hits

september 2013

Bursdag!






Jeg er definitivt en av dem som nyter gjre i stand til bursdager!

Jeg elsker pynte, bake og sulle-dulle for barna, de blir oppriktig glade og ser alt jeg har stelt i stand!

S her kommer et knippe bilder fra helgenen.

Begge de yngste hadde bursdag s her feiret vi tre dager til ende!

Da m en tenke og planlegge s det ikke blir s mye styr....selv om det blir det jo uansett.

Men baking er et viktig omrde og der er jeg blitt god til organisere meg selv!

Minimuffins, blir det jo uendelig mange av, s jeg hadde til alle festene, nttekaken min baker jeg s ofte at den gr lett lage og den baker jeg fersk hver morgen.

Og pyntingen holdt alle dagene gitt!

Det blir rosa bursdag fra A-.... Jeg synes rosa er en deilig farge pynte med, frisk, varm og innbydende.


Presangene m st i stil til det hele!


Og kortet.....


Da er det frste bordet pyntet....sm og store gullstjerner som jeg strr utover gir liksom litt prikken over ien p bordet og barna elsker leke med dem, lage former men de sitter der!

Disse ste pon pon-girlanderne kjpte jeg p Nest p Majorstuen


Udekket bord.....


Dekket med servietter og papirsugerr ogs fra Nest....

Ja et nrbilde....med krone p tallerkenen til bursdagsbarnet


Minimuffins alla Slje....


Frister det?...... vaniljemuffins m sjokoladekrem og jordbrkrem, perlekuler og bringebr

Browniekake, lavet hjerteform m marsmelows og perlekuler som dekor.

Et bilde av bordet til den store barnebursdagen! Smellbongbonger er fortsatt en suksess!


Selv katten ble kronet og tok det hele med stoisk ro!


Gratulerer ste 4-ringen min!

Hva tenker de p?

f barnet i tale, f barnet til snakke om seg selv, om flelser, opplevelser, frustrasjoner, gleder og ting de undres over.....ja det kan for oss foreldre ofte vre en gte.

Min eldste er 5 1/2 r....og jeg ser at hun tenker, ser at hun undres, ser at hun er brer av et fullt pent flelsesregister, likevel spr jeg:

Hva tenker hun p n?

Ja hva tenker de sm barna p?

Ved stille direkte sprsml fr man sjelden svar, feks: Hvordan har du hatt det idag?....svaret: fint!.....

Jeg fler at det er ofte i helt andre sammenhenger de plutselig kan si noe som de undres over eller som de har opplevd, p godt og vondt.

En kan ikke sette seg ned nr det passer en selv forvente at de skal fortelle fra hjerte alt som bor der av smtt og stort.

Vi m vre tlmodige med de sm!

Se p dem, studere dem, og starter de en samtale kan en invitere til fortsettelsen, men sprsml er heller ikke da en god ide`.

Det er bedre svare med undring, la dem gi fortsettelsen av svaret.

snakke dem etter munnen eller gi svar for dem for fort og for ofte gjr bare at de ikke tenker selv, men venner seg til at vi blir en forlengelse av deres tunge.

Nr jeg tenker etter snakker jeg ikke s mye i samtaler med barna enda. Det er mer bilder, felles opplevelser og flelser rundt dette enn ren samtale.

Og det er mye gjentakelser av episoder som har festet seg ekstra godt. feks: Husker du mamma?....at vi red, at vi s....at vi gjorde...at det og det skjedde osv....

og da pleier jeg svare: ja husker du det?...Alts kaste ballen tilbake istedet for si: ja det husker jeg....Da pungterer liksom samtalen.

Man skal ikke vre s redd for at barna ikke er s informative som vi kanskje skulle nske.

De snakker nr det kommer en anledning og de vil formidle noe, de lever s her og n at de ikke engang tenker p at vi ikke har vrt sammen med dem hele tiden og har opplevd det samme som dem.

Jeg fikk et godt tips av en mor engang, som hver kveld sang sanger om det de hadde opplevd den dagen, og da flte hun at datteren gjennom sang fortalte og reflekterte mye mer enn hun gjorde ved snakking.

Jeg synes det var en veldig fin innfallsvinkel mellom mor og barn.



Ofte nr man leker med barna og virkelig gr inn i leken, kan leken pne for at barnet ytrer og sier mye de ellers ikke ville ha sagt.

Jeg beundrer deres mte mte verden p, prver forst deres ststed samtidig som jeg respekterer dem og ikke presser dem.

Det virker ikke som ordet er det viktigste for barn, men opplevelsene de har, bildene de skaper, tankene de har, de har de p en mte sammen med oss og da er det vr oppgave oppleve dem som de opplever dem sammen med oss, bli med p deres reiser uten stille s mange krav, da mener jeg verbale krav.

