hits

august 2013

Hst = Sanking !

Jeg er en hardbarka oslo-by jente....... Elsker byen og kan ikke tenke meg flytte ut selv om det til tider frister flytte fra leilighet i 4 etage uten heis med tre barn, bo i hus og hage et idyllisk sted utenfor byen.
Men denne byen kjenner jeg og den er min og jeg er s glad for tanken p at barna skal vokse opp her og f den tilhrigheten jeg kjenner s sterkt.

Likevel er jeg en sanker.
Hvis jeg ikke hster noe p denne tiden, br frukt osv....fler jeg at jeg ikke har gjort noe for naturen, gitt tilbake noe i takknemlighet for alt den gir oss.

Det hres kanskje litt klisje ut, men jeg har et behov p denne tiden av ret,for plukke, sylte, safte og spise naturens goder.

Det gir meg en ro sitte p en krakk, hre p P1, og plukke litervis med rips som jeg har gjort idag.

Det bugner av br i r, og det jubler inni meg nr jeg tenker p all den deilige ripssaften vi skal drikke og som jeg skal by alle som kommer innom utover hsten.

En hel dag tok det, men pauser og barna som er "all over".... plukke en busk!!!!!!
Og det er vidunderlig nr jentene plukker, spiser og hjelper meg...... Det er ferie det og!

S sankingen fortsetter i morgen, n kan bare hsten komme! Kjeller og fryser fylles opp og jeg fr litt ekstra ro sjelen.

Hsten er rundt hjrnet

Realiteten er som den er....hsten kommer!

Jeg stakk innom Acne p Lkka or rasket med meg denne cardiganen som jeg vet jeg kommer til elske!

Deilig mohair.....varm god og et allround plagg jeg alltid kan slenge p meg.

Fra husmora til husmora, vel fortjent!





Trass






Den kommer og gr....den trassen....

Den frste uken p skolen for eldstemann har vrt s fyllt av innrykk og opplevelser at hun har vrt helt utslitt!

Utslitt men glad!

Men da skal det utrolig lite til for at hun bikker over.

P skolen og sosialt oppfrer hun seg s bra og tar seg s sammen p alle mter at et sted m jo frustrasjon f utlp! Og det er selvflgelig hjemme. Vi hadde en kveld hvor hun var helt gen og klikket i vater. Da er det sinne, grt, og sparking.....Alle sanser, fysisk og psykisk gr over sine bredder og det er ingen lett oppgave som foreldre og roe dem ned. Jeg holdt og holdt henne, sa at hun skulle grte ferdig, f det ut, men ingen ting hjalp.

Her har jeg et dilemma, skal jeg la pappa overta? Eller skal jeg st lpet ut? "Konflikten" startet jo mellom oss og burde ikke jeg da som voksen vise henne at jeg er der men at jeg ikke gir meg og at hun m finne seg i at jeg ikke gir etter?

Jeg har erfaring med at nr raseriet endelig gr over og jeg har vrt der hele tiden og ikke gitt meg, er hun veldig nre, kosete og takknemlig for at jeg viste henne at hun kan stole p meg, at jeg sier og gjr det jeg mener. Det er jo ogs en form for konsekvens.

Men denne gangen nyttet ingen ting, pappa ville hun heller ikke vite av, vi var helt ubrukelige, hun skulle holde oss vkne hele natten, og hvis vi prvde sove skulle hun vekke oss med trompet!!! (ha ha, da mtte jeg le inni meg...)

Vi hadde en siste mulighet, farmor var p besk....hun gikk inn og hun klarte bryte sirkelen, for det handler egentlig ikke om sinne, eller om henne eller mamma og pappa, det handler om bryne seg p de som bestemmer, bryne vilje meninger og mot.

Hun sovnet.......rolig...men jeg satt igjen med sprsmlet: Burde jeg sttt lpet ut? Ikke gitt meg og overlate henne til noen andre, eller er det viktigere at hun bryter "sinne-transen" enn at jeg str lpet ut?

Vi gjr begge deler her i huset.



Noen tanker om dette der ute?

Frste skoledag!

S kom dagen......

S kom frste skoledag for vr eldste deilige "bolibo", Lily-Maxine......



