mai 2015

Folkefienden

(foto:Astrid Waller)

Da journalist Kjersti Salvesen spurte om jeg ville snakke om tiden etter jeg trakk meg fra debatten om vaksiner, og hvorfor jeg ble stille, sa jeg umiddelbart ja.

Les artikkelen her! (Kamille nr. 11 mai 2015)

Ikke fordi jeg hadde behov for å frosvare meg, for det har jeg virkelig ikke.

Ikke fordi jeg ville snakke mer om vaksine-spørsmålene, men fordi det som skjedde på sosiale medier forundret meg og jeg har tenkt mye på hvorfor saken tok og kunne ta en slik vending.

Vi voksne/foreldre er så opptatt av å lære våre barn nettvett, og at vi ikke skal mobbe hverandre, snakke stygt eller nedlatende.

Likevel var det mange voskne som gjorde akkurat dette mot meg!




Etter artikkelen i Bergens Tidende eksploderte det på sosiale medier. Akkurat som om deres drøye og lite reflekterte overskrift : "Sølje Bergman er farligere for barn enn vaksiner" legitimerte deres behov for sjikane og ganske drøye personangrep.

Jeg fulgte ganske godt med for å virkelig lete etter svar og forståelse for slike reaksjoner.

I artikkelen snakker jeg også om dette, men det er viktig å presisere for meg at jeg aldri har påberopt meg ekspert-tittelen. Men at jeg lytter til og henvender meg til eksperter er riktig.

 

Jeg er ikke et offer, jeg føler meg heller ikke som et.

Men jeg er ufravikelig i å være så sann jeg kan mot meg selv og mine medmennesker.

Derfor snakker jeg i artikkelen om hvorfor jeg er som jeg er og tenker som jeg gjør.

Dere kan velge å lese artikkelen eller ei, men den sier i allefall noe om meg som menneske.

Her på bloggen har jeg godkjent alle kommentarer, de støttende, de kritiske og de direkte stygge. Fordi jeg har ikke behov til å skjønnmale meg selv, heller ikke de som leser bloggen.

Men noe svar på hvorfor mennesker blir så drøye når de har skjermen som sitt skjold, har jeg ikke klart å finne.

Jeg har også fått enormt med støtte, også fra fagpersoner og helsepersonell. Men de kan ikke uttale seg i media. De risikerer represalier og konsekvenser innefor sitt fagmiljø.

Det er trist at vi er så låst og lite åpne for mangfold i diskusjonen. Derfor ble jeg "syndebukken", og tok det på mine skuldre. Jeg snakker som mor, og det er jeg stolt av!

(foto:  Astrid Waller)

hits