hits

november 2013

Adventstiden nærmer seg

Jeg er på god vei til å være ferdig med innkjøp av presanger til fjærn og nær.

Jeg prøver alltid å klare det før 1 søndag i advent.....Da vil jeg at roen skal senke seg, og den første julepynten finner veien fra loft og inn i stuen.....

Jeg elsker alle årstidsfester, men må jo innrømme at julen topper det hele.

Luktene...

edelgran,svibel og mandarin,

pynten....

engler lys og nisser.

Det er en fryd å pusle og se at julen gjør sitt inntog.

Men jeg pynter aldri før tiden, så det er først 1 søndag i advent at jeg begynner, da med adventskrans og kanskje litt attått....

Jeg har ikke så store jenter enda så jeg har ikke innført julekalender med ting, men jeg lager et julebord, som for hver dag får et nytt element.

Jeg har desverre ikke et bilde å vise dere nå, men straks den er oppe skal jeg fortelle mer.

Men innimellom ligger det også en gave der til jentene. Noen nonstop, en kjeks, et glansbilde eller noe annet smått de vil like.

Og da kunne det ikke passet bedre med disse nydelige spennene fra "prikken over ién" som Camilla Smithsendte meg. Hun driver Fashion for Minor, og selger nydelige klær samt forskjellige andre produkter som du vil se eks av nedenfor.

Disse nydelige håndlagede spennene er fra "Den lille prikken over ién", de har antiskli på spennen så de sitter godt, selv i silkeglatt baby hår.

Det er norsk design tilogmed!

Disse søte pop cuites er dansk design inspirert fra japan, og er også kjempe fine presanger til jenter i mange aldre, sjekk camillasmith.no fro mer info. De har masse andre asscecoirer i samme serie

 

Her er et lite utvalg av spennene til baby

 

 


Disse super søte tattoene er fra Boldstatement. De er også norsk design og for de som er redd for allergier, disse er godkjent av mattilsynet. Kjempe fin "ekstra" presang til barn, eller som gave i kalender.

Vi måtte jo prøve de straks! Og jentene synes det var stas!

Disse kortene kan brukes på presanger, som invitasjon, eller som årets julekort. en kan jo evt ha bilde av familien inni.

Kortene er fra Alfabetika, også norsk design.

 

Så det var noen tips i disse før-adventstider.....Tenk kvalitet og personlig når du nå går inn i "jule-shopping-boblen".

Jeg lover å skrive et eget innlegg om det. Shopping/glede/pengesluk/personlighet/stresset......

 










God natt...

Mørketiden har gjort sitt inntog, kvelden smyger inn over oss tidligere og tidligere og kropp og sinn føles som i dvale.

Jeg tenker at jeg skal la kroppen hvile litt, senke tempoet og nyte tidlige, rolige kvelder.

Føle dvalen litt på kroppen å tenke at det er greit!

Vi overbruker krefter i sommerhalvåret, i ren skjær glede over lyset og varmen, og når november ligger over oss trenger vi nok å lade opp til resten av vinterhalvåret.

Så i kveld skal jeg smyge under dynen, med en bok og musikk i bakgrunnen.

Deler med dere den klassiske musikken jeg hører hver kveld for tiden.

God natt!

http://www.youtube.com/watch?v=GsvmoU7sFVA

http://youtu.be/GsvmoU7sFVA

Opp med skrifta!!!!

//i samarbeid med blindeforbundet//

Da jeg fikk forespørsel fra Blindeforbundet om å fronte deres sak www.uleselig.no fikk jeg litt aha-opplevelse!

For det er jo slik at det er ofte mer vanskelig å lese innholdsfortegnelser, vaskelapper, og info på diverse varer enn jeg har tenkt over.

Ingen her i familien har allergier e.l. så jeg må innrømme at det er sjelden jeg bruker tid på å lese "liten skrift", men for alle som g
jør dette som et nødvendig onde må dette være enormt frustrerende!

Jeg er nærsynt og bruker for det meste linser, men jeg har faktisk registrert at jeg noen ganger må holde en gjenstand på avstand for å klare å lese skriften.

Er det størrelsen som er verst? At skriften er altfor liten?