Stolt, spent, ivrig, alvorlig...ja andektig.....rolig....Lily-Maxine er roen selv, betrakter, tar inn og handler nr hun selv er klar.

Stolte foreldre, ja....Men jeg var ikke mest stolt jeg var mest fylt med hennes ro, ble med hennes reise inn i dette nye, og da jeg stod der og hun ble ropt opp...da hun tok lreren i hnden og stilte seg med de andre barna, var jeg ikke rrt og stolt men glad for henne, glad p hennes vegne....klarte rett og slett ikke fle helt selv, men flte med henne prvde puste hennes pust, betrakte hennes opplevelse av dette nye, dette spennende som det er vre frste skoledags barn.




Det var en vakker stund for meg som mamma st og betrakte henne der hun stod s forventningsfull, litt tilknytt men dog pen og fulgte med p alle barna som ble ropt opp.

Ja det var en vakker opplevelse, en opplevelse jeg gir en spesiell plass i mitt innerste mamma hjerte.




Til Lily-Maxine fra Mamma

Strukket, men strekker seg

Rede, p plass, klar for livets vei.

S liten i verden s stor

likevel gr skrittene, ut, frem....avsted fra mor.

Du ser det som ikke alle ser

tankene utvikles blir fler og fler.

Du anammer en flelse, et himmelvelv

som jeg strever med forst selv.

Du brer en sjerne i ditt indre

til tider pner du opp, lar den tindre.

De yeblikk er jeg der min skatt,

og nsker at i alle slike stunder fler du deg ei forlatt.

Men forsiktig hnd og et indre fylt av tro p deg,

nsker jeg deg lykke til p livets vei.




Regnvrsaktivitet

Memoryspill....hjemmelaget sdan!

Ute regnet det......mellomste er lit forkjlet og tufs s skogstur var ikke helt det vi kunne, s da snudde jeg meg rundt dro med alle tre opp til min gode venninde Tina og hennes tre skjnne jenter.....

Jeg hadde en plan!

Vi lagde hjemmelaget memoryspill til alles jubel og glede.

De satte i gang med friskt mot og resultatet ble kjempe fint!

Vi rakk ikke spille det men det gjr vi neste gang vi sees!

S her har dere et lite tips i hverdagen!

Kjp papp, feks. gullpapp, og klipp opp i firkanter.

Det gjr egentlig ikke noe at de ikke er helt like, da kan det bli en del av spillet at man ogs husker form p "kortet", ikke bare bilde.

Tegn sammen med barna to og to like tegninger. De synes det var kjempe gy tegne likt to ganger. Det i seg selv er en liten velse p mestring.

S da er det bare spille! Hele familien!

Oslos siste barnepark!

Ja n skal jeg gi en liten salut, og si noen ord om Sofienberg barnepark p Lkka.

Oslos siste barnepark som jeg har vrt med p redde fra nedleggelse to r p rad!

Bydelene styres mye av Arbeiderpartiet og SV og disse nsker ikke, tydeligvis, det mangfoldet i tilbud de ellers skryter av at de arbeider for.

For de siste rene har en etter en av parkene blitt stengt og n er det alts bare en igjen!

Det er en liten tragedie for alle sm barn som har foreldre som vil velge mer tid med barna men som vil gi dem litt ute/leketid med andre barn i trygge omgivelser.

Fri lek str i hysetet men "tantene" er s absoultt pedagogiske og pedagoger nr det kommer til sosialt samvr, samhold, sangstunder og felles mltid.

Det er et vidunderlig tilbud som n nesten er utslettet i Oslo by.

Mine to eldste har gtt i denne parken, og minstemann skal s vidt begynne litt i disse dager.8juhjhb bv?Jeg er s glad i de ansatte og har s gode skussml gi dette tilbudet at da jeg skjnte alvoret i truslene om nedleggelse p helt ubegrunnede argumenter, tro jeg til, troppet opp p budsjettmtet i bydelen og sa noen sannhetens ord til politikerne.

Jeg snakket som mor, som talsmann for barna, og p vegne av alle oss foreldre som nsker alternative tilbud til de sm barna, og sa ganske s rett fra levra at n fikk de jaggu meg skjerpe seg, og se verdien av et slikt tilbud. Parkene rundt om har eksistert i mange mange r, og hvorfor, nr det fremdeles er et behov og ettersprsel etter dette tilbudet skal de legge det ned?

