juni 2013

Tid og frihet

En tur i byen kan by på så mangt med en 1 1/2åring som har vilje av stål!
Jeg skulle ha god tid og ta det i hennes tempo, og det kan være en prøvelse men du og du for en opplevelsesrik tur!

Barn er spontane.
Barn er ærlige.
Barn har vilje.
Barn trenger TID!

Vi skulle til egertorget, i sko og smykkebutikk. Hun har med seg en larve på hjul og er totalt sin egen herre!
Skulle tro hun tok med meg på tur i byen!
I skobutikken skulle skoene omplasseres smakes på og bli vist frem. Alle skulle hilses på og vips var hun på gaten i "samtale" med en mann. Jeg hang meg på som best jeg kunne og vel ute på gaten skulle vi gå hjemover, men neida!
Hun skulle stå midt på egertorget og dirigere hvor vi skulle gå.
Jeg prøvde smidig å si hvilken vei, men stabukken la seg ned på et kumlokk og ble der!!!!!
Til latter og smil for alle de forbipasserende og da smilte hun kokkett tilbake!

Jeg ble stående og vente.... I 15 min.... Kumlokket ble hun sittende på....
Så endelig reiste hun seg opp og ble med meg.

Hvorfor denne lille historien?

Det er utrolig viktig for det lille barnet, når det er i den alderen hvor viljen gjør sitt inntog at de får bryne seg på denne.
Gir vi dem tid og et visst slingringsmonn vil de kunne markere sitt ståsted samtidig som de lærer å samarbeide.

Triumferer vi igjennom det vi ønsker skal skje til enhver tid, blir de mye mer sta, vanskelige og rampete enn hvis vi møter dem på halvveien.
At de får styre sin tid, sin opplevelse av noe, gjør, etter min erfaring, barnet roligere og mer harmonisk på de forskjellige utviklingstrinn.

Har vi bestemt hvordan noe skal skje derimot, må vi være konsekvente, selv om barnet hyler og skriker midt på egertorget, da brynes de, vilje mot vilje.

Det nydelige er å se hvordan de forvalter din tid når man gir dem fritt spillerom..... Det byr på mange smil og god latter!

Det er kvalitet i livet, og alle burde legge inn slike lommer hvor vi bestemmer oss for at barnet skal bestemme tempo.

Chopard-tur til Geneve

For en deilig tur!
Opplevelsesrik, interessant og helt topp jentetur!
Vi spiste deilig mat, bodde på et fantastisk spa-hotell, nøt champagne, sol og blinkende edel-stener.

La Reserve spa-hotell som lå ved innsjøen og hadde et vidunderlig uteområde.... Kunne slanget meg der et par dager til ja!

Champis ved basseng kanten og litt solslikking

Det å være på Chopardfabrikken var en sjelden opplevelse!
Vi fikk være med inn der de lagde spesialdesignede smykker hvor de for hånd satt inn alle diamanter og edelstener og det var ikke få!
Det var virkelig så mind blowing å se hvor mye de faktisk gjør for hånd og hvilket enormt arbeid som ligger bak alt de lager.
Man får den dypeste respekt og jeg ble veldig imponert, for et mer pirke og tålmodighets arbeid skal en lete lenge etter!
Vi var også så heldig å møte herr og fru "Chopard" et elskverdig gammelt ektepar som driver familiebedriften og som fremdeles er på jobb hver dag!
Vi spiste deilig mat, og rakk også litt shopping.... Dro hjem med noen skatter den dagen og!

Jentetur til Chopard i Geneve

Jeg har vært så heldig å bli invitert til Genève på jentetur hvor vi har blitt vist rundt på selveste klokke og smykkefabrikken til Chopard! Helt fantastisk! En liten smakebit her, så får dere full oppdatering når jeg kommer hjem!

Diamantklokke..... Beyond beyond..... Herr og fru "Chopard" Schoeffler
Modell av urverk...
Det meste lages og settes sammen for hånd..... Og det er så mye diamanter og edelstener at jeg er svimmel!

Barn og kniv

Når er barnet modent for å få lov til å bruke kniv?

Det er selvfølgelig ikke bare ett svar til dette.

Jeg vet at i barnehagen til jentene, (steinerbarnehage), introduserer de spikking når barna er fem år.

Men spikking er jo en ganske krevende form for bruk av kniv, kniven må være skarp og det er lett å kutte feil hvis man ikke blir godt hjulpet av en voksen.