Et eks til slutt:

Lily-Maxine, den eldste skulle vre med en hjem i klassen. En hun ikke kjenner s godt, og hun kjenner knapt moren. Hun gledet seg, men da det kom til at jeg skulle dra, lp hun etter meg og sa: Kommer du tidlig henter meg? Kom veldig tidlig mamma!

Da skjnte jeg umiddelbart at hun ikke turde bli med henne likevel og nsket fra meg som mamma, at jeg skulle hjelpe henne formulerer det. Ikke til venninden men til henne selv! S jeg sa da: Du, vil du ikke vre med henne hjem likevel? Tr du ikke? Med grten i halsen ristet hun p hodet, og jeg s at hun ble s uendelig lettet for at jeg tok avgjrelsen for henne ved si: Det er helt greit ikke trre det vennen min, vi finner en annen dag nr du tr og har lyst igjen.

Men tenk om jeg ikke hadde lest henne s godt?

For det var ikke ndvendigvis det verbale hun sa som gjorde at jeg forstod hvor ulykkelig hun var for ikke trre, det var det at jeg leste henne, s i ynene hennes hva hun virkelig prvde si.

S det er litt snn med barn:....Men tankene mine fr du aldri....

Og det synes jeg er fint! Det liker jeg ved barn, og vi har jo resten av livet sammen til hjelpe dem utfolde seg, uttrykke seg og vre trygg i den verden vi skaper for dem.

Nydelig produkt!

Jeg ble anbefalt prve Korres skjnnhetsprodukter av en venninde.

Da jeg var i Hellas i sommer tenkte jeg at det skulle jeg kjpe der, i og med at det er gresk og koster halvparten av prisen p nettet.

Jeg angrer ikke!

Det er kologiske produkter og de er virkelig gode!

Srlig nattkremen, den er sterk p en mte som gjr at jeg kjenner huden arbeider, det stikker, strammer og kjler. Som en god ansiktsmaske egentlig!

Ansiktsrensen er ogs nydelig, lett og luftig skum som fles godt og mykt for huden.


For mer info sjekk: www.korres.com

Anbefales!....Tusen takk Tina for topp anbefaling!

Ta vare p meg selv?.....


Jeg fikk sprsmlet her p p bloggen hvordan jeg pleier "meg selv", venner, trening, egentid osv.... nr jeg er hjemmevrende.



Jeg tenkte litt p dette og tenkte at det er ikke s lett svare kjapt p.

Jeg kunne ha svart dette:

Det er mange enkle svar, opp-i-dagen svar som: ikke s mye tid til meg selv, mer asosial, trett om kvelden osv osv.....

men det er et kjedelig svar!

Jeg svarte vedkommende at frst og fremst velger en bort veldig mye av sin "egen-tid" nr en fr barn,

Og jeg ser ikke p det som et offer, men en reell konsekvens av det stifte familie!

Det skjer s mye nr familien fylles av barneglede, barnerop, barneskriking, barnebegeistring og alt som flger med, at en lett kan glemme seg selv.....for mye.

Da ender en opp med ofre seg for familien, neglisjere seg selv, g p akkord med seg selv, i verste fall utslette seg selv.

Alt dette er jeg fullstendig klar over, og at man kan vre i faresonen lenge fr en ser det selv.

Men hvordan gjr man det da? Kombinerer familie med et selvstendig liv ved siden av?

Det er sevflgelig veldig individuellt men for meg er det viktig erkjenne at mye av mitt selvstendige liv m enten inkorporeres i settinger med barna, ha besk her hjemme, eller at jeg m verdsette de gangene jeg er helt "fri"p en annen mte enn fr, da disse stundene er kortere og sjeldnere enn de var fr jeg fikk barn.

Og det kom helt naturlig! N er begeistringen for to glass med en venninde en kveld mitt i uken etter at barna har lagt seg enorm!

Jeg nyyter i fulle drag, og er faktisk storfornyd etter 2-3 timer!

For de stundene blir mye viktigere enn fr, de blir mer essensielle enn fr, de fr meg til fle meg som et helt menneske, ikke bare mor, ektefelle eller hosmor eller organisator.

Jeg blir en bedre mor av disse "fri-timene"......

Alle trenger pfyll nr en opplever den hektiske hverdagen med barn.

Alle trenger lufte egne tanker, ikke bare mat, svn, logistikk og "hvordan-gr-det-med-barna" tanker.

Vi trenger bryne de sm gr, la hverdag vre hverdag men at den kan ogs inneholde noe inspirerende og lrerikt ved siden av familiekonstulasjonen!

S jeg prver virkelig hele tiden kile inn sm sosiale mter med de jeg er glad i.

Jeg har ogs mye i hjemmet som gjr meg glad, om det er lesing, strikking, og faktisk noen ganger husarbeid.




Det hres kjerring ut....uff men det forandre litt p interiret, lese en god bok, kjenne at en har gjort en dont for at hjemmet skal se fint ut, det gir glede!

