hits

oktober 2013

Litt shopping til barna....

Jeg er veldig for sttte butikker i nrmiljet av alle slag. Jeg gr alltid til samme bokhandel,blomsterbutikk,og nr-mat-butikk. Det er to sider ved dette. Jeg synes det er viktig at de sm butikkene fr en fair sjanse til overleve kjede-butikk kulturen og ikke minst shoppingsentrene. Og det andre er at jeg har alltid likt kjenne betjeningen. Det gir meg en elstra god flelse at jeg kjenner dem/de kjenner meg, vi slr av en prat og de vet hva jeg liker/trenger/nsker.

Jeg bor i Oslo og har alltid gjort det, unntatt da jeg bodde i NY i 5 r.....Jeg er alts en storby jente som setter utrolig stor pris p nr-butikker av alle slag. Ogs i NY hadde jeg masse sm butikker i nrheten som jeg alltid gikk til.

Og fler av disse butikkene overlever faktisk fordi flere tenker som meg. Man kan sikkert f mange av de samme varene andre steder, kanskje til og med billigere, men da vil jeg heller legge igjen noen ekstra kroner og fle at jeg bidrar til et mangfoldig samfunn.

Idag dro jeg til klesbutikken HOS KRISTIN, som ligger p Holmen ved Hovseter som er et stenkast unna der jeg vokste opp og hvor min mor bor fortsatt. S dette er min nrbutikk nr det kommer til klr til barna. Det er gode kvalitetsklr som kanskje har litt hyere prisniv enn kjedebutikkene, men det er det verdt!

Feks kjpte jeg en Mini-A-ture anorakk der for 5 r siden og n bruker tredjemann den og den er like fin! Jeg har funnet ut at med tre barn er det ingen dum investering kjpe visse plagg litt dyrere, da de holder til 1-2-3 barn! (M ogs legge til at hun har gode tilbud ret rundt, som gjr at jeg hver gang jeg er der, ender jeg opp med sm kupp i posen.)

N er jeg selvflgelig heldig som har tre jenter som gjr det lett arve hverandre men mange plagg kan kjpes i nytrale farger som beige, grtt og bltt, og da tenker jeg srlig p ytterty,ullluer/bukser osv.

(Det kommer eks nedenfor)

Kristin som driver butikken er en skjnn dame, og for meg er det en sann glede legge igjen penger hos henne og vite at jeg har kvalitet i posen og at butikker som hennes blir stttet.

Hun har drevet i mange r, og har bayklr/barneklr,sko, tilbehr, interir ting til barn hovedsakelig, og ogs noe klr for voksne, supert sted kjpe presanger n som julestria setter inn!

Butikken er fyllt til randen med fristende godiser...her ser dere en del av yttertyet til Mini-A-Ture

Disse Polly tyllskjrtene blir revet bort, og det er ikke vankselig skjnne hvorfor!

Med denne skjnne kashmere/ulljakken er juleantrekket i boks, og kan brukes ytterlig ved mange anledninger

En skjnn genser, fin til fest og hverdags.

Hun har masse nydelige luer og disse er gode eks p "uni-sex" som gjr at de kan g i arv

Disse produktene har blitt strikket med reflexbnd, som gjr at de lyser i mrket! Genialt! Finnes ogs i lue, skjerf m.m.

Uten tfler blir mange sm barneftter kalde...

Denne herlige dressen skal gis bort i konkuranse i butikken, for mer info:

:http://www.hoskristin.com/markedsdag

Mine skatter som kom hjem i posen i dag!


Deilige beige ull bukser fra Me Mini

Strmpebukser som holder godt i form og p varmen!

Skjnne hndlagede spenner til minste nurket...

Dagens kupp; Regnty p 40% avslag, til skolejenta til neste r. Ogs Mini-A-Ture, og det er stretch, lett og romslig!

Ja s det var den lille apellen til nr-butikkene, og HOS KRISTINer et godt eksempel!

Vil du vite mer om butikken, g inn p hennes fbside:

https://www.facebook.com/pages/Hos-Kristin/269250036229?fref=ts





Leggerutiner

Jeg fikk sprsml her p bloggen om skirve om leggerutiner.

Det er jo ganske omfattende da jeg har tre barn, og hver alder har sitt.

Jeg skriver litt hvordan jeg gjr det pr dags dato, og s et ekstra lite avsnitt for de minste...0-1r.

LEGGING:

Jeg legger dem samtidig!

Og det har jeg tenkt til fortette med s lenge det lar seg gjre. Det er kos for dem, og er absolutt det letteste for meg.

N er det jo slik at jeg har tre barn, 2,4,5....og som situasjonen er n, og det som fungerer best, (det siste ret) er at alle tre blir stelt, lagt og sunget for samtidig.

De sover alle p samme rom, de to eldste sover sammen i en 1,20cm seng, nederste delen av en kyeseng, og om en stund skal eldste ligge verst og de to minste nederst.

