hits

august 2014

Sensommer suppe

POTET/SQUASH SUPPE




Dagene er fylt av deilige utedager med liten tid til middagslaging.

Her et kjapt tips til kjapp suppe, den dagen en ikke gidder å stå ved kjøkkenbenken når de siste sensommersolstrålene frister der ute:

2 squash

ca 8 poteter

Kok disse i usaltet vann!

NB! Tilsetter du salt under koking vil stivelsen i potetene gjøre suppen seig.

Når de er godt kokt, hell av vannet, og lag pure´med stavmixer/kjøkkenmaskin.

Tilsett:

1 terning grønnsaksbuljong, smuldre den over suppen

pepper

ca 1 dl fløte

Rør dette inn over middels varme.

Kok egg

pynt med:

Persille og sprøstekt løk!

yumi yumi!

Bon apetitt!

 

Uvurderlig hjelp!



Å bo i 4 etage uten heis med tre små barn?og jeg går på krykker i to uker!

Det mattestykke går liksom ikke helt opp!

Jeg var så uheldig å kutte helen pluss litt av achilles,  og fra å være en glad feriemamma med overskudd og solenergi ble jeg brått til en litt medtatt halvinvalid sliten mamma.

Barna ble litt forskrekket men skjønte fort at det ikke var farlig og krykkene ble straks et ynded "leketøy".

De forsvant inn på badet, bandasjerte seg selv og vips var vi alle pasienter!


(de fikk selvfølgelig lov å tegne på gipsen)

Men!

Jeg trengte hjelp! Veldig mye hjelp!

Jeg klarte jo ikke engang å frakte kaffekoppen fra kjøkkenet til verandaen?..jeg klarte ikke ta vasken i vaskemaskinen, jeg klarte ikke løfte mine søte små?.Det var så altfor mye jeg plutselig ikke klarte!

Heldigvis dro vi på Finnskogen, så da var trappene en mindre bekymring.

Jeg satt rett og slett i en fluktstol hele uken, som en administrerende matrone.



Hadde overblikket, men ikke akkurat den fulle deltagelse.

Jeg måtte raskt ta en prat med jentene om det å hjelpe til.

Skal si de fikk en bratt læringskurve!

Men som de overrasket meg!

Hva de kan!

Og de hjelper med glede!

Så plutselig hadde jeg tre barn, ja to-åringen hjalp med iver og pågangsmot, som bidro med smått og stort.

De hentet mat, dekket av og på bordet, vasket opp, ryddet og bar ting for meg, de var så søte at det var rørende!

Så ikke så galt at det ikke var godt for noe!

Jeg hadde tenkt å introdusere "hjelp" fra barnehendene nå, men plutselig ble de helt nødt, og de var ikke vonde å be!

De liker å bidra, de liker å være en del av helheten, de liker oppgaver, de liker mestring, så de strålte der de for rundt og var mine små hjelpere.

Kunsten er å ikke gi dem for store oppgaver, gi dem små ting inneimellom som de klarer, rose dem for innsatsen samtidig fortelle dem hvilken glede det gir å hjelpe andre. akkurat som det gir meg en glede å hjelpe dem.

Jeg hadde ikke klart disse to ukene uten dem, samtidig som det har vært en kjempe utfordring for meg som mor å ikke "strekke" til.

Det er første gang siden jeg fikk barn at jeg ikke er kababel, og jeg tror det har vært tøffere for meg enn for dem.

Men jeg er jo positiv av natur, så jeg prøver å se det positive.

Jeg får jo hvilt litt mer enn jeg ellers ville fått, jeg får strikket, lest,trent arm og ryggmuskler og  jeg blir vartet opp av mannen min?..!




En liten "ferie" i ferien på en måte selv om scenarioet ikke var helt optimalt.

Vel vel?.

Noen dager igjen nå, så er jeg på beina, og kan se tilbake på det hele med en mors ydmyke stolhet over hvor flinke og hjelpsomme små barn jeg har.

Ære være dem!