Jeg har alltid elsket vre hjemme....lenge fr jeg fikk barn. Jeg har alltid hatt et hjem, alltid sett viktigheten av ha et hjem jeg trives i.

Hjemmet er jo min arbeidsplass, s det er klart jeg trenger fle trivsel der mer enn bare som et funksjonellt hjem.

Men Roma ble ikke bygget over natten, drive familiebedrift er noe av det samme, hele tiden er det forandringer, hele tiden er det overraskelser og utfordringer, og for at jeg skal ta vare p meg selv oppi det hele kan jeg ikke vre rigid!

Jeg kan ikke vre petimeter, jeg kan ikke legge forventingene for hyt, jeg m hele tiden appellere til min egen tlmodighet og ta en ting ad gangen.

Jeg er ganske spontan av natur, og mange synes det er uforenlig med et forutsigbart familieliv, jeg er ikke enig!

Jeg har de store rammer av forutsigbarhet og rytme, og derfor elsker jeg det uforutsigbare inneimellom!

Jeg planlegger ikke et halvr i forveien, s alt av spontane positive overraskelser gleder meg stort!

Det kan vre alt fra en kaffe med en venninde som plutselig hadde tid p formiddagen til barnevakt nr en minst venter det, en hjelpende hnd fra uante hold, eller bare at stig henrik har kokkelert sammen middagen nr jeg var helt sikker p at det skulle jeg gjre og ble ddsliten bare ved tanken!

Men rent utenp stashing hjelper ogs p selvflelsen.

Det kan bli litt lett dasse rundt i utslitte joggebukser nr man er spass mye hjemme som jeg er, og jeg utfordrer meg selv til prve stsje meg litt i hverdagen ogs.

(sko fra shoelounge)

Det skal ikke s mye til s n gjeder det fylle garderoben med hverdagsklr som gjr at jeg fler meg som den kvinnen jeg er ikke bare som den moren jeg er! S man skal unne seg litt shopping i ny og ne, og inneimellom noe skikkelig fint som en har siklet p lenge....alle fortjener det!


Jeg prver ogs stelle negler ganske ofte, bde tr og fingre, det gir en god flelse ta vare p meg selv s det synes litt ogs!


(gr hsten litt grtt imte)

Det viktigste av alt er prve hele tiden i hverdagen gi seg selv sm drypp av stimuli, uansett hva det m vre....



N skal jeg ta litt vare p meg selv.......

S ta godt vare p dere selv og ha en deilig helg!

Beskytte den lille....

foto av Aurora Hoff

Jeg er sikkert i manges yne ekstrem p hvor mye jeg "beskyttet" barna i spebarns alderen.

Jeg kledde dem i ull fra topp til t de frste 6 mnd....N skal det sies at jeg har hst og vinterbarn, men jeg ville nok gjort det uansett. Ull og silke, ull/silke, er det materiale som puster best, holder best p varmen og regulerer temperaturen best. Blir ull vt blir den ikke ndvendigvis kald, den tar opp kroppsvarmen og holder p den.

Men det jeg gjorde mer enn noen andre jeg kjenner er at jeg konsekvent tullet dem inn i et tynt alpakkateppe. Dgnet rundt!

Enten de l i sengen, ble ammet, ble bret, ble holdt av andre, eller lagt et annet sted, alltid med et teppe rundt seg.

For meg var det helt naturlig.

Jeg tenkte p hvor de kom fra, fra en liten "hule" omsluttet av vann, varmt vann, lyder og bevegelser ble myke, duse og beroligende, og selv om vi alle er skapt til tle overgangen "derinneifra" og ut i denne verden nsket jeg s sterkt gjre den overgangen s lite sjokkartet som mulig.

Derfor ullklr, derfor ullteppe, derfor lue p hodet, denne var ogs stort sett p dgnet rundt.

Ullteppet som er rundt dem gir kroppen og bevegelsene de har litt motstand, akkurat som de er vant til inne i maven, det gir trygghet og varme som jeg mener er godt for dem.

Jeg bandt dem ikke hardt som noen kulturer gjr, men bare for gi dem en ekstra varme tett inntil.

foto av Aurora Hoff

(Minstemann....)



(Mellomste.....som ligger og sover p storesster...)

Nr jeg gr gjennom bildene, har jeg mest bilder av de ste ansiktene, og resten av kroppen tullet inn, skulle kanskje nske jeg hadde fler bilder av hele kroppen! Men det valget var det riktige for meg, og jeg tror sterkt at det var godt for barna.

Jeg husker jeg gjorde en fotoshoot for et blad nr Indie-Lucia var 8 uker, og de ville ha et s nakent bilde som mulig......Jeg klarte ikke det og sa at et teppe mtte jeg f lov til ha rundt henne! Snakk om fanatisk!....hi hi...... Men bildene ble fine de! Og hun ble ikke kald.....

Ogs nr jeg begynte med vippestol hadde jeg alltid et teppe rundt dem, da sparket de jo etterhvert dette av, men de hadde det rundt seg!

