juli 2014

Kjærlighet versus teknologi

//sponset//

Jeg har vokst opp uten tv, film og data.

Det var et helt bevisst valg av min mor, og når jeg tenker tilbake på barndommen så savnet vi det aldri! Selvgølgelig når jeg ble eldre var det stas å se på tv borte, men vi maste aldri om at vi ville ha tv. Det var bare sånn, og resultatet av det er jo lek lek lek! Vi ble jo ettertraktet i nabolaget fordi brødrene mine og jeg alltid fant på noe, alltid var i gang med å lave, leke eller pønske ut noe. Det ble aldri stillstand!

Nå er jeg selv mor og ser hvor vanskelig det valget mamma tok er for meg. Jeg skulle ønske jeg var sterk nok til å kaste alle skjermer ut av vinduet, at barna skulle slippe å se på tv og film.

At de skulle slippe at vi foreldre gjemte oss bak en skjerm å bli fraværende og distrahert.

Men vi har skjermer i huset og barna ser litt film og tv, og jeg er den første til å innrømme at det eneste skjermen gjør er å være en barnevakt.

Jeg har ingen tro på at de lærer noe fra skjermen som de ikke lærer gjennom egen lek eller av oss voksne. Det er propaganda fra alle de som tjener fett på at vi setter barna forran skjermen.

Det krever selfølgelig mer tilstedeværelse fra oss voksne, men det er da vi som har valgt å bli foreldre!?

Jeg legger ut en video, sjekk link som dere må se!

Barn Og Teknologi

https://www.youtube.com/watch?v=PmCDxY2lJAE

Denne videoen viser hvordan vi er så vant til at skjerm=stimuli at vi glemmer den viktigste stimuli av alle:

Omsorg, kjærlighet og fysisk kontakt!

Ja vi skal vokte oss for hvor mye vi setter barna forran skjermen og for hvor mye vi er bak skjermen med barna tilstede.

Jeg tenker ofte på det, og leker barna og jeg setter meg ned forran dataen tar det ikke lange stunden før de kretser og maser rundt meg.

Gjør jeg noe praktisk derimot, strikker eller noe i huset, føler de nærværet mitt og fortsetter leken.

Det er som om jeg bak skjermen ikke er der, de må finne meg, som om teknologien gjør at jeg er helt borte.

Det er forunderlig men barn liker veldig dårlig at jeg holder på m data/tlf rundt dem.

Jeg må jo noen ganger, og da prøver jeg å si ifra, forberede dem på at jeg må jobbe litt og ikke kan forstyrres. Da godtar de det litt mer.

Jeg husker når Lily-Maxine var liten og pappan var borte.

Vi skulle prøve å prate på Skype, først ble hun glad, men når hun skjønte at hun ikke kunne ta på ham, at han "ikke-var-der", ble hun helt ulykkelig så vi sluttet helt med det. Først nå, når Lily-Maxine er 6 år synes hun det er fint å snakke med oss på tlf, de andre to liker det ikke, blir bare stille eller går vekk.

Det er jo ikke så rart! Det er jo helt abstrakt for dem!

Nå er jeg på krykker og lite mobil. Vi er på hytten med elendig dekning. Så selv om jeg sitter veldig mye, strikker, leser og hører på radio, er det overraskende hvor lite de maser, for jeg er jo der!

Jeg er tilstede og rundt dem hele tiden!

Så se denne videoen ig tenk en gang til før dere setter barna eller dere selv bak skjermen.

Kanskje det er bedre å sette dem ugang med en lek?

Og samtidig få gjort noe nyttig selv?!

Så har jeg et par spørsmål til dere:

- Føler du noen gang at teknologien distraherer deg i hverdagen og hverdagslige gjøremål?

-Hvordan bevarer du en god ballanse med teknologien i hverdagen?

Nyt sommeren med så lite input av teknologi som mulig!

//sponset//

Vannkopper

Ja er det en barnesykdom som er oppe og vedtatt at barn skal igjennom, er det vannkopper.

Og nå kom de til vårt hus også.

Med brask om bram!

Og jeg må si jeg er overrasket over hvor forskjellig den er på barna.

Rosalind på 4 1/2 fikk det først. Mildt, ikke så mye kopper ,og nettene var litt kløete men hun var i fin form på dagen.

Verre var det da Lily-maxine på 6 1/2 og Indie-Lucia 2 1/2 fikk det samtidig!

Lily-Maxine var dekket med kopper og i ett døgn var hun skikkelig dårlig og kløingen var verst! Og Indie-Lucia hadde konstant kløe og ubehag. Til slutt var de helt utslitte?