Jeg har introdusert barna til kniver tidligere enn det.

De har alltid sittet på kjøkkenbenken mens vi lager mat og på hele veggen henger det kniver, skarpe kokkekniver. Vi lærte dem tidlig repekt for disse, lot de kjenne forsiktig på tuppen, sa au au.

De forstod faktisk dette og ingen av dem har prøvd å leke med knivene som henger på veggen.

Når de har blitt så store at de vil prøve kniv, prøve å skjære og "hjelpe til", har vi gitt dem en smørkniv e.l. som ikke er skarp, men! da er det veldig viktig at det de skal skjære i er mykt, feks. kokt gulrot eller jordbær ellers er det farligere med sløv enn skarp kniv.

En annen ting som er veldig viktig er at når barna ser på oss skjære vil de jo herme, og skjærer og kutter vi veldig fort, vil de prøve å kopiere oss, slurve og skjære fort og gæli.

Hvis vi klarer, er det beste å skjære/kutte rolig og kontrollert når de ser på oss, da vil de også finne roen når de skal prøve.

Jentene her i huset, har vært veldig flinke, ikke uvørne og uforsiktige, så de får ofte låne kniv hvis det er noe de vil skjære i.

Jeg lar dem holde på på egen hånd men er selvfølgelig alltid i nærheten.

Når har de to eldste på 5 og 3 begynt å hjelpe meg med å skrelle potet og gulrot, og de er kjempe flinke!

Husk barn elsker å gjøre nytte for seg, elsker å være sammen med oss foreldre og bidra med det de klarer, så selv om det tar litt lengre tid er jeg overbevist at om jo mer vi inkluderer dem i huslige gjøremål jo lettere er det etterhvert å gi dem selvstendige oppgaver.

Da har de fått det inn med "morsmelken" at huslige gjøremål, vasking, re opp seng, rydding matlaging osv er en hyggelig ting, ikkebare mas og krav fra oss voksne.

Noen synspunkter på dette?

 

 

To-i-ett!

Sitter på verandaen, alle barna sover, og jeg nyter en ganske varm sommerkveld.
Og da tenkte jeg det var lurt å tipse om to ting!
Sommerens beste limonade, og en god bok!

Bok: Før du sovner av Linn Ullmann
Famile portretter, ganske ekstreme som sådan men med humor, galskap og balanse mellom fantasi og virkelighet.
Det er hennes debutroman og jeg liker den!

Sommerens hit!
Det er så enkelt og "funnet opp" av mannen min:
Bland Lerums solbærsirup og sitron/lime sirup!...... M sitron og isbiter er den bare en av de beste leskedrikkene jeg har smakt!

Skatter til a'mor!

Jeg sa jeg skulle legge ut noe av det fine jeg kjøpte i Paris! Her er det!

Det kan lett bli like vanskelig som lett å shoppe i et mekka av klær og sko som jo Paris er.

 Jeg er en som scanner butikken og plukker det som lyser mot meg....Jeg har ikke tålmodighet til å se gjennom alle hyller og stativ.

Jeg er også lat når det kommer til prøving men jeg er ganske god med øyet så sjelden må jeg bytte noe.

Det viste seg å funke denne gangen og!

Jeg er topp fornøyd med alle plaggene og mange har vært i bruk allerede!

Disse fantastiske Balmain kopiene kostet egentlig 80Euro men de slo inn feil på kassen og jeg betalte 29Euro!

Snakk om kupp!

BCBG tunikaen er en drøm og passer perfekt med høye heler på en stæsja jentelunsj, eller med flate sko/ flip flops på stranden



Disse skoene var et må-ha kjøp og til bukse eller kjole blir de prikken over i-en

Topp fra Zara, utrolig classy på, og shortsen er fra samme kolleksjon som BCBG tunikaen

Denne kjøpte jeg i en vintage butikk, den er i silke med tynne gullbroderier....helt nydelig


Denne er bare meg!! Til jeans eller over en sort kjole....

Mmmmm......Denne sommeren kommer jeg til å føle meg fiiiin!

 

 

Bonusmamma




Som ung hadde jeg uendelig mange prinsipper, vikitge og uviktige.