Selv om vi hadde hatt strre plass vil jeg at de skal sove sammen, det gir dem en ekstra trygghet, og de tler mer av lyder, brk, og grt, for de er s vant til det! Jeg personlig kan ikke tenke meg la dem sove hver for seg, nr vi er voksne er jo det et av vre sterkeste nsker, dele seng med noen, det ligger i vr natur ikke ville vre alene, (selvflgelig m unntak), og hvorfor skal vi lre/venne barna til denne ensomheten?

Det sprs nr vi legger oss om jeg leser litt eller ei, der har vi ingen fast rutine enda, det skyldes ogs aldersforskjellen og da er det viktigere for meg at vi alle samles til kvelden rundt sanger og kos.

Men leser man for dem er det veldig hyggelig ha en fast bok man leser nr de er helt sm.

Denne boken leste jeg for eldstemann de to frste rene, og hun elsket den. Nr de blir eldre liker de mer variasjon, men ogs da er det deilig ha lik avslutning. Barn elsker som sagt rutiner og forutsigbarhet. Det gir likhetstegn til trygghet!


Da sitter jeg i sengen med alle tre, og synger mange sanger. Jeg begynner og slutter alltid med de samme sangene, men de andre varierer litt med rstid og sanger de er ekstra glad i ien periode.

De to eldste har god soverytme og sovner nr jeg synger for dem. 2-ringen er litt opp og ned, noen ganger sovner hun lett, andre ganger trenger hun litt ekstra, da sitter jeg gjerne litt ved sengen hennes, koser litt. Jeg snakker ikke til henne, bare sitter der.

Hun sluttet med smokken for et halvt r siden, men fr litt melk blandet m vann p flaske. Hun vil gjerne ha litt ekstra nr den er tom, og det er ofte da hun slr seg helt til ro.

Vkner hun p natten, noe hun stadigvekk gjr, gir jeg en slunk til.....og ja, jeg innrmmer at hun p dette tidspunktet er litt bortskjemt, og ikke trenger det, og det frer ogs til at jeg m skifte bleien om natten.

S der har jeg siste rest av byg fr jeg fler at alle har soverutinene p plass.

Ja jeg vil si med erfaring fra tre smttiser at fr de fyller to er det vankelig ha en rutine som fungerer fullt og helt.

Rytmen er der, og det er aldri protester nr stell begynner, de er faktisk ikke problematiske p dette omrde. De sier ikke at de ikke vil legge seg, noen ganger er de selvflgelig midt i en lek og vil gjerne leke litt til, men nr de er stellt og jeg synger er de alltid fornyde og trette.

Som barn flest kommer de ofte inn til oss i lpet av natten, morgenen, og vi avviser dem aldri, aldri!

Trangt blir det og noen ganger gr jeg og legger meg i deres seng, men jeg sier aldri nei nr de kommer. Avvisning her frer bare til mer urolige netter og mer nattevandring.

Denne vandringen til oss foreldre er ogs bare et stille forsk p litt ekstra kos, litt ekstra trygghet.

Det er ogs noen ganger at jeg lfter 2-ringen over i vr seng hvis hun er veldig urolig og grter, og melken ikke hjelper.

Man m gjre deres egen seng til et deilig sted vre! Fler de det som et sted de blir forlatt og ikke hrt hvis de roper, gjr vi sengen til deres fiende, og da har vi det gende.

Og til dags dato, har jeg aldri lagt dem hvor vi er sinte p hverandre. Jeg gr aldri fra dem fr de er rolige og fornyde, noen ganger krever det selvflgelig at jeg m g litt inn og ut hvis en slr seg vrang, men jeg forlater dem ikke for siste gang og er sint.

Det er en gylden leveregel som jeg mener man ogs trenger i et ekteskap/parforhold.

Vi har alle lagt oss sinte eller lei oss, og i mine yne er det tortur! Det tar evigheter fr jeg personlig sovner, og svnen blir sjelden god.

Jeg vil ogs si jeg er streng rundt leggingen. Nr jeg synger er det slutt p snakking, lek og andre distraksjoner, da skal det vre ro. Dette har jeg faktisk alltid vrt konsekvent p, og kanskje det har hjulpet til at de i dag sovner lett og fort.....vet ikke.....

En siste ting. Jeg mener det viktig utforme sengen til et hyggelig sted, et estetisk og rolig sted.Jjeg brukte himling p alle sengene de sov i som sm, og den yngste har fortsatt himling. (Det avgrenser rommet, og sengen blir en liten oase for seg selv.)Sengety og det de omgir seg med, m gi ro og harmoni, s derfor er jeg ganske "picky" p hva slags sengety jeg bruker. Har faktisk sydd en del selv, liker duse farger med noen sm blomster e.l. ikke noe prangende mnstre eller sterke farger. S det er viktig at der de ligger, er et hyggelig sted, et sted som inviterer til ro og svn.