For mitt vedkommende synes jeg at mangel på kontrast mellom skrift og bakgrunn er værre enn størrelsen, så da blir jo konklusjonen:

TOPP! at Blindeforbundet setter søkelys på dette gjennom kampanjen www.uleselig.no

For det er absoultt et viktig tema, og mange forhandlere kan alltids skjule seg bak at all informasjon står på produktet, men når det er uleselig for så mange hvem skal da påta seg ansvaret hvis utfallet skulle bli

dårlig for kunden?

Så leverandører har definitivt et stort ansvar og burde ta denne aksjonen på alvor.

Jeg gikk rundt i skap og skuffer for å se hvor fornøyd jeg var med etikketter og generell informasjon på produkter, og har plukket ut noen eksempler.

Her i huset er det ting til barna jeg kanskje leser ekstra nøye på, og ble faktisk overrasket hvor vanskelig det var, se her:

Økologisk smoothie som jeg gir masse av til barna, har ekstremt dårlig kontrast mellom bakgrunn og skrift, som gjør det slitsomt å i det hele tatt fokusere, enda verre å lese!

Skulle det kommet opp et ansvars-spørsmål mellom kunde og produktansvarlig kan jo kunden svare: klarer jeg ikke lese skriften, står det ikke der!
Da hjelper det lite at det står der, når det er uleselig for så mange!

denne deodorantet er ekstremt uleselig, skriften er lys, innholdet er lyst, og embalasjen er lys......ingen god kombinasjon!....

Her er forsåvidt skriften, leselig, men jeg tipper den dårlige kontrasten mellom bakgrunn og skrift vil plage noen.

Men jeg fant et lyspunkt, i dette produktet:

Denne bodywash/shampoo fra Weleda er jeg veldig fornøyd med. Både kontrast og skrift str fungerer bra og er leselig for de fleste

Jeg kan jo legge til at det er ikke bare skriftstørrelser og fargevalg som ofte skaper trøbbel, det er også skrift-type og hvordan designen på produktet er laget.

Her kommer også smoothien dårlig ut da baksiden er rotete og lite oversiktlig. Og det er synd for produktet i seg selv er et veldig bra produkt!

Da tenker jeg at når embalasjer, etiketter og innholdfortegnelser er dårlig utformet, taper firmaet masse penger, for det er mange fler enn en kanskje skulle tro som er helt avhengige av å kunne lese alt om innholdet i de forskjellige produktene.

Så bli med Blindeforbundet på å fremme denne saken!

Gå gjerne inn på deres facebookside uleselig:   og del produkter du har problemer med, samt for å få informasjon hvordan dette kan løses med enkle grep.

Søk også gjerne opp "uleselig" på twitter eller instagram for mer informasjon og inspirasjon.

....Imens er det bare å gå til anskaffelse av et forstørrelsesglass! God kveld alle sammen!













 

Hvorfor får vi barn?

 



En venninne av meg fortalte noe avskrekkende forleden:

I nabohuset har et par tre barn, en 5 åring og tvillinger på ett.

Hver dag 0530 skrus tven på....

0715 er de ute av huset alle sammen

1730 kommer de hjem. tven skrus på

I helgen står tven på absolutt hele dagen!!!!

Og barna er ikke ute!

 

Jeg vet jeg stiller meg for hugg når jeg spør: Hva skal vi med barn?

Hvorfor tar vi det enormt store valget å få barn?

Fordi det er en del av voksenlivet?

Fordi tanken er romantisk?

Fordi vi har genuint ønske om å formere oss?

Fordi det bare ble sånn?

Fordi samfunnet rundt oss sier at å få barn er fantastisk?

Ja hvorfor egentlig?



Mange får barn på barns premisser. De får barn og gjør det som kreves når man tar et slikt enormt stort valg. Ære være dem for det!

Men mange, i mine øyne får barn på egne premisser....og da skurrer det i mine ører.

Det å få barn er ikke så enkelt som jeg føler tendensen er flere steder i samfunnet idag.

Å få barn er kanskje det aller største valget vi tar i livet!

Selv om det er et valg de fleste av oss tar, og slik har det vært siden tidenes morgen....synes jeg at tanken og intensjonen  rundt det valget får for lite fokus.

Barna blir en del av "pakka" for et fullverdig liv.

De får ikke sin egen nisje der de og bare de blir satt i høysetet og får første prioritet.

Vi snakker så mye om oppdragelse, bra barnehage, bra skole osv.....Men når er det noen som gir barna stemmen som sier: Vi vil ikke bli oppdratt av barnehage og skole, vi vil ha mamma og pappa!