Og jeg m presisere at barna mine l aldri og svettet! Det har jeg aldri opplevd!

Jeg er tilogmed snn at jeg fremdeles kikker ned i vogner og hper de er godt tullet inn....Jeg fr faktisk vondt i hjertet nr det ikke er tilfelle, men vet jo hvor skjre smbarnsmdre er, s jeg klarer heller ikke kommentere det selv om jeg noen ganger har veldig lyst. Derimot nr jeg ser et lite lite spebarn godt pakket inn blir jeg s glad og gir alltid kompliment til moren, og da blir de s stolte og glade!

Jeg mener ikke trkke noen p trne eller si at de er drligere enn meg hvis de gjr annerledes enn meg, jeg bare er s sterkt overbevist om visse temaer nr det gjelder barn, s jeg forteller om dem her og hper det er til inspirasjon for mange.

Det handler om begrense verdensbilde til den lille i forhold til alder, ikke eksponere dem for for mye for tidlig, men dette er et eget tema som jeg skal ta opp senere i bloggen.

S i skapet mitt er det alltid et lite lager av tepper!




Samsoving

Samsoving er alltid et hett tema for smbarnsmdre, kanskje srlig hvis de er frstegangsfdende.

De lrde strides, eller det er fortsatt sprikende rd f der ute.

For meg er dette et enormt viktig tema. Jeg synes at det er s mange rd som ikke henger p greip!

For det frste, hvorfor er dette i det hele tatt oppe til debatt?

Hvorfor er det ikke en selvflge at mor og barn samsover, hvorfor er ikke det helt naturlig?

Hvorfor er det s mye rd mot dette? Hvorfor er argumentasjonen s klinisk, praktisk og helt uten flelser?

Jeg har samsovet med alle mine, uten blunke!

Nrhet nrhet nrhet.......

Jeg vet at p de fleste helsestasjoner frarder de samsoving. De har mange argumenter deriblant, forebygging av krybbedd og at rutiner er viktig, selv hos de nyfdte.

Jeg er s 100% uenig!

Det finnes ingen mte skape "gode rutiner" p et spebarn uten la det grte, grte ut fortvilelse for ikke bli hrt, grte ut fortvilelse for ikke kunne uttrykke seg, grte fordi de blir ensomme og ikke fr nok trygghet, grte seg i svn, grte, grte grte.

De har bare dette ene redskapet til uttrykke seg, grt, og hvis vi lrer dem fra spebarnsalder av, at de ikke blir lyttet til, at vi ikke bryr oss om deres mte prve f kontakt p, ja da setter vi et mnster allerede her hos barnet, som kan fre til tilknytningsproblemer og mangel p tillit opp gjennom livet.

Jeg mener at vi kan aldri, aldri, gir et spebarn for mye oppmerksomhet, for mye kos, for mye kjrlighet eller for mye trygghet. De er helt avhengige av det, de kan faktisk ikke leve uten!

Og hvorfor skal vi da ha begrensinger p dette omrde?

For skape "gode rutiner"?

For gjre hverdagen vr enklere?

Det vi lrer sm barn ved presse inn rutiner, presse dem til sove i egen seng....det er lre dem ensomheten, lre dem finne seg i ensomheten, finne seg i bli oversett og overlatt til seg selv.

Ja det er sterke ord, men jeg str for hvert eneste av dem.

Samsoving gjr intet annet enn skape tillitt, gi barnet flelsen av total trygghet, varme og kjrlighet fra de som str dem nrmest, foreldrene! Og hvorfor i all verden er ikke det en bra ting?

Jeg vet at mange er uenige med meg og har forskning og argumenter imot dette, men min tro p gjre barnet trygt veier tyngre enn alle disse.

Jeg tror at hvis spebarnet alltid blir hrt, og fr samsove med mor og far vil det bli lettere legge det i egen seng, skape rutiner etterhvert fordi da er barnet trygt!

Det er trygg p at de singnalene det sender ut blir lyttet til og at foreldrenes trygge favn aldri er langt unna.

Det har jeg erfart med mine tre, de sover godt i egne senger, og kommer de ruslende inn p natten, avviser vi dem aldri og de sovner fort igjen sammen med oss. Det blir jo selvflgelig trangt og urolig til tider, men det er en del av det f barn! Jeg lfter de ofte tilbake til sine senger igjen nr de sover godt, eller lar dem bli liggende, og har aldri flt at det gr p akkord med rutinene!

Ettersom de blir strre skal selvflgelig ikke de styre natten, men to nakne ftter som kommer tuslende over gulvet er ogs en gave. De kommer dit de er aller tryggest. Hvordan skal jeg tro at det ikke er et sunt tegn?