STELLING:

Stort sett steller vi p badet, men der gjr jeg faktisk litt unntak, og de funker!

Hvis de feks hopper i sengen, (ja her i huset er akrobatikk lov)....ber jeg dem kle av seg alle klrne s kan de hoppe litt til.

Jeg kommer da ofte m vaskekluten og vasker dem der de er, ogs tannpuss p den mten.

Da blir det litt "give- and-take", og nr jeg da sier at vi skal hoppe i kya, byr det sjelden p problemer.

Det er viktig m stellerutiner, men ikke ndvendigvis stedet det skjer. Det har i allefall gtt fint her i huset. Rutinene er de samme hver kveld og de gjennomfres! med litt hopp og sprett inneimellom skal jeg innrmme. Tenker at rundt gjreml som gjres hver dag og alltid, kan man ha litt "slack" s det ikke bare blir den kjedelige rutinen det jo faktisk er!

0-1r

Ikke forvent "rutiner" nr de er s sm, eller for sidet snn, plutselig kan du fle at en rutine funker, for s bli skuffet etter noen dager, eller uker.

Svnmnsteret nr de er s sm er s foranderlig og skiftelig. Det skyldes overhodet ikke at dere som foreldre ikke er flinke nok til tilrettelegge for gode rutiner men at det skjer s mye med kroppen, fysisk og psykisk, og ikke minst de vil benytte enhver vken anledning til f vr oppmerksomhet, helst ogs fysisk. Kos kos kos!

Man kan godt legge opp en slags rutine, legge dem for kvelden osv...men min erfaring er at jeg gjr meg selv en bjrnetjensete. De er p en mte veldig" selvstendige" i meningene og behovene sine dette frste ret, det fortvilende er at de kan kan kommunisere med grt!

S selv om en legger til rette for en rutine, som er bra, m man ikke fortvile eller tenke at noe er galt hvis de sm ikke flger disse.

S leggerutiner blir det s som s med det frste ret, alle mine tre har sovet godt nr de har sovet, men ingen har sovet gjennom natten. Jeg har heller ikke lagt opp til at de skal "lre" seg sove gjennom natten, jeg har valgt at deres uttrykk for et nske, m jeg prve innfri.

Ofte skal det ikke mer til enn lfte dem opp fra sin seng og over i din egen. kroppskontakt lindrer det meste. Puppen/flaske i denne tiden er ogs selvflgelig en viktig faktor.

(Jeg har skrevet om samsoving tidligere hvis dere vil )

Hper dette gir noen ideer eller bekreftelser der ute.

Mange sier jeg er for snill med barna nr det gjelder natterutiner, og ja jeg skal innrmme at jeg ikke er s god p barnegrt og skjemmer dem litt bort, men nr det er sagt, skal jeg ogs legge til at barna sover generelt veldig godt, hjemme, nr vi er borte, eller hvis de sover over hos mormor, s der ligger svaret mitt. Jeg mister litt nattesvn, jeg gir dem den tryggheten de ber om, og n ser jeg at det betaler seg.

God natt til alle ste sm barn, og til alle foreldre!

Forventninger

Vi fikk endelig litt tid sammen igr etter hans lange jobbkt borte, og hektiske dager her hjemme fr han drar igjen, og da kom jeg p en tematikk som sikkert mange kjenner seg igjen i:

Nr mannen er mye borte og jeg str for alt i heimen her hjemme, er overgangen nr han kommer tilbake ganske stor.

At han kommer hjem i seg selv er lykke for meg og barna, men i tillegg kommer jeg ikke fra at jeg har en iboende forventning at n skal alle oppgaver deles 50/50....

Men jeg vet jo bedre!

Jeg vet at nr han kommer hjem er han sliten etter hektisk og intens jobbing der ute, og jeg er ditto sliten etter hektisk jobbing her hjemme.

Her er essensen til hvorfor det er lett g i klinsj, begynne krangle.

Nr vi er borte fra hverandre og savner hverandre, og ikke minst gleder oss til vre sammen igjen, ligger det hele tiden ulmer hva som forventes/nskes nr vi igjen er samlet.

Jeg m snakke for meg selv og jeg prver ta lrdom for hver gang disse "gjensyn" etter lang adskillelse skjer.

Jeg senker skuldrene, samtidig som et lass av sliten husmor ligger der p skuldrene og skriker om bli sett.

Hper p at han har det lille ekstra som gjr at jeg overrasket kan lene meg litt tilbake....Dette skjer selvflgelig ikke som forventningene tilsies. Og da m jeg legge til at det ikke er Stig Henriks skyld alene.

Jeg tror vi i psyken er bygget opp slik at vi lever ut forventningen fr den skal eventuelt innfris, s nr tiden er der og vi hper forventningen str til realiteten blir vi p en eller annen mte skuffet uansett.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg arbeider mye med dette, prver se det fra forskjellige innfallsvinkler, ser p det i fugleperspektivt og helt objektivt....likevel jeg fr ikke helt fred, det er en skjevfordeling mellom forventning og realitet.