De politiske argumenter er som alltid, innsparing og at det n er full barnehagedekning i byen!

Poenget er jo at de som velger park, ikke VIL sende barnet i barnehage, og det konomiske aspeketet av drift av barnepark er rett og slett helt p jordet, da driften utgjr en ekstremt liten del hav hver enkelt bydels budsjett......

S jeg er faktisk ikke s lite stolt av at jeg, og andre ildsjeler, faktisk har klart opprettholde parken.

Oslos eneste og siste!

nsker der sttte den/oss g inn p Face book:

https://www.facebook.com/groups/114477455251414/

For mer info om parken:

http://www.barnehager.oslo.kommune.no/sofienbergarken-barnepark/

Indie Lucia hadde sin frste dag p torsdag! Storesster Lily-maxine ble med og det var ikke en lite stolt jente med sekk p ryggen som strenet inn i parken! Det er s trygt og godt for meg som mor, jeg kjenner de ansatte s godt, n er det fremdeles f barn i parken og jeg vet at hun har det s godt som bare det! Vi var der en stund sammen, s dro jeg en times tid, og da jeg kom tilbake var hun bare et stort smil og fornyd....men ddstrett....s det sier litt om hvor lite som skal til av miljforandring uten foreldre tilstede, fr de blir utslitte!



De er p hygir, alle sanser er spente og skjerpet, og psykisk er det en kjempe opplevelse som krever at man tar det veldig med ro i begynnelsen og ikke lenge ad gangen. Det er s mange inntrykk og opplevelser som skal fordyes, nye voksne som man skal forholde seg til bli kjent med, at den ene timen var mer enn nok!







Ferien

Vi har hatt deilige 2 mneders ferie i r....

Ja, det er snn nr man velger Steiner barnehage og Steinerskole, de vil og mener at barna trenger en lang ferie.

Og jeg skjnner dette mer enn noen gang.

Med det presset de blir utsatt for i pedagogisk yemed s alt for tidlig, spr du meg, blir avbrekket med deilige sommerdager, lange dager, mange uker, viktigere enn noen gang.

Vil vi unng skoletretthet, slitne barn, og stressede barn i tidlig alder, br alle ferier respekteres! Tas p alvor!

Barna m ogs her tas p alvor!

Jeg vet at mange allerede n reiser bust, blir provosert og sinte p meg....De m jo jobbe, de har bare s og s mange uker ferie i lpet av et r, tidsklemma har skikkelig balletak p dem, og barna blir taperne.

Jeg sier igjen, for vre forut for rabalder, at alle dere arbeidende foreldre har min fulle sympati og sttte.

Jeg runger ut med dette fordi SYSTEMET m forandres!

Tenk nr jeg var liten, det er tross alt ikke mer enn 30 r siden hadde vi alle sammen 2mnd sommerferie....og da gleeeedet vi oss til frste skoledag, for da var vi mettet av ferie, av familie, av kjede oss litt inneimellom, av bading,av plukking av br og epleslang.

N skjnner jeg hvorfor det er balsam for sjelen for et lite barnesinn med avbrekkene fra hverdagen. Jeg skal love dere at det ikke er bare bare som foreldre....Det er vidunderlig, men det er 24/7 p, barna er opp oss p godt og vondt.

Men jeg mener ogs som et lite stikk i siden, at arbeidende foreldre ogs m vre med p sette standard, vre med p presse de vedtatte lover og regler, presse sjefer og hverandre til forbedre det arbeidende samfunn til bli et barnevennlig samfunn.

Ja kall det en utopi men flere ganger opp gjennom historien har vi vrt innom dette......da det var mulig og sosialt akseptert vre husmor og hjemmevrende tror jeg samfunnet var p rett vei. Likevel er jeg for at kvinner skal arbeide hvis de vil og nsker, men nr det kommer ba

rn i bilde m mor og far skjerpe sansene, vre rlige mot seg selv, hverandre og barna og trre ta de valgene de mener er best.

Og ja, mange mener det er best snn som samfunnet generellt fungerer idag, men jeg blir aldri med p den blgen! Aldri!

N skal det vre sagt at jeg er snart over "smbarns-kneika", nesten seks r har den vart, og jeg begynner ville og ske tilbake til en yrkesaktiv karriere, men ikke for enhver pris.

Det strste karrierevalget var barn......snn er det.

Vr uenig med meg, men snn ser min virkelighet ut.

Ferien er s utrolig viktig for familiesymbiosen at n m vi snart skjnne hvor essensielt det er med fri, fritid og frihet!









Den forsvunne diamant



......Ja det som vi alle har frykt for skjedde oss i sommer.....

....Vr yngste forsvant for oss.....i Kristiansand dyrepark....

Det er nesten en klisje, av alle steder der, men det skjedde og det satte et stkk i meg jeg ikke helt klarte bearbeide der og da.

Jeg tok av en sokk og satt p en sko p mellomste, Rosalind, og da jeg s opp......Indie-Lucia borte!

Vi var tre voksne og tre barn......det virket som det var umulig at det kunne skje, men jeg s rundt, og borte var hun.

Frst lette jeg rolig;- i dyrebutikken rett ved siden av, hun var sikkert og kikket p kosedyrene......ikke der, ikke noe sted se.

Fremdeles tok ikke panikken meg, men jeg begynte lete hektisk, med Rosalind i hnden som sa: "Vi m lpe mamma, s finner vi henne!"

Stig Henrik gikk for si ifra til de som jobbet der.....pulsen steg, vi lette mer febrilsk n.

Da det var gtt ca 10 min slo den inn, flelsen......den verste......Hvordan har Indie-Lucia det n?

Har panikken ndd henne?

Eller neste tanke, som jeg mtte skyve vekk, .....noen har tatt henne.....

Dette er jo et eldorado for barne kidnappere.

Jeg rakk heldigvis ikke ikke synke ned i panikken....der!!!

Hun satt p armen til farmor, smilte og var seg selv!

En dame hadde funnet henne....og hun var storfornyd! Hun hadde bare gtt seg en tur!

Da klarte jeg en ting som jeg er stolt av.

Da jeg s henne, gikk til henne, og tok henne i armene, klarte jeg overfre hennes positive energi over p min reaksjon.

I stedet for klamre meg til henne og vise hvor lettet og uutsigelig glad jeg var for se henne, smilte jeg til henne og sa: " Har du gtt deg en tur du? Det var vel fint!"

S var vi samlet igjen, fortsatte en topp dag i dyreparken og la vekk all uro og angst vi hadde flt p bare for noen minutter siden.




Det rare var at morgenen etter hadde jeg s vondt i halebenet at jeg nesten ikke klarte st opp.

Jeg sa det til svigermor som, foruten vre en skjnn dame, kan mye om alternativ behandling p et bredt spekter....healing, feeling you name it!....

Og s spurte jeg henne om hun hadde hrt om Bach blomster.

Joda hun kunne om det, hadde oljene, fant ut med pendelen sin hvilken olje jeg trengte, og da jeg leste om hva den skulle hjelpe mot var det bl.a. :en sjokkerende opplevelse, et uforventet traume!

Tro det eller ei, en halv time senere var smertene i halebenet borte!

Jeg ble klar over hvor sjelsettende forsvinningen hadde vrt. Jeg hadde ikke bearbeidet flelsen men i det jeg ble klar over at flelsen satt fysisk i kroppen kunne jeg slippe det ut.

.......Det var en spesiell opplevelse.....

Ferie modus

Det er noe med det...... Har jeg ferie prver jeg skru av alle knapper som stresser, frustrerer og distraherer meg i forhold til det jeg egentlig skal: HA FERIE! N vet jo vi som foreldre at mye av ferien blir mer " feriemodus" men mye arbeid lell, dog jeg har hatt en vidunderlig sommer, mange tanker og ideer har romstert og barna har vrt 150% opp meg!

Derfor har bloggen vrt stille, derfor har jeg rlite drlig samvittighet for det, derfor er jeg takknemlig for at dere ikke har gitt opp men kikket innom bloggen jevnlig.

S n er jeg tilbake og skal fortsette der jeg slapp, med provokasjon ideer og hverdagstanker!

Hper alle har hatt en vidunderlig sommer!