg bytte noe.

Det viste seg å funke denne gangen og!

Jeg er topp fornøyd med alle plaggene og mange har vært i bruk allerede!

Disse fantastiske Balmain kopiene kostet egentlig 80Euro men de slo inn feil på kassen og jeg betalte 29Euro!

Snakk om kupp!

BCBG tunikaen er en drøm og passer perfekt med høye heler på en stæsja jentelunsj, eller med flate sko/ flip flops på stranden



Disse skoene var et må-ha kjøp og til bukse eller kjole blir de prikken over i-en

Topp fra Zara, utrolig classy på, og shortsen er fra samme kolleksjon som BCBG tunikaen

Denne kjøpte jeg i en vintage butikk, den er i silke med tynne gullbroderier....helt nydelig


Denne er bare meg!! Til jeans eller over en sort kjole....

Mmmmm......Denne sommeren kommer jeg til å føle meg fiiiin!

 

 

9 ÅR IDAG!

Jeg skrev et dikt til mannen min da han fyllte førti, det ble faktisk en sang, og refrenget lød:

JA SIER VI

JA SIER VERDEN

VELSIGN OSS DA PÅ ELSKOVSFERDEN




Det er nå ni år siden i dag, og elskovsferden er bedre enn noen gang den!

Vi har vært gift i snart tre år, vi har tre nydelige barn, og ikke minst har vi sammen bygget et fundament som er så solid, så fylt med kjærlighet og respekt at alt vi bygger oppå blir deretter.

Jeg er stolt av mannen min

Jeg er stolt av oss

Jeg er stolt av alt vi har klart sammen

Jeg er stolt av at vi er en symbiose ingen eller ingenting kan rokke ved

Jeg er stolt at vi valgte hverandre og fortsatt velger hverandre hver dag.

Jeg er stolt av at du bekrefter den jeg er.

Jeg er stolt ved din side.

Jeg er en stolt kvinne......og det skal han ha mye av æren for.

Jeg elsker vår kjærlighet og alt vi har utrettet.

Jeg elsker mannen min, dypt grenseløst og uten forbehold.

Sjelen hans flyter i mitt blod, vi er ett og likevel to. Vi har en ubeskrivelig tosomhet og en enorm respekt for hverandres integritet.

Gratulerer kjære mannen min!

Vårs to mot verden! 9 år i dag, fortettelsen begynner imorgen!


1 juni 2004....dagen vi møttes, ble sammen og valgte hverandre

Bryllupsdagen!



Oss to.......Oss to mot verden!

Husmor i Paris = je t´aime

Dette er altså grunnen til at dere ikke har hørt fra meg....

Jeg har vært på tre-dagers jentetur til paris med min beste venninde...

Åhhhhh.....ubeskrivelig! Deilig, morsomt, spennende, oppkvikkende, inspirerende, og ikke minst vidunderlig å bare skulle tenke på meg selv i 3 dager! Uten dårlig samvittighet!

For god samvittighet hadde jeg da jeg skulle reise bort fra de søte små for første gang på 5 1/2 år!

Så ja, jeg er en stolt hjemmeværende mamma som vet at en aldri vil bli gammel og si: Uff, jeg har dårlig samvittighet for å ha vært for mye sammen med barna!

Turen var 100% fantastisk fra første til siste øyeblikk. Vi spiste himmelsk mat drakk sprudlende champagne deretter og trålet paris´gater på kryss og tvers.

Å spise lunsj på La Avenue og middag på Costes er en utenomjordisk opplevelse og magen smiler fortsatt etter fortært foi gras og tuna tatar......og alle de andre fortreffelige måltidene vi hadde.

Jeg pyntet meg fra topp til tå hver dag, med høye hæler og liten clutch uten tanke på bleier, våtserietter og flaske med melk. Jeg var ikke redd et sekund for at jeg ville savne mine barn....De nøt alene dager med pappan. Selvfølgelig er de med i tankene, selvfølgelig kjøpte jeg masse fint til dem, men du og du så godt dette var for husmorsjelen!

Å få tredje barnet tett etter de to første har krevd sitt det siste året, og det å kunne senke skuldrene og kysse dem hadet godt føltes helt riktig. Det var deilig. Hadde ikke klart å dra bort med dårlig samvittighet gitt.

Så jeg gir dere et lite potpuri fra turen, og er snart tilbake i husmorgjenge, også her på bloggen.

Se bildene og bli misunnelige! hi hi........selv om jeg sier med hånden på hjertet at : DETTE HADDE JEG FORTJENT!