Foreldrene har hovedomsorgen for barna som det så pent heter...hvorfor lukker vi da øynene for det som mer og mer blir en sannhet at barnehage og skole har hovedomsorgen for barna våre.

Som eksempelet over virker det jo som foreldrene "låner" barna inneimellom, men resten av tiden "bor" de i barnehagen og på skolen.

Jeg får vondt i hjertet og dirrer av harme på samme tid.

Samfunnet har strukket det for langt!



De har nå "bearbeidet" småbarnsfamilier til å være overbevist at man klarer å være supermennesker; sjonglere superkarriere, foreldrerollen og parforhold-rollen på strak arm!

Og det er ikke den hele og fulle sannhet.

De sier at alt dette lar seg gjøre for samfunnet er bygget opp slik, gjennom likestilling, gode sosiale løsninger osv osv.....

Det er så provoserende, for de som definitivt ikke har vært med på denne "supre moderne tilretteleggingen" og som blir tapende part er barna!

Jeg må lufte noen ventiler nå, for jeg ser at neglisjering, det jeg kaller neglisjering av barn, får mer og mer aksept i samfunnet!

Da er jeg tilbake til at vi får ikke barn på barnas premisser men på våre egne, og det gir ikke barna den plassen og respekten de fortjener!

For samfunnet, for økonomien, lønner det seg å oppdra barn på denne måten, men her har vi helt glemt den stille stemmen, stemmen som ikke kan gjøre seg hørt, men som kan føles og sees, barnas stemme, barnas behov.....

Jeg vil også påpeke at vi lever i et samfunn hvor individet, individualitet og selvrealisering får utrolig mye fokus, det får mye positiv feedback og vi blir oppmuntret til denne type livsførsel. Og det er absolutt noe bra i det, men bare hvis vi ser hvor grensen for individualitet går!

Vi må skjønne at alt har sin tid, vi skal leve gjennom mange epoker i livet vårt, og selvrealisering på et høyt nivå er ikke mulig med små barn i huset spør du meg. Da må vi være så selvstendige at vi klarer å sette oss selv litt på sidelinjen, kalle en spade for en spade, arbeide for en sammenspleiset familie, og finne lommer til å være karriere- menneske, kjærester og alt det vi ønsker fra voksenverdenen.

Det har kostet meg mye å ta de valgene jeg har tatt, men livet er langt, og jeg vil ikke være i den gruppen som sier når jeg blir eldre: jeg angrer på at jeg ikke var mer sammen med barna, jeg angrer på at jeg ikke evnet å se hvor mye barna og oppdragelsen egentlig krevet av meg og at jeg overså dette.

Tenk hvis barna hadde en intellektuell stemme fra de var små, da hadde vi fått så ørene flagret!

Så gi barna litt ekstra kos idag, ta en pust i bakken og spør deg selv hvordan du egentlig vil leve, hvordan du egentlig vil være som oppdrager, og glem hva som er normalen, hva andre gjør og sier.....Lykke til med den selvstendige tanken!




 

 

 

 

Graviditet=woman power

Å gå gravid kan ofte bli omtalt eller projisert på feil måte.

Jeg er jo av den mening at graviditet og gravide kvinner er noe av det vakreste som finnes!

Gravide bør være stolt av kroppen sin i denne tiden. De burde bære sine kropper med rak rygg og osende av feminin power!

For det er det det er, det mest eksplovsive og uten sammenlikning noe av det mest kvinnelige vi kan oppleve!

(gravid m nr 2...ca 7mnd)

Ja så er det jo stor forskjell på å være gravid sier mange. Og det er jeg fullt klar over, men som et utgangspunkt og som en hovedtanke bør kvinner som blir gravide, omfavne og elske denne tiden hvor kroppen forandres, kroppen tar i mot et liv, ernærer et liv og vokter dette livet med sitt eget liv.....Det er jo helt utenfor vår forstand!

Så jeg mener at selv om man går litt for mange kilo opp i forhold til hva man ønsket, selv om det skvulper litt for mye vann rundt i legger og føtter, så er det å være gravid noe vi bør elske. Vi må elske oss selv for det vi faktisk klarer i denne perioden, for lett graviditet eller ei, det er beintøffe måneder på mange måter.

Jeg må jo ta utgangspunkt i meg selv, og det er kanskje for noen litt urettferdig da jeg virkelig var blessed og hadde enkle, smertefrie graviditeter, gikk lite opp i vekt, osv....Men det var selvfølgelig ikke bare så enkelt eller rosenrødt.