Jeg lar ogs alle mine barn sove p samme rom. Det ligger en trygghet i det ogs, kjenne nrheten av sine ssken, hre deres pust, venne seg til deres lyder og grt. Det er utrolig hvor tungt de sover! Minsemanns grt, hun vkner enda noen ganger p natten, enser de ikke og jeg skifter bleie p den minste i svne uten at hun vkner....Nr barn er trygge sover de ogs detso tyngre!

Ja jeg repeterer ordet trygghet til det kjedsommelige men det er jo essensen av det vi skal gi de sm!

S samsoving mener jeg ikke delegger rutiner eller setter barnet i fare p noen som helst mte, fra naturens side er dette det mest naturlige, og hjertet og flelsene sier oss ofte det som er grunnleggende i oss, beskytte barnet. Det er natur, det er biologi og jeg skulle nske helsevesenet i strre grad bygget mer oppunder dette i oss, i stedet for fortelle oss all teori om hva som gjr det enklest for oss foreldre ha sm barn i hus.

I natt ville ikke den minste sove i egen seng, noe hun gjr 90% av alle netter, s da nlte ikke jeg med lfte henne inn til meg, kjente de lubne armene rundt halsen, hrte den trtte stemmen si: "Mamma si jente" for s sovne godt.

Da sovnet jeg ogs....

Og nedenfor finner dere "vr beste dag" av Erik Bye, sunget av Marit Larsen.....tenk hva dere fler er rett for deg som foreldre og ditt/dine barn mens dere lytter til den vakre sangen....

Den gode svnen.....

Som trebarns mor er man ikke akkurat bortskjemt p svn! Det er intet nytt under solen......Det er heller intet nytt at man skjelden har en hel natts svn, uten forstyrrelser, uten at noen kommer tuslende, eller skal tisse eller maser om vann eller kos etc etc......



Men det som er nytt er at jeg har oppdaget den beste svnen i verden!

Det er to ganger i dgnet at jeg noen ganger opplever den svnen, den dypeste dypeste mest vidunderlige svnen. Hvor alle tanker, alle flelser, bekymringer og utfordringer letter ut av kroppen. Akkurat som sjelen tar seg en flyvetur og lar kroppen min i fred, det er den beste svnen.

Det er nr jeg fr sove lengre p morningen og Stig Henrik str opp med barna....nr jeg hrer de pusle, snakke og leke og jeg bare svever videre, videre uten dem fordi de er i trygge hender. Selv om det bare er en liten time, s er den frihetsflelsen av kunne sove s uendelig deilig! Og jeg sover s tungt s tungt. Hvis jeg da ikke trenger vkne fort og kan ligge lese litt mens jeg vkner ordentlig er det prikken over ien....det summer utenfor min lukkede dr, mens jeg er overlatt til meg selv, den hellige ensomheten, ene-tiden i stillheten i rommet vel vitende om det yrende liv rett utenfor dren.

Det andre tidspunktet er hvis jeg kan ta meg en ettermiddagslur mens stig Henrik eller mormor eller noen er med barna. Det gir akkurat den samme flelsen selv om det bare er en liten halvtime.

For den svnen jeg kan f p kvelden nr de har lagt seg er ikke den samme! Da sover de stt og jeg kan ha egen tid, eller vre sosial. Jeg har ftt helt lakenskrekk for legge meg p "fritiden"!

Jeg burde legge meg tidlig s ofte jeg kan, hverdagen er hard nok som den er, men hvis jeg legger meg tidlig hver kveld.....nr skal jeg da f samlet mine tanker, vrt med venner eller mannen min? S kvelden blir ofte, nesten alltid alt for sen, fordi den svnen jeg "burde" tai tiden fra 20-23....den fr ikke svnen stjele! Det er min tid!

Her er noen bilder fra en slik morgen p Finnskogen. Stig Henrik stod opp, tok med seg jentene ut i sende regnvr og jeg l igjen, under varm dyne og var lykkelig!

Hjem fra deilig skogstur! Jeg sitter p trappen med morgenkaffe....

De kommer ikke tomhente! Og jeg m gjette hva slags skatt de har funnet i skogen...

De var s spente, de var s stolte, og jeg er lykkelig men trett mor som prver gjette....

Kantareller!.....Hva mer kan en nske seg......




De store tar vare p de sm....

Det er vakkert, det er inderlig, det er fyllt av empatisk lys nr de litt eldre tar vare p de sm.

Her i huset er i tett i alder men behovet og instinket for ta vare p hverandre gr hnd i hnd med erting, krangling, sjalusi og oppmerksomhetsbehov.

Jeg kan ofte sitte betrakte nr slike ta-vare-p situasjoner oppstr. Hjertet svulmer og grter av glede.

Det er s harmonisk s i ett med hva mennesket har mest av: kjrlighet.

Og det er tydelig status forskjeller i slike stunder. Hun i midten er altfor mye lillesster som strekker og higer sin vei opp til storesster s hun glemmer helt at ogs hun er en ansvarsfull storesster.

Nr de to minste er sammen er den midterste s varsom og ppasselig med den minste, men nr den strste kommer er hun igjen lillesster.