Selv om Sh er hjemme,( m legge til at han har jobbet selv om han er hjemme), er det fremdelses jeg som drar lasset....

Str opp om morgenen, fikser, ordner, holder huset, handler osv osv osv...............

Han ligger ikke p sofan og slkkern m fotball,s absolutt ikke, han holder p, men jeg fler at jeg er drivhjulet lell.

Jeg skal ta min del av skylden fordi jeg er bare laga snn, hjulet skal g rundt det, uansett, 24/7.....og jeg liker at det har et hyere tempo og effektivitet enn ham.

S jeg prver er overhodet ikke plassere skyld, men se raliteten i ynene at vi er forskjellige, mann /kvinne, vi tar vre ansvarsomrder p forskjellige mter, og det er utfordringen jeg vil frem til:

Vi m se hverandre, kommunisere og ha et ekstra lag av sjenersitet i situasjoner som jeg snakker om her, og ikke minst: Choose your battles

Jeg ville bare lufte det her, pne for evt diskusjon eller deling av erfaringer, for disse situasjonene kommer jo innimellom, og hvordan finne de beste lsningene?

Det har vrt vidunderlig ha mannen hjemme, n er han p opptak igjen.....og dette er bare en refleksjon, intet angrep eller uttrykk for misnye med mannen.

Hverdagen kan virke kvelende, ustoppelig og lite inspirerende, og da, nettopp da er det viktig finne sm lommer hvor gleden overskygger alt.

Vi finner den alle, m bare pne opp og la den strmme p, for det er jo det som driver oss, hele livet, gleden, gleden over livet, gleden over hverdagen og det vi tross alt skaper hver dag, hver time hvert minutt.

Avslutter med si at vi kranglet overhodet ikke nr han var hjemme....klapp p skulderen til oss. Oss to mot verden, uansett!

En kompis kalte oss for norges Brangelina da han mtte oss slik igr! Det er et kompliment jeg lever lenge p! Takk for den piffen!



Bok inspirasjon

Hstmrket kiler meg i nakken,og brer en ro over meg nr kvelden kommer selv om jeg er passe pumpa.....Men g legge meg fordi jeg burde klarer jeg ikke. Jeg m ha litt egentid, kjenne p stillheten, hre stillheten fra rommet der alle de ste sm sover, lene meg tilbake med en god kopp te.... og da virkelig elsker jeg lese en bok.

S her er noen bker jeg anbefaler!

Denne boken leser jeg n, den beskriver et mindre sted i trndelag, har mange karakterer og en skal lete lenge etter en bok med mer detaljerte beskrivelser! Det er s mange ord, facinerende og interresant!

Roy Jacobsens siste bok er en perle! S totalt motstykke til boken ovenfor. Her er det brukt s f ord som rommer s enormt mye, og beskrivelsen av familien p den lille ya er vidunderlig vakker, inderlig og boken satte dype spor i meg. Jeg var bergtatt!

Ah, denne franske forfatterrinnen har et sjeldent fargerikt persongalleri! Jeg elsket den og den er frste bok i en triologi og jeg er langt p vei i bok nr.2 Hun skriver fengende, inspirerende og med humor og alvor gir hun fortellingen og dets karakterer en egen snert som gjorde boken til en page-turner for mitt vedkomne.

S da er det bare si: god kveld og god lesning!

Rosa slyfe

ROSA SLYFE-AKSJONEN 2013

(sponset)

(Denne pennen kommer til bli flittig brukt og pin-slyfen kan festes til klr eller p papir som jeg har gjort p dette kortet jeg skal sende til en god venninde. G til nettbutikk her.)

Da jeg fikk foresprsel om skrive om Rosa Slyfe og samtidig vise min sttte for organisasjonen, tenkte jeg hvor lite jeg vet om emnet, hvor heldig jeg er som aldri har opplevd kreft eller andre alvorlige sykdommer, hverken hos meg selv eller nre relasjoner....og grublet s en stund hvordan jeg skulle gripe dette an.

Jeg l i sengen med tre sovende barn rundt og opp meg, lot tankene fare til dette innlegget og fikk et stikk av smerte og hp samtidig.

S urettferdig livet er, s uhndgripelig og ubegripelig det m vre for de som opplever ddssykdommer, som lever med/p lnt tid, som lever i uvisshet, som kjenner at livet ebber ut, svinner hen,....

Kanskje det fles som stillheten etter en storm, kanskje det fles som en avblomstret lvetann man blser p og stvet forsvinner ut i luften, i intet. Kanskje det fles som en liten stillferdig elv som uten mulighet til stoppe blir kastet utfor en enorm foss. Kanskje det fles som en tunell som blir trangere og trangere i stedet for at man ser lyset der i enden.....Kanskje man ikke fler noe som helst til tider, nummen, tom....et skall uten liv, et skjell hvis muslingperle aldri fikk lov gro men dr sakte innvendig.