Heldigvis ser man ettersom man modnes til et voksent menneske at noen prinsipper skal bevisst brytes, noen skal bestå og noen prinsipper rokker ved det innerste i deg og du må virkelig skue lenger enn du aner og ta beslutninger på bekostning av prinsipper, lukke øynene og la det stå til.

Et av mine prinsipper var at jeg aldri skulle gifte meg med enn mann som hadde vært gift før......eller hadde barn fra tidligere forhold.

Så feil kunne jeg ta. Da Stig Henrik og jeg ble sammen og han fortalte at han var pappa til to, var det som prinsippet aldri hadde eksistert, for jeg ofret det ikke en tanke og tenkte: Jeg er så forelsket i denne mannen, og det er hans bord jeg vil sitte ved og det er dekket allerede,....uansett det var der jeg ville sitte. 

Det var ham jeg ville være sammen med og det valget var aldri vanskelig å ta.

Så ble jeg "bonus forelder" da, som det heter på fagspråket.

Jeg er ikke helt enig....

Aurora flyttet til oss i sin pure ungdomstid da hun smertefullt som vi alle husker den tiden var, sprang ut fra knopp til blomst, og når jeg ser tilbake idag, ni år senere er jeg så uendelig takknemlig for den oppgaven som ble gitt meg.

En oppgave jeg fort så på som en livsoppgave.

Ikke som "stemor" eller "bonusmamma", men som en voksenpersons uendelig viktige oppgave å gi omsorg, trygghet og kjærlighet til et ungt menneske som trengte alle disse tingene og som jeg raskt ble utrolig glad i.

Oppgaven var det største jeg hadde opplevd, det mest utfordrene....men jeg tvilte aldri på å ta det på alvor og gikk "all-in".

Jeg ville skrive litt om det her, fordi jeg vet mange der ute har opplevd noe av det samme, og jeg vil også rette det mot de som kanskje vil oppleve det, eller aldri har eller vil oppleve det.

For det har vært en reise jeg aldri ville vært foruten!

Aurora er i dag 21 år, straks ferdigutdannet helsefagarbeider, hun har skjønne Alexandra på 5 år....(ja, jeg er "bonusbestemor" og!) og jeg er så stolt av henne! Og hun har en fantastisk fin kjæreste.

Like fargerik og nydelig som Auroras hjerte

( Bildene av Alexandra og Aurora er tatt av Aurora)

Jeg er så imponert over det hun har fått til, det hun representerer og  det motet hun møter verden med.

Da vi ble kjent og begynte den møysommelige prosessen og finne ut av hverandre, finne ut av vår relasjon, og hvor jeg skulle prøve alt jeg kunne å være et voksent menneske hun kunne stole på, snakke med, opponere mot, helt uavhengig av Stig Henrik som jo er far og plassert på en måte, skjønte jeg at tydelighet, ærlighet og tilstedeværelse var de viktigste tingene.

Jeg sa alltid, og sier fortsatt at jeg overhodet aldri skal prøve å innta en "mors-posisjon", men være den jeg er, i kraft av min integritet men også i kraft at jeg var et menneske hun bodde sammen med og måtte forholde seg til. Det kostet mye for oss begge å la fordommer, prinsipper og tvil fare...men vi klarte det!

Svaret ligger i det forholdet vi har i dag.

Jeg er dypt takknemlig og ydmyk for den tilliten hun har til meg, den godheten hun helt åpenyst føler for meg, og den respekten hun har for meg, og det jeg har gjort for henne.

Jeg kan si her til alle at alt det er gjengjeldt.

Jeg synes hun er et vakkert menneske, hun imponener meg, og hun gjør meg stolt. Som kvinne, som mor og som en fantastisk storesøster til våre tre barn.

Stolt fordi hun er den hun er men også for at jeg har fått tatt del i hennes liv og utvikling og at hun idag ofte forteller meg hvor takknemlig hun er for at jeg var der, alltid. Er er, alltid.

Så den oppgaven jeg trodde umiddelbart kanskje skulle bli for krevende, for utfordrene viste seg å bli en så viktig del av livet mitt, og min utvikling at jeg aldri, aldri! ville vært det foruten.

Takk kjære Aurora, du stolte kvinne.

Vi to har vist verden en viktig ting: I kompliserte familie-relasjoner kan uendelig vakre ting vokse frem, hvis man tør være åpen, tør være svak, tør være ærlige, og ikke minst aldri gi seg på at man skal få til noe. 