 

 

 
















Skal skrive et innlegg senere med navn på restauranter og steder jeg anbefaler, samt en liten sneak peak på skatter jeg ervervet meg på turen!

God kveld!

oppskrift på nøttekake!

Noen skal kanskje på besøk i helgen, eller ha besøk? Hva er bedre enn å overraske med noe godt! Nøttekaken min er forventet på bordet når jeg inviterer, alle elsker den og den er helt fantastisk! Jeg har alltid lett etter den perfekte nøttekake oppskrift da gubben i huset elsker det, og på en fest for noen år siden smakte vi den!...Jeg oppsøkte moren til venninden til hun som hadde festen og sikret meg oppskriften! Nå skal jeg være skikkelig grei og dele den med dere......advarsel: den er avhengighetsskapende!

OPPSKRIFT:

BUNN:

250gr. hasselnøtter og mandler

250gr. melis

1s hvetemel

1 stor tskj bakepulver

4 eggehviter

Alt dette males og blandes i en foodprossesor

TIPS: Mal nøttene litt grovt, da blir det chunky og ekstra godt

EGGEKREM:

4 eggeplommer

1dl fløte

100gr. sukker

2 toppede tskj hvetemel

Dette varmes opp på svak varme til den tykner, husk! den må ikke koke!

100gr. smeltet smør

1tskj vaniljesukker

Dette has i plommeblandingen,røres fremdeles på svak varme til den blir jevn og tykk.

 

Stek bunnen på 175 oC i ca 1 50 min, sjekk at den er myk og ikke hard, skal være seig!

Smørkremen avkjøles helt i kjøleskap.

Smør utover med en slikke pott

PYNT: Bringebær er det beste synes jeg, gir en syrlig og frisk smak til den fyldige søte kaken.

TIPS: Noen ganger lager jeg bunnen i muffinsformer, slik får du mange småkaker, finger kaker.

Det er lurt i feks en barnebursdag, bruk gjerne mini muffinsformer!

Lykke til! nam nam......

 

 

 

Å ville og ville

Da Stig Henrik og jeg giftet oss sa presten noe til meg som jeg ikke glemmer. Han sa at det han mente var det viktigste en skulle tenke på før en giftet seg var: MAN SKAL IKKE VILLE GIFTE SEG MAN SKAL VILLE Å VILLE! Det mener jeg også gjelder når man får barn. Det å oppdra barn er ikke en del av "pakka", jobb, sosialt liv, mann osv....nei det er et helt eget kapittel som virkelig må tas på alvor. Jeg ser en tendens i samfunnet idag til å kjøpe seg fri, kompensere for dårlig samvittighet og få hjulene til å gå rundt sånn nogen lunde kommer før det å se, føle og ta seg tid til å være den foreldre vi virkelig vil være. Samfunnet jager oss, presser oss og frarøver oss det som egentlig ligger dypt festet i det elementære i oss, det å hegne om det aller viktigste i livet, familien, barna!

Jeg oppfordrer alle foreldre til å ta et pust i bakken, tørre å tenke egne tanker, tørre å ta selvstendige valg uavhengig av hva nabokjerringa og samfunnet sier, uavhengig av karriere jag og materialistiske ønsker, tørre og si at JA! Barna er ikke en del av pakka men en helt egen bolk i livssyklusen.

Det jobber jeg med hver dag, derfor har vi tatt valget å være hjemme med barna til de er tre år, derfor velger vi å bo mindre, jobbe mindre,så vi kan frigjøre mer tid til barna og til oss som familie.

 

deilige fløtegratinerte poteter

Noe av det beste jeg vet er dette: fløtegratinerte poteter,og etter mye erfaring og prøving tør jeg påstå at denne oppskriften er dømt til å lykkes!

 

FLØTEGRATINERTE POTETER:

ca 12 amandine poteter

1 fløte

Litt melk (etter behov, hvor mye væske liker du best?)

1tskj revet muskat nøtt

2 fedd hvitløk, presses

salt, pepper

ost, best med blanding av parmesan og vellagret sveitser

 

SLIK GJØR DU:

bruk gjerne foodmixer til å skjære potetene i skiver.

Legg skivene i en sil og skyll lenge og godt under kaldt vann, slik får man vekk en del av stivelsen.

ta en stor kjele, putt potetene oppi, samt fløte og melk til det dekker potetene.

Ha i resten av ingrediensene unntatt ost.

Kok opp, og la det putre i ca 5 min.

hell over i en smurt ildfast form, ca 30x24cm

ha over ost

sett midt i ovnen på 200 oC

etter ca 20 min sett ned ovnen på 100 oC og la den kose seg gjerne en time eller mer.

BON APETIT!

hits