Den minste ser opp til de store, men har det s godt i seg selv, og leker gjerne alene.

Hun m vre trygg fr hun lar de store ta vare p seg.

Er de for voldsomme og hylydte sker hun andre steder hen.

Den eldste har en sjelden indre ro, og hun kan roe ned og beskytte sine smsstre p en gripende mte, like mye som hun kan hovere, erte og overg de sm.

Det er i de stundene nr de viser sitt sanne jeg, sin sanne sskenkjrlighet at verden stopper litt opp, vinden stilner, solen varmer ekstra, blomstene lukter enda sterkere og roen senker seg som et teppe over det som skjer mellom disse sm menneskene.

Ikke noe annet eksisterer enn omsorgen og tilliten mellom de to.

Det er fint nr disse stundene oppstr helt av seg selv, men det er ogs viktig oppmuntre til det. Det er fint for et barn og kjenne en mestringsflelse ved hjelpe de som er mindre enn seg, og det er godt for de som er mindre se at de strre bryr seg, og lrer dem mangt. Barn lrer godt av hverandre og i samspill med hverandre derfor er det ogs veldig fint at barn i forskjellige aldre leker sammen.

Her i huset er jeg ndt til oppmuntre dem til hjelpe hverandre, jeg ser n at det er verdifullt for familiesymbiosen men ogs veldig fruktbart i oppdragelsen. Ber jeg den eldste hjelpe meg dekke bordet kommer gjerne mellomste og melder sin interesse, slik fr ikke bare jeg hjelp men de synes det er morro, ikke arbeid. Den minste hjelper meg masse med klesvask, tar ut av maskinen, rister og gir det til meg, likedan med oppvasken....hun synes det er gy!....og vi to er sammen. Da kan en eldre komme og hjelpe side om side med oss og slik viser jeg ogs at vi hjelper hverandre som noe hyggelig ikke ndvendigvis som et krav.

Ogs nr de rydder sier jeg vi m hjelpe hverandre, selv om ikke alle har rotet, hjelper vi hverandre f det pent rundt oss. De ser meg gjre det hele tiden og da er det jo om gjre at jeg ikke viser det som noe kjedelig eller irriterende arbeid, men noe som fr oss til ha det hyggelig sammen!

Jeg lar dem mate hverandre, ogs ved bordet kan de vre gode forbilder, ikke bare ved sitte pent eller spise ordentlig, men ved hjelpe hverandre! Ofte har jeg faktisk opplevd at den minste tar imot hjelp fra storesstrene selv om hun tilsynelatende ikke vil ha mer mat nr jeg tilbyr min hjelp. Da blir det ikke bare spise som er fokus, men samspillet mellom ssken!


Storessters hnd er god holde i...


Ogs i lek oppforder jeg dem til hjelpe hverandre i stedet for at jeg er den som hjelper, og de blir flinkere og flinkere til dette.

S oppfordre barna hele tiden til vise sin empati, ikke gjennom ord men gjennom lek og andre handlinger gjennom dagen.....god sndag!

Respekt




Jeg hadde akkurat en lang samtale med en venninde om respekt.

Om respekten vi fler vi fr/ikke fr fra vre barn.

Det er et viktig tema, et vanskelig tema og et hyst ndvendig tema nr man har tre sm og skal f hverdagen til bli s hyggelig som mulig, s "smooth" som mulig og uten at foreldrene river seg i hret hver halve time og barna furter deretter, er oppsternasige, utakknemlige, frekke, likegyldige og viser lite respekt.

Vi snakket om hvor mye bare i lpet av en generasjon den selvflgelige respekten for voksne har svunnet hen.....i for stor grad rett og slett!

Jeg si noen ord om hvordan vi voksne kan ta grep, kan forandre drlige rutiner til gode rutiner, forandre mas og kjefting til lydhr dialog og ikke minst f den respekten vi fortjener uten at vi utver drlig pedagogikk eller overfrer vre drlige vaner p barnet.

For det frste er det veldig viktig forenkle oppdragelsen!

Min mor sier dette til stadighet og jeg skjnner faktisk hva hun mener. Vi foreldre i dag er altfor flinke til overkommunisere, intellektualisere, og forklare barna opp og ned i mente hvorfor vi sier det vi sier, hvorfor det vi bestemmer er slik og slik o.s.v......Vi snakker over hodet p dem og oppnr kun forvirring!

N snakker jeg selvflgelig om de sm barna, la oss si frem til skolealder.

Vi kan vre mye enklere i vre svar, men da m vi mene det vi sier st for det vi sier!

Spr barnet om kjeks, kan man enkelt og greit svare nei....Vi trenger ikke da legge til :...fordi det er middag snart...de skal f senere e.l. Et nei er et nei, og det burde holde! Da br barnet respektere svaret, akkurat som vi respekterer sprsmlet og svarer ordentlig. Ikke ndvendigvis i barnets favr men dog, et svar.