Få til noe sammen, som mennesker som medmennesker, ikke som ste-datter, ste-mor eller andre båser en lett kan puttes i.

Så til alle dere der ute som kanskje akkurat sitter i en liknende situasjon og ikke ser enden på det hele,:

Gi aldri opp!

Gi aldri opp troen på at en relasjon kan bygges enda så umulig det ser ut.

Gi aldri opp når alt du prøver virker mot sin hensikt, ikke blir tatt imot eller rett og slett kastet tilbake til deg.

Som voksen bærer vi et enormt ansvar for de unge, og for barna:

Vi kan og skal aldri gi opp!

Det er det vi lærer dem som noe av det viktigste i livet, enten det gjelder arbeid, kjærlighet er livet som sådan.

Gi aldri opp!

Del gjerne tanker og opplevelser rundt dette. God kveld!

 

Mannen min er uslåelig!

Disse bildene og disse ordene fikk jeg av mannen min på 9års dagen vår. Det var så vakkert, så spot on og traff meg langt inn i sjelen.
I en hektisk hverdag, og med avstand pga jobb til tider er vi utrolig flinke til å kommunisere og oppmuntre hverandre. Vi er så sammen om denne perioden vi er inne i, små barn, jobb, hverandre og litt sosialt liv innimellom.
Det krever et utrolig godt vennskap, respekt og tillit. Og ikke minst rosing av hverandres innsats.
Jeg er verdens heldigste, se bare her!:

Sånn er'e litt nå !

Men egentlig så er vi som denna kløver'n .!


Klamrer oss fast i full blomst !

C'mon !!!

Luviluv

Lun sommersalat!

Skulle ha venninder på besøk og var gressenke på 7ende dagen.

Ergo hverken overskudd eller tid til å kokkelere på kjøkkenet.

Men nød lærer nøgen kvinne at spinne sier ordtaket, og jeg har et par joker i ermet når noe godt skal serveres i en fei!

Denne oppskriften har jeg fått av min gode venninde Tina, og den har reddet meg mer enn en gang!

Er skikkelig grei nå og deler med dere:




1 salat hode, (gjerne hjertesalat)

! kurv jordbær

2 pk chevre

1 svin indrefilet

Olivenolje

Kremet søt balsamico 

Madon salt

Pepper

Honning

Slik gjør du:

Stek indrefileten på høy varme så den blir brun på alle kanter

La den steke på svak varme til den er gjennomstekt

Riv opp salat for hånd

Skjær opp indrefileten i skiver og legg den som en "pølse" over salaten

Skjær opp jordbærene i tynne skiver, legg de rundt fileten oppå salaten

Skjær chevren i små terninger og strø over salaten.

Dynk med olivenolje og balsamico

Strø madon salt og pepper over

Ta en spiseskje honning og fordel over salaten




 

Bon apetit!

 





9 ÅR IDAG!

Jeg skrev et dikt til mannen min da han fyllte førti, det ble faktisk en sang, og refrenget lød:

JA SIER VI

JA SIER VERDEN

VELSIGN OSS DA PÅ ELSKOVSFERDEN




Det er nå ni år siden i dag, og elskovsferden er bedre enn noen gang den!

Vi har vært gift i snart tre år, vi har tre nydelige barn, og ikke minst har vi sammen bygget et fundament som er så solid, så fylt med kjærlighet og respekt at alt vi bygger oppå blir deretter.

Jeg er stolt av mannen min

Jeg er stolt av oss

Jeg er stolt av alt vi har klart sammen

Jeg er stolt av at vi er en symbiose ingen eller ingenting kan rokke ved

Jeg er stolt at vi valgte hverandre og fortsatt velger hverandre hver dag.

Jeg er stolt av at du bekrefter den jeg er.

Jeg er stolt ved din side.

Jeg er en stolt kvinne......og det skal han ha mye av æren for.

Jeg elsker vår kjærlighet og alt vi har utrettet.

Jeg elsker mannen min, dypt grenseløst og uten forbehold.

Sjelen hans flyter i mitt blod, vi er ett og likevel to. Vi har en ubeskrivelig tosomhet og en enorm respekt for hverandres integritet.

Gratulerer kjære mannen min!

Vårs to mot verden! 9 år i dag, fortettelsen begynner imorgen!


1 juni 2004....dagen vi møttes, ble sammen og valgte hverandre

Bryllupsdagen!



Oss to.......Oss to mot verden!

hits