Særlig siste graviditet kjente jeg på kroppen. Da var jeg ganske så uggen i lang tid, og ryggen skrek etter støtte og mer muskelatur for å bære den lille. Jeg hadde veldig tette graviditeter og med sistemann var nok kroppen litt ute i utgangspunktet og da kostet det mye å nyte den tredje magen som vokste. Men jeg ble min egen psyke-motivator for å overbevise meg selv om det vakre rundt graviditet. Jeg fortsatte med trange klær, høye heler osv....og jeg tvang meg selv til ikke å bli en klagete/syte/hormon kjerring som kledde meg i skjorta til gubben.

(gravid m nr 2 ca 8mnd)

Vi er laget for dette! Vi er laget for å klare disse graviditetene, og vi har krefter, vi har det som skal til for å mestre noe som til tider kjennes ut som en umulig oppgave.

Jeg vil ikke tråkke noen på tærne, og kimse av denne tiden som er graviditet.Jeg vet hvor komplisert og tungt og smertefullt det kan være, men som utgangspunkt må ikke graviditeten bare bli en lang kjedelig venteprosess hvor vi hater kroppen vår, hater hver ostepop eller troika vi dytter inn, vi må vise oss frem, vise kroppen frem, være stolte over det mirakelet det er å få oppleve å kjenne et nytt liv vokse inni oss.

Og hormonene som flyr vegger i mellom er også noe vi må ta inn, godta, bearbeide og forstå. Vi kan ikke velge det bort, så hvorfor prøve å overse eller late som noe eksisterer nå hele oss, fysisk og psykisk oser ut den ekstreme kvinnen i oss?

Jeg husker med førstemann, jeg hadde termin om en uke og var invitert på to julebord.....Jada jeg var i god form, men begynte å kjenne på utålmodigheten og ønske om at det hele var overstått...Termin  var juleaften, og jeg tenkte at ingen ting er bedre en god fest, dansing og morro! Da ville vel den lille også ønske seg ut?....Og hva har man på seg når man er høygravid og skal på julebord?

Jeg har jo ingen filter og tenkte at nå er det bare å dra på! Så jeg tok på meg en åletrang paljettkjole, og dro på julebord med følgende setning: Det blir ikke fest uten discokule!....To dager etter kom Lily-Maxine...

(to dager før eldstemann kom til verden)

VI kan ofte gå så langt at vi skjems over kroppen vår, gjemmer den, tilogmed for mannen/kjæresten vår, og her mener jeg vi har en jobb å gjøre! Når man er gravid er det høyst naturlig at kroppen forandrer seg, for noen bare kulen på magen for andre i større dimensjoner. Og det er vakkert! Og ikke minst, det er ikke for ever! Der må vi gi tilit til partneren at han ser den han har valgt selv om kroppen vokser her og der. Det er viktig at mannen også tar seg selv i nakken og omfavner "formene" til sin gravide partner. For det er resultatet av denne perioden som gjør det hele så verdt det! Vi skaper liv, vi skaper mirakler!

Så alle der ute som går med et voksende liv i magen, vær stolte, strutt og vis frem alle antributter, tenk på den woman-power du innehar i denne perioden, sørg for at psyken din styrkes av din egen indre styrke, din indre feminine styrke. Det kan ingen ta fra dere, og ingen kan ta fra dere det vidunderlige som skjer og skal skje gjennom graviditet og fødsel.

(2 timer før jeg fødte nr3, utenfor ABC klinikken på Ullevål)

Nyt det! Selv i de tyngste stunder, selv når du ikke kan sove godt, føler deg som en flodhest, og trettheten truer med å overmanne deg, nyt det! 

GRAVIDITET=WOMAN POWER!

....Jeg kan jo ikke si noe som helst annet enn at det er verdt slitet, se bare her!....



 

 

 

En liten helgeaktivitet

Tørkede epleskiver!

Så lett er det: Skjær hele epler i tynne tynne skiver.

Heng de opp ved å tre en snor gjennom "stjernen", (kjernen) i eplet. Heng gjerne litt løv i snoren  så blir det rett og slett en ganske så høstlig og koselig dekorasjon.

La epleskivene henge i 2-3 døgn til er skikkelig skrumpet og jummy.....

Barna synes at det er stas og elsker resultatet, blir litt seigt og godteriaktig!

God helg!