Jeg vet jo ikke, tenker jeg der jeg ligger, noe om flelsene til disse menneskene som opplever brystkreft, som opplever sjokket, angsten, behandlingen.....og kanskje er en av de heldige kanskje ikke.

Jeg er enormt ydmyk og har enorm respekt for de sterke og modige kvinner som kjemper kampen mot brystkreft. Jeg tenner et lys for dere, jeg sender dere gode tanker.




Jeg kysser barna, tenker at livet er ogs rettferdig, livet er natur, og nr det kommer til stykke kan vi ikke klandre naturen for dens uransakelige veier om enn det betyr at vi skal havne i den dypeste sorg, eller miste noen vi er glade i, noen vi elsker.

Livet er livskrefter tenker jeg, og i ordet kreft er det som man har amputert ordet krefter, som det er en beskrivelse av hva det fles som nr en blir rammet av kreft, kreftene blir tatt bort, sykdommen spiser de sakte opp, en etter en.......

S derfor flte jeg smerte, smerte for de som er rammet av brystkreft og som kjemper hver dag, hp fordi man ser at overlevelsen blandt brystkreftrammede er svrt god.

Jeg flte smerte fordi man ser hvor skjrt livet er, hp fordi jeg tror p at jo strre bevisstgjring rundt tema, jo strre sjanser for at minimalisere alvorlige former for brystkreft.

Jeg synes denne magneten er en fin pminner til oss alle om rosa slyfe og det uvurderlige arbeidet de gjr, de har mange forskjellige produkter man kan kjpe for sttte deres arbeid.

G til nettbutikk her, for mer informasjon og utvalg.

Under finner dere et par utklipp jeg har funnet frem, til inspirasjon og informasjon:

Mlet med Rosa slyfe-aksjonen er vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og ke kunnskapen om brystkreft samt sttte brystkreftforskning.

Brystkrefter den vanligste kreftformen hos kvinner. Forskning, bedre behandling og tidligoppdagelse har gjort overlevelsen svrt god blant brystkreftilfellene.

1 av 12 kvinner fr brystkreft rlig i landet.

1 kvinne under 25 r fr brystkreft i ret

Forfatter, journalist og blogger Lene Wikander:

- Man ser s mange bilder av nakne brystkreftdamer rundt omkring, der fokuset alltid er p sykdommen. Noen forteller hvordan sykdommen liksom er berikende, mens andre forteller hvor grusomt de har det. Retorikken som blir brukt rundt det er p grensen til lgn. Jeg mener det er mer sammensatt enn som s. Jeg tror vi er et sted midt imellom, sier hun.

http://www.side2.no/rosasloyfe/embed/?u=soljebergman&s=4&id=45a97ffa3957aa2233c9ad4b9cf3c131&pid=0&p=0'







Supermama yes/no?

Vi bruker ordet supermamma ofte...

Hva er egentlig en supermamma?

Her synes jeg det er en del misforstelser og vil snakke litt om det.

Jeg fr ofte hre av venninder at jeg er supermamma

Fordi jeg har valgt vre hjemme med barna, fordi jeg lager mat alltid fra scratch, fordi jeg er s mye sammen med barna, fordi jeg velger kjre byen rundt fordi jeg vil de skal g i steiner-barnehage og steinerskole, fordi jeg bor i 4 etage uten heis, fordi jeg klarer vre alene uten hjelp med barna nr Stig henrik til tider jobber borte....fordi....fordi

Men det i seg selv er jo ikke vre supermamma! vre supermamma er heller ikke:

  • vre supermamma er ikke velge kvantitativ tid med barna.
  • vre supermamma er ikke legge til rette for rti aktiviteter for barna.
  • vre supermamma er ikke overrse dem med materielle goder, leker og elektronikk.
  • vre supermamma er ikke overstimulere dem, sammen med dem, eller overlatt til seg selv.
  • vre supermamma er ikke tilrettelegge fra A- lek og fritid.
  • vre supermamma er ikke gjre alt for barna, pkledning, rydding, bring osv..

Man tenker at jo mer tid man gir barna, jo bedre.

Men det er forskjell p kvantitativ tid sammen og kvalitets kvantitetstid sammen! Stor forskjell!

Og her mener jeg mange av oss bommer tidt og ofte.

Ja vi skal vre masse sammen med barna, men det betyr ikke ndvendigvis "gjre" noe sammen, noe organisert.

Hverdagen er den vi har mest av, la oss finne ro i den hverdagen, la oss vre mest mulig sammen uten tilrettelegge denne tiden.

Vi m vre gode forbilder for barna, og lrer vi dem tidlig at all morro er den som er tilrettelagt og organisert vil de fort ikke kjenne til noe annet, og deres egen fantasi og kreativitet vil forsvinne.

For meg med tre sm, m jeg legge alle krefter inn for at de skal trives i hjemmet, trives med det de har av leker, oppmuntre til bruke fantasien til utvikle horisonten for hva som er lek!

De er i seg selv enormt gode til det, med i dagens skjerm og ferdig-leker hverdag blekner fort de innebygde kvaliteter barn har.

Jeg er ikke perfekt, vi har tv, men jeg prver alt jeg kan begrense det......gr de p tomgang kan de lett sprre om de kan se tv, da prver jeg sette i gang en ny lek, og veldig ofte funker det!

Jeg kan ikke leke sammen med dem det meste av tiden, men jeg er der! Gjr det jeg m av huslige gjreml, matlaging osv...men noen ganger slenger jeg meg p sofaen med en bok mens de leker rundt meg. Det gr det ogs....fordi de vet at jeg alltid er der, og ikke trenger hige etter oppmerksomheten min.

Selvflgelig er de mer krevende noen dager enn andre dager, men jeg er veldig konsekvent p oppfordre dem til egen lek.

De er tre sstre, og de m skjnne hvilken ressurs de har i hverandre, og lre seg bruke hverandre, samarbeide og ta hensyn til hverandre.

Barn opplever nok med skole, barnehage osv....resten av dagen trenger de hvile og rolig lek, fri lek. (Husk at jeg snakker om sm barn, 0-6/7 r)

Alt som er arrangert og tilrettelagt gir ubevisst et krav om prestasjon, om det er idrett, musikk e.l. og kan virke utmattende p barn. De vil tilfredstille oss, ikke seg selv. S bevisste er de ikke enda.

(N er jeg ikke s kategorisk at jeg tror all aktivitet etter barnehage og skole er feil, men en skal vre veldig forsiktig med det og virkelig se om det gjr barnet godt elller sliter det ut. Det er vr oppgave ikke deres. De har nok lyst, for de kjenner ikke sine egne begrensninger, de m vi kjenne for dem)

S en supermamma spr du meg er:

  • En som har mye tid med barna sine.
  • En som oppfordrer til egen lek. Fri lek
  • En som respekterer barns behov for bearbeide og fordye hverdagen.
  • En som hjelper barna til mest mulig ro i hverdagen.
  • En som klarer ikke ha for mye leker tilgjengelig, men har leker som man kan bruke til mye forskjellig, feks. stoffer, utkledningsty, klosser,og at en del mbler kan brukes i lek til bygge hus, bt osv....
  • En som ser og lytter til barna, ogs det de ikke sier, ikke viser.
  • En som gir enormt med trygghet og kjrlighet, uansett, alltid.
  • En som srger for at barnet har forutsigbarhet og konsekvens i hverdagen.
  • En som er tydelig, rettferdig og individuell med hvert enkelt barn.
  • En som setter tlmodighet i hysetet nr de er sm...
  • En som lar dem vre med p det en selv gjr, selv det tar litt lengre tid, matlaging, klesvask osv....
  • En som oppmuntrer dem til bidra til familiesymbiosen, alt etter hvilken alder de er i.

Vi har alle en vei g.Jeg trkker min sti med langsomme prvende skritt, men ogs raske ugjennomtenkte sdan, men det viktigste for min del er at jeg ser jeg kan blir bedre, ser at jeg kan slappe av litt her, stramme inn litt der. Jeg ser at utfordringene endrer seg fortere enn jeg klarer ense, men jeg henger meg p. Jeg ser at like mye som jeg trenger en pust i bakken trenger barna det! Jeg nsker s sterkt at de skal bli trygge og sterke individer med integritet og rak rygg at alt arbeidet jeg legger inn n fr mening og gir i seg selv energi til fortsette.

S til alle mammaer som tror/vet/nsker at de er en supermamma......Finn det i deg selv som gjr detg til en supermamma!

Husk: Det er like umulig vre supermamma 24/7 som det er vre lykkelig 24/7!!!!

Vi kan bare gjre s godt vi kan.......og litt til!

Litt ekstra tlmodighet her, litt ekstra innsats der.....som krydre suppa s den fr det lille ekstra i smaken.....Vi kan alltid gjre mer, men viktigere vi kan vre enda bedre til vre her og n! Ikke jage mot et ml der fremme, ikke stresse mot resultater en ikke vet nr en nr.

God ettermiddag alle sammen!

Fantasi-suppe

Vi lager masse supper, det gjres vel i de tusen hjem ogs, srlig n p hsten. Jeg har heldigvis barn som elsker supper!
Men trenger man oppskrift til deilig suppe?
Neida!
Jeg gikk i grnnsaksskuffen, tok alt jeg fant......Dvs..... Rester:

6 gulrtter
1/4 klrot
2 pepperrot
1 ss hakket ingefr
1 hndfull fersk fennikel hakket opp
salt/pepper

Skjr alle grnnsakene i sm terninger
Surr m olivenolje og smr
Hell vann over
2 ss maggi suppebuljong, ( den beste!)
La koke til alle grnnsakene er mre og gjennomkokt.

Hell av nesten alt vannet
Miks og mos med stavmixer og
50 gr smr
1/2-1dl melk alt etter hvor tykk du vil ha den

Server m basilikum blader!
Evt. Stek bacon ved siden av og str over

Dizolve.....en enklere hverdag!

Dizolve tyvaskemiddel
//sponset//

Jeg prver alt jeg kan p alle mulige mter forenkle hverdagen min

Badet er ikke stort og her m hver cm utnyttes!

Dizolve klar til bruk

Med tre sm barn, p 85kvm i fjerde etage uten heis, sier det seg selv at forenkling, smarte lsninger og utnyttelse av plassen blir et ganske utfordrende og essensiellt tema i husholdningen vr.

Hverken Stig Henrik eller jeg er minimalister nok s stadig vekk gjr vi forandringer, tar bort og finner nye lsninger p det meste i leiligheten. Etter hvert barn som har kommet og vi har trengt mer plass, river vi oss i hret og prver etter beste evne tilpasse rommene, skapene og alt det andre p best mulig mte, og vi ser at vi enda ikke er i ml!

Derfor!

Jeg ble veldig glad da Dizolve dukket opp i postkassen!

Et problem mindre!

Her fr vi vaskepulver i posten, og jeg slipper store emballasjer, som tar mye plass i skapene mine. Ikke minst er det deilig bare rive av en remse, legge inn i maskinen og starte vasken! Da slipper jeg doseringer, sling og grising og vedlikehold av doseringsskuffen, og en trenger heller ikke nvendigvis mykemiddel, en remse av Dizolve inneholder ogs tymykner som er nok til gjre tyet mykt og lett.

Enkelt: Riv av en strips....

Legg en strips inn med tyet i maskinen...lukk dren og vask!

Jeg er nr sant skal sies, en skikkelig fan av smarte lsninger med den forutsetning at det faktisk virker! Og der infridde Dizolve 100%.

Skapet fr Dizolve...

...og etter....! Mer plass! Lettere forholde seg til!

Barna er ofte med meg nr jeg skal vaske/henge opp ty, og en av gledene var selvflgelig putte i spe og mykemiddel, men de synes det er vel s gy rive av en remse Dizolve, og vite at det er spe! Litt magi for dem! Enkelt og praktisk for meg!

Gode grunner til velge Dizolve vaskemiddel:

  • Dizolve kommer rett hjem til deg i pstkassen.
  • Hver pose inneholder , strips, alts 12 vask, og det tar ingen plass!
  • Du har alltid vaskepulver for hnden.
  • Vasker bde hvitt og farget ty
  • Ekstremt mye mindre emballasje
  • Sparer miljet for frakt og forpakning, som igjen gir mindre forrurensning
  • Lukter friskt og godt
  • Forenkler klesvasken
  • Forenkler hverdagen!

Jeg anbefaler virkelig Dizolve og derfor vil jeg dele dette med dere lesere!

N kan dere ogs f Dizolve rett hjem i postkassen!

PRV GRATIS HER

Bestill en prvepakning, (12 vask) helt gratis (kun kr.19 i porto) og blimed i trekningen av 1 rs forbruk av Dizolve!

Jeg trekker ut en heldig vinner fra dere som har bestillt gratis prvepakning av Dizolve p bloggen!

nsker dere mer informasjon om dette supre vaskemiddelet, g inn p: www.dizolve.no

Jeg nsker bidra til en enklere hverdag for alle familier der ute, s prv Dizolve gratis her!

//sponset//

Savne Pappa......

Lily-Maxine er 5 1/2 r......og hun begynner n kjenne p, og utrykke savn.

Det er en stor sjokkartet opplevelse i den lille kroppen.

Hun kjenner det fysisk, hun kjenner det psykisk, og hun kan sette ord p det!

Forleden kveld kom hun inn til meg p kjkkenet etter at hun hadde lagt seg, stille grtende og sa at hun savner pappa. Jeg tok henne p fanget og sa at det skjnte jeg godt, jeg savner ham og, og han savner oss. Det er snn det er nr noen man er glad i er lenge borte, s savner man.

Hun uttrykker ikke noe mer, sier ikke noe om at hun skulle nske hun kunne snakke med ham p telefon eller noe, bare at hun skulle nske han bare kunne jobbe snn at han kunne vre hjemme. Jeg stttet alle hennes tanker og forklarte enkelt at han gjr alt han kan for ikke jobbe borte, men at noen ganger m han det.

Jeg snudde samtalen over til hvor mye morro vi skulle gjre fr han kommer hjem og at det ikke er s veldig lenge til han kommer. S fortsatte hun med snakke om andre ting, og da jeg bar henne til sengen, sa hun: "Se mamma, det hjelper snakke, for n glemte jeg helt savne pappa!"

Det blr jo i hjertet mitt nr hun er lei seg, samtidig som jeg er stolt for oppleve alle skrittene hun tar, dette var enda et; sette ord p noe hun fler, en sannhet for henne som ogs stemmer overens med det vre bevisst som menneske, noe hun ikke er klar over at vokser inni henne, en bevissthet om seg selv, og det en fler og tenker.

ringe, eller bruke skype nr Stig Henrik er borte har jeg ingen god erfaring med, de blir glade med en gang de hrer stemmen hans, men nr de ikke kan se ham eller ta p ham, blir de fort lei seg og hensikten er borte.

Vi snakker masse om ham, jeg snakker selvflgelig med ham hver dag men vi unngr det for jentene.

Noen har sikkert bedre erfaring med dette, men jeg m si at i de seks rene jeg har hatt barn, har jeg aldri opplevd at det gleder barna noe "se" Stig Henrik eller snakke med ham.

Det er som gi dem en gulrot de aldri kan n...og den skuffelsen er mye strre enn det evt savnet de har som de kjenner, men ikke helt klarer uttrykke.

savne skal man heller ikke ndvendigvis se p som noe negativt, savne kan vre en god ting, som voksen vet vi at det ofte forsterker det vi fler for de vi er glade i, pner ynene vre hvis vi er i tvil og gleden ved gjensynet er ofte verdt savnet.

Men nr det er sagt, mener jeg at barn fra 0-1 r ikke burde bli utsatt for at hovedomsorgsperson, oftest mor, forsvinner fra barnet mer enn noen timer om gangen. De er helt avhengige av nrheten og tryggheten, og selv om de ikke har noe begrep om tid, eller vet hva savn er, gjr det noe med urinnstinktet i dem at mor/far ikke er til stede nr de uttrykker dette behovet p sin mte, grt. Selv om de er i de beste hender er ikke det "bra" nok for den lille. Bare det biologien sier er det eneste riktige: Mor og far.......og etter min mening er mor den aller nrmeste,....Det mener jeg ogs er biologi og fakta fra naturen side.

S vi savner her i huset, vi savner pappa, mann og det vre to voksne....men vi holder koken! Vi kaller oss jenteklubben og nr er vi halvveis i "ventetiden", eller gressenketiden som jeg kaller den og sukker.....

Gressenken finner styrke!

vre alene med tre sm over s lang tid som tre uker har sine utfordringer.

Ikke bare at jeg er alene om logistikk, kjring henting, matlaging, stell osv......Det er det at jeg har "Ansvaret"!

Og jeg skal rlig innrmme at noen kvelder ligger jeg tenker: Tenk jeg er helt alene med de tre sm, jeg alene har ansvaret, tenk om det skjer noe?

Jeg kan noen ganger ligge tenke negative tanker, som at noen bryter seg inn, at jeg fr et illebefinnende osv....totalt ukonstruktive tanker og en ting har jeg tvunget meg selv til lre:

skyve de tankene vekk, vekk, langt vekk!

Hva skal jeg med de? Jeg trenger ikke hypotetiske krisesituasjoner opp alt det andre jeg har tenke p i hverdagen.

Men det er en kjennsgjerning at pkjenningen psykisk nr en fler at alt er litt tungrodd og man fler seg veldig alene, er ganske utfordrende og nesten daglig tar jeg sm oppgjr med meg selv.

Jeg tenker positivt av natur og jeg maner frem psykiske s vel som fysiske krefter til finne den lyse og livgivende veien i hverdagen som er s full, s full av barn, oppdragelse, praktiske gjreml men ogs av alle gledene hver dag tross alt inneholder.

Man smiler hver dag til barna, man smiler hver dag av barna, man fr smil hver dag av barna.....av voksne er det ingen selvflge at man fr et smil hver dag, hele uken, hele ret......alltid!

Bygger man et luft-lykkeslott av alle smilene, blir det det vakreste og mest opplftende syn en kan tenke seg!

S!

Jeg fant krefter i dag hvor jeg flte meg forkjlet, tett og lite "barnevennlig"....og dro til Sognsvann med avispapir, plse, lompe og kakao p termos, skinnfell til sitte p og rosiner til "bensin" nr trette ftter begynner protestere.

Vi kom opp dit i strlende solskinn, sanket kvist og lagde bl!

Jeg mtte tenke: Klapp deg selv p skulderen mor, du klarte det!......Barna sier ikke hvor takknemlige de er men de viser det, de nyter naturen, svaberg, vann og ender, de gjenspeiler sitt indre der de ballanserer konsentrert p steiner i vannkanten, og hele dem, kropp og sinn er i ett med omgivelsene....De er lykkelige!....Hverdagslykkelige....hverdagslykke for amor.