Vi prøvde alt!

Så jeg tenkte at noen tips kunne jeg dele med dere som enda ikke har hatt dette i hus:




*Hvitvask

Jeg strøk på hvitvask med bomullspads, strøk og strøk, det lindret mens jeg gjorde det. Så i timesvis lå de og ble strøket med hvitvask.

*myk barne hårbørste

Det hjalp også å stryke dem på ryggen med en veldig myk hårbørste. Jeg har en baby børste som kjennes som silke og det lindret også en del.

Har man ikke det kan man f.eks. bruke en myk sminkekost?!

*Tørkerull dyppet i lunkent vann

Jeg tok ark med tørkerull, fuktet det i lunkent/litt kaldt vann og la det over hele ryggen. Det virket også lindrende.

*Dusje

Lily-Maxine hadde så vondt at det eneste som hjalp var å sitte i dusjen med vannet rennende nedover ryggen. Jeg tror hun dusjet 12 ganger den ene dagen, og hun var så sliten at hun sovnet der flere ganger!

*Zyrtec

Jeg er jo glad i naturmedisin og kjerringråd, men fikk anbefalt å gi Lily-Maxine en 1/2 zyrtec for å dempe kløen. Det er også litt søvndyssende så det hjalp litt. Indie-Lucia var for liten for Zyrtec.

NB! Viktig å lese på pakken hvor mye/om man kan gi barna.

*sarong

Det blir for tett med dyne og klær så jeg la en tynn sarong over dem, det synes de var deilig.

*stryke stryke stryke

Ja som sagt så har jeg aldri strøket de så mye på kroppen som da vannkoppene herjet som verst. hele natten lå jeg og strøk og strøk, inneimellom hvitvask tørkerull og dusj. 

Men som jeg sa til dem, dette skal de aldri ha igjen så det er bare å holde ut!

De var tapre, som barn gjerne er, og nå er  vi i Arendal, og kroppen renses av sjø, sol og sommerglede.

Prikkete er de, men glade!

Ha fortsatt deilige sommerdager!

 

utslette seg selv?

Jeg gikk på gaten med de to minste.

Hadde akkurat vært i butikken og bar på to tunge bæreposer med mat.

Jentene svinset rundt meg med hver sin is, syngende glade og svette.

Alle tre hadde på seg sommerhatter i strå. Jeg med min stetson som jeg fikk av gubben og jentene med søte stråhatter med bånd.

Jeg var svett, varm og litt tett i pappen, da naboen kom gående forbi oss.

-Så fine hatter de har på!

?Hørte jeg henne si...

-Ja de jo så søte med de på, svarte jeg

-Jeg mente din hatt, svarte hun!

Jeg hadde altså hørt feil og attpåtil tenkt at selvfølgelig snakket hun om de søte små, tenkte ikke at det var jeg som fikk komplimentet!

-Åh så hyggelig med et kompliment, brøt jeg ut

?.Litt flau over min egen manglende tilstedeværelse men også et spark i baken.

JEG VIL IKKE VÆRE EN MOR SOM UTSLETTER SEG SELV!

Ikke at jeg er redd for det sånn til hverdags, men med tre små løpende rundt meg 24/7, særlig nå som det er ferie og jeg har vært en del alene med dem, og bare dem?..så er det faktisk lett å glemme seg selv litt.

Bare å ta på mascara på morgenen virker uoverkommelig.

Høye heler har jeg ikke hatt på siden juni!?.Og det er sjelden vare når det gjelder denne dama her!

Så da hun sa det til meg, ble jeg så glad, litt lettere på foten, og vel tilbake i bakgården etter middagen var lavet og spist og barna løp i sprederen tok jeg et selfie på telefonen og tenkte:



-Ekke så verst du Sølje Bergman.

Nå har du klart å være hjemme i mer eller mindre 6 år med barna.

Jeg har klart at alle begynner i bhg når de er tre.

Jeg har fått tilbud om stor tv-jobb til høsten!

Ja dette skal bli en deilig sommer det!

Jeg skal ta på mascara hver dag, jeg skal ta på høye heler veldig snart, jeg skal kose meg med meg og bare meg.

Jeg skal være den rakryggede kvinnen jeg vet jeg er, og det med god samvittighet over hele linja!



Så alle småbarnsmødre, det kan bli tett med barna oppå oss hele ferien men vi er fortsatt et individ, en sterk kvinne, og bare i oss selv kan vi vite det helt sikkert.

Så vis verden hvor sterke vi egentlig er!

God Sommer videre!

hits