hits

mai 2013

Den dagen....

Mannen er borte, jeg holder fortet alene.

Jeg har gjort dette mye og er ganske dreven men det betyr ikke at jeg ikke har "innoverdager" som jeg kaller det.

Den dagen som bare er tung fra A-Å.

Det skyldes ikke noe spesiellt, barna er søte, ingen uhell, ingen skjær i sjøen, bare litt treg-i-pappen følelse.

Jeg får reaksjoner på forrige innlegg om vaksiner, noe jeg er veldig takknemlig for, men det koster litt å legge hodet på hoggestabben, samtidig som det gir livsmot og lyst til å kjempe videre for mine tanker og meninger.

Jeg er glade for alle som følger bloggen og i all beskjedenhet legger jeg ut et deilig og uhyyyre lett middagstips.

Det var det jeg lagde til minste søtnosen da de to eldste var hos mormor idag.

Jaggu åt jeg to porsjoner jeg og!

Jeg elsker enkel mat, gourmet eller hverdagslig, så her er tipset!






OPPSKRIFT:

Litt blomkål i buketter

Litt brokkoli i buketter

Kok opp i lettsalet vann

Ha i terninger med vossakorv

Sil av vannet

En dæsj smør

Noen fetaterninger

Noen parmegiano terninger

Vips! Vårlig enkelt måltid!

 

Vaksine, ja eller nei?

Å gi våre barn vaksiner, er en like stor selvfølge for oss som å gi dem riktig mat og pleie.

MEN! Ikke alle er av denne oppfatningen, og jeg er en av dem.

(Jeg vet jeg sikkert provoserer mange, men vær så snill og les med åpent sinn.)

Jeg har selv vokst opp med en mor som var meget bevisst kosthold, pleie og ikke minst helse-aspektet av alt en gir sine barn, inkludert vaksine.

Hun ga oss aldri vaksiner, ingen! Og jeg er heldigvis et eksempel på at dette overhodet ikke har gitt dårlige konsekvenser for min helse.

Heller det motsatte! Jeg har hatt alle barnesykdommene, og kroppen min er sunn, sterk, uten allergier og jeg er pr dags dato nesten aldri syk!

Jeg er vokst opp i den tro at det min mor gjorde var det riktige, og for meg var det helt naturlig å ikke ville gi vaksiner.

Jeg bruker en naturmedisiner som min fastlege, og hun sa til meg at uansett om jeg ville gi vaksiner eller ei anbefalte hun meg til å vente til barnet hadde fyllt to år, og at det var kun stivkrampe og polio som burde gis. Dette har jeg etterfulgt.

Hvorfor vente til barnet er to år?

Barnets indre organer er fremdeles i utvikling og bør få modnes i fred før en tilfører kjemikalier. Da er kroppen bedre rustet til å takle det medisinske inngrepet. For vaksiner kan gi bivirkninger, farlige som sådan.

Jeg skal ikke begi meg utpå dypt vann og informere dere ukorrekt, derfor legger jeg ved en lenke som alle burde lese!

www.vaccin.me

Vi må ikke glemme at legemiddelindustrien vil tjene store penger om vi følger deres råd og henvisninger blindt.

Jeg er glad jeg ikke er an av disse, og stolt for at jeg tør gå motstrøms og si at jeg tror at barnesykdommer, vel og merke fordi vi lever i et land med godt helsevesen og gode oppvekstvilkår, er sunt for barnet!

Jeg ønsker at mine barn skal få alle, og jeg er ikke redd!

Jeg er reddere for å gi barna kemikalier som en ikke med sikkerhet kan si konsekvensen av.

Ja det finnes forskning som sier at vaksiner har så liten bi-effekt at det er bedre å gi enn ikke, men det finnes også masse forskning som sier det motsatte!

Så lenge de lærde strides, tror jeg på naturen, og mener det er naturlig for et barn å få disse sykdommene. Sykdomsprosesser, med god restitusjon gir sterkere immunforsvar og bygger opp det NATURLIGE immunforsvaret i oss.

 

Jeg prøver også i utsrakt grad å gi barna naturmedisin, og holder meg langt unna antibiotika og smertestillende hvis det ikke er helt nødvendig.

Boken på bilde over er en fin oversiktlig bok over måter å kurrere de fleste vanlige ufarlige sykdommer med naturmedisin, både reseptfrie og de på resept.

Jeg bruker boken mye, men kan en hel del fra før av som jeg lærte av min mor.

Du kan handle den på nett:

http://www.google.com/search?client=safari&rls=en&q=www.antropos.no&ie=UTF-8&oe=UTF-8

Håper dette vekker tanker og kommentarer?

Har du tenkt over hvor vidt du vil gi barna dine vaksiner eller ei?

Har du opplevd skepsis på helsestasjonen hvis du sier nei til vaksine?

 

Husmor i Paris = je t´aime

Dette er altså grunnen til at dere ikke har hørt fra meg....

Jeg har vært på tre-dagers jentetur til paris med min beste venninde...

Åhhhhh.....ubeskrivelig! Deilig, morsomt, spennende, oppkvikkende, inspirerende, og ikke minst vidunderlig å bare skulle tenke på meg selv i 3 dager! Uten dårlig samvittighet!

For god samvittighet hadde jeg da jeg skulle reise bort fra de søte små for første gang på 5 1/2 år!

Så ja, jeg er en stolt hjemmeværende mamma som vet at en aldri vil bli gammel og si: Uff, jeg har dårlig samvittighet for å ha vært for mye sammen med barna!

Turen var 100% fantastisk fra første til siste øyeblikk. Vi spiste himmelsk mat drakk sprudlende champagne deretter og trålet paris´gater på kryss og tvers.

Å spise lunsj på La Avenue og middag på Costes er en utenomjordisk opplevelse og magen smiler fortsatt etter fortært foi gras og tuna tatar......og alle de andre fortreffelige måltidene vi hadde.

Jeg pyntet meg fra topp til tå hver dag, med høye hæler og liten clutch uten tanke på bleier, våtserietter og flaske med melk. Jeg var ikke redd et sekund for at jeg ville savne mine barn....De nøt alene dager med pappan. Selvfølgelig er de med i tankene, selvfølgelig kjøpte jeg masse fint til dem, men du og du så godt dette var for husmorsjelen!

Å få tredje barnet tett etter de to første har krevd sitt det siste året, og det å kunne senke skuldrene og kysse dem hadet godt føltes helt riktig. Det var deilig. Hadde ikke klart å dra bort med dårlig samvittighet gitt.

Så jeg gir dere et lite potpuri fra turen, og er snart tilbake i husmorgjenge, også her på bloggen.

Se bildene og bli misunnelige! hi hi........selv om jeg sier med hånden på hjertet at : DETTE HADDE JEG FORTJENT!

 

 

 
















Skal skrive et innlegg senere med navn på restauranter og steder jeg anbefaler, samt en liten sneak peak på skatter jeg ervervet meg på turen!

God kveld!

pakke, pakke inn og pakke opp!

Presanger!

Jeg elsker presanger!

Jeg elsker å gi presanger og jeg elsker å få presanger!

Men en ting som jeg synes er like viktig og som jeg også elsker er å pakke inn presanger!

Det å skulle gi bort noe handler ikke bare om det som er selve presangen men også hvordan man presenterer det, hvordan man gir det bort!

Mange pakker inn presanger, og mange lar butikkdamen pakke inn presangene.

Jeg pakker inn alle presanger selv!

Jeg vil ikke at fremmede skal pakke inn det jeg har tenkt ut og kjøpt til et menneske jeg ønsker å gi noe spesiellt, da blir det straks litt mer upersonlig for meg!

Jeg liker "hele pakka"!

Jeg pakker inn en presang med papir og bånd og kort som  er tiltenkt mottakeren, og som skal være estestisk vakkert, og som skal "matche" tanken bak det jeg gir!

Jeg elsker friske blomster på en presang, og bruker jeg bånd, er det alltid silkebånd, gjerne to farger, og forskjellig bredde på båndet.

Det jeg vil si at jeg synes vi lever i en grådighetskultur, som handler litt for mye om å ha mer og mer, og dette smitter igjen for fort over på barnet. Og da handler det bare om det man får ikke hvordan man får det eller hvordan det blir presentert.

Barn som voksne, har en tendens til å rive av papiret for å se innholdet, og glemme at innpakningen også kan ha blitt viet en tanke.

Da blir det ofte til at en heller ikke tar selve presangen ordentlig i øyensyn men går videre til neste presang man skal rive papiret av.

Jeg liker ro rundt forventninger, jeg liker å dra det litt ut, kjenne på forventningen, se litt ekstra på presangen før en åpner forsiktig, med litt andakt rett og slett.!

Derfor så mye styr rundt innpakningen. Da kan man nesten ikke unngå å ta seg litt mer tid.

Dessuten liker jeg den stunden det tar å pakke inn, mens jeg tenker på mottaker og vil være litt stolt når jeg overrekker noe. Uansett hvor stor eller liten den er. 

Gir jeg bort en god pakke te, tar jeg alltid et silkebånd rundt, og en liten blomst, plukket fra verandakassen eller tatt fra buketten på bordet, eller plukket i veikanten.

Til voksne pakker jeg ikke alltid inn, men tar alltid et bånd rundt eller skriver et lite kort, med noen velvalgte ord til vedkommende.

Og det skal sies: Det er utrolig hvor glade jeg opplever at alle blir fordi jeg gjør det lille ekstra!

Det er så verdt det!

Slik gjør du:

Pakk in presangen