Maser barnet kan en bare gjenta det enkle "neiet" og si at n har de ftt svaret og de trenger ikke sprre mer om det. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men det er s mye smmasing i lpet av en dag at hvis jeg vingler og vangler og svarer i hytt og pine, skyter jeg meg sev i foten og er garantert en god dose masing om de forskjelligste ting i lpet av dagen.

Jeg merker s enorm forskjell nr jeg klarer vre konsekvent gjennom dagen og nr jeg gir etter. Det er jeg sikkert ikke alene om.

Det samme gjelder, klr/pkledning og klesvalg.

Jo tideligere vi gir dem valgmuligheter og pner for at de styrer jo mer konflikter blir det. For det er jo klart at vi m overstyre, s hvorfor ikke ta hele styringen?

Det er bedre at vi tar valget for dem i det store og det hele. Men noen ganger kan vi pne for at de kan velge, men det er fordi vi sier at de kan velge, ikke fordi de spr om f velge!

Jeg erfarer at nr jeg kommer dem i forkjpet og foreslr noe de kan velge, gr alt enklere enn hvis de maser om f velge og jeg gir etter.

vi m heller ikke glemme gi dem den respekten vi forventer av dem!

Her tror jeg vi som foreldre gr oftere i baret enn vi tror, og at barna blir farvet av det og det er da vi ser problemet.

Nr vi svarer dem, nr de henvender seg til oss og nr de vil vise oss noe , m vi svare/handle helhjertet! Ta oss tid til hre dem ut, ta oss tid til bye oss ned, se dem inn i ynene, la dem ta den tiden de trenger for si det som skal sies. Ser vi p en tegning er ikke. " s fin tegning" ndvendigvis et bra svar. Et bra svar er snakke om det de har tegnet, snakke om farvene, mnsteret eller bilde, sprre dem, la dem fortelle. Ofte kan tegninger vise flelser frustrasjon eller bearbeidelse av hendelser.

nsker vi respekt m vi fylle huset med respekt. Vi m vise dem at vi repekterer deres leker, vre ting, vi respekter en stemning de er i, en stemning vi laver for dem, vi respekterer at de er uenige med oss men at foreldrene bestemmer, vi respekterer hverandre og familiesymbiosen, ja respekten m vises ikke bare i ord og handling men i hele livsfrselen.

Jeg er veldig opptatt av at det skal bli ryddet p kvelden, at vi skal vkne til et ryddig og pent hjem. Det er en form for respekt, respekt for det hjemmet vi lever i sammen.

Kaos rundt oss gir kaos i det indre, en enkel sannhet, men jeg tror den er viktigere og trenger mer omtanke enn vi tror!

Tenne lys ved middagsbordet, si takk for maten sammen. Min tanke er samle oss om hver enkelt ting vi gjr, ikke bare vimse fra det ene til det andre, uten tydelige overganger.

Derfor er forberedelsene ogs viktig. forberede barnet, gjre dagen oversiktlig for dem hjelper ogs for respekten. De ser at foreldrene viser dem respekt og forteller dem hva som skal skje, det gir mindre rom for protester og vingling.

Jeg er ogs veldig opptatt av estetikk i oss, rundt oss og i det vi gjr. S nr vi rydder dukker og leker har alt sin plass,, ingen ting slenges rundt nr vi rydder, hvordan skal de da f respekt for lekene sine hvis jeg sier det er greit kaste alle lekene i en kasse om kvelden og kalle det rydding?

Derfor har jeg aldri servert dem med plastikk tallerkner osv...de har alltid ftt porselen. Jerg gir dem tillit til at de har respekt for ting som gr lett i stykker.

Hm......Kanskje noen gode tanker p veien? Jeg har mye si om det og klarer ikke helt vre konsis nok, men vi m vise mer tlmodighet og gi mer av vr tid for skape respekt, skape en trygg og samlet atmosfre.

Jeg kommer i allefall ikke utenom disse to viktige ordene i min oppdragelse:

TID OG TLMODIGHET

Gressenke




Mannen har dratt....n skal han jobbe utenombys i mange mange uker og jeg har stlsatt meg, for n skal jenteklubben klare seg selv!

Det jeg vil si er at jeg ikke har noe problem med at Stig Henrik er borte. For det frste fyller det jo opp kjleskapet og for det andre unner jeg ham kunstnerisk utfoldelse og at han fr gjre det han er s god p, vre skuespiller!

Ikke at det er det eneste han kan, han er litt av et multitalent, men det er godt vite at nr han er borte, er jeg trygg her hjemme, trygg p ham, trygg p oss og det vi har, og trygg p at jeg klarer holde fortet alene.

En god venninde fortalte meg om hvor lykkelig hun var en kveld hun spaserte med sin mann, holdt hnden hans og tenkte at det fantes ingen ting bedre enn holde den hnden, vite at den hnden hadde vrt der i 17 r, og hun nsket ikke noe annet enn at den hnden, akkurat den hnden som hun kjente s godt alltid skulle ligge der, i hennes.

Det var s vakkert beskrevet og jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

S Stig Henrik som jeg elsker: Du ga meg et dikt engang, jeg tenker ofte p det, og det er sjelden et dikt rommer s mange sanne ord, s mange vakre bilder om det vre i et samliv, det er vr livslinje skrevet der, vr tro p hva et samliv er:

EIGA:av Aslaug Vaa

Stundom spr ein:

Kan ein eiga et anna menneskje?

Nr to mtest

i hug og hold

og kjenner seg eitt

so ikkje anna er te-

kjenner seg eitt

i eit augnekast,

i eit lite ord,

i ein tanke,

i hugskot

som fer som kornmod

ivi blmande engjir-

kjenner seg eitt

i det ein aller nevner

men som er som svalande regn

for solbrend mold.

Nr to hev mtt einannan

slik at ikkje anna var te,

slik at dei kjende seg sterkar enn alt

og veikar enn alt,

skjnna berget, so hardt det er,

skjnna blomen, s mjuk han er-

Og stend einsmalle att.

Er ein d einsmall?

Er ikkje d det andre men`skje med

i kvar rrsle ein gjer?

Ja, kan ein d noko sinn bli einsmall att?

Nr to gjev seg til kvarandre,

og dei stend einsmalle att

kjem det ein stri

i hugen,

i holdet,

om det eiga

og det vre fri.

For enno er men`skje bundne

og veit ikkje kva dei sei

nr dei kviskrar til hverandre:

eg elskar deg.

Fyrst dei hev sagt ordet

rymer dei

som for ein brand dei hev sett p.

Fyrst nr to men`skje kan sei til kvarandre:

G der du vil,

du er du!

Gjer det du vil,

eg er eg-

Men eg ser vegen din

og eg lyder etter fotefari dine

og eg kjenner din vilje

stryma gjenom blodet

i javne, rolege pulsslag-

Fyrst d kan to men`skje eiga kvarandre.

Flelser til 4



Det jeg oppdaget fort som mor var at barnets flelsesliv manifisterte seg i meg og ble ogs en del av mitt flelsesliv.

S i dag brer jeg flelseslivet til fire personer.

Det krever sitt og jeg har brukt mye tid, tanker og energi p vende meg til denne nye mten leve p.

For ikke lenge siden skrev jeg litt om trass, men da bare om flelsene til barnet. Men det er like mye mine flelser som fr gjennomg.

Det er lett glemme!

I flelseslade episoder med barna fr de all min fokus og all min energi gr med til hjelpe dem med f orden p det innvendige kaoset, men jeg glemmer meg selv.

Ja, jeg kan uttrykke og kjenne p at jeg blir sliten , eller utlmodig eller irritert, men jeg glemmer at jeg brer deres flelser og det er mye mer krevende enn det kan virke!

Vi har hatt to uker i heimen n med ganske huskestue og tre jenter som alle gr gjennom noe nytt, ja alle har ftt rokket litt i grunnvollene sine. Jeg blir med p reisen som best jeg kan, men de fr s mye at jeg glemmer bearbeide mitt eget indre. Mitt eget kaos, min egen frustrasjon og uforlste tanker. Da det gikk opp for meg fr helgen, brast det litt og jeg mtte gi meg selv litt rom til la flelsene spille ut, tmmes, bearbeides.

Ved erkjennelsen at jeg brer deres flelsesliv har jeg ogs et ansvar for meg selv; klare finne mter som gjr det hele levelig. Jeg m verbalt fortelle meg selv at jeg m gi slipp noen ganger, at jeg m skille p deres flelser og mine egne flelser, det kan lett bli en smrje og totalt flelseskoas som igjen ville gjort meg frynsete og ganske udugelig som mor.

Det er situasjoner hvor deres verden faller i grus, da m jeg st fjellsttt og hjelpe dem med kravle seg opp igjen, s er det andre situasjoner hvor bde mine flelser og barnets flelser kan komme i et samspill som lser en gitt situasjon. Fwks hvis minsten tegner p veggen og jeg forteller at det ble jeg lei meg for at hun gjorde og det m hun ikke gjre igjen, kan ha bedre effekt enn skjelling og smelling. appellere til deres empati gjennom handling og kroppsprk er en fin ting s lenge man ikke gr lenger og intelektualliserer oppdragelsen. De er for sm og for mange ord stenger de bare ute.

Handling sier mer enn tusen ord! ogs i oppdragelsen.

S lenge jeg tenker p det jeg har skrevet her er det ogs en gave at barna fles s tett oppunder hjertet, men det er viktig skille p egne og barnas flelser, ikke bare for ordens skyld men ogs for unng bli sentimental. Det er lett bli den foreldren som selv aldri kutter navlestrengen til sine barn, og der vil ingen ende opp, hverken den voksne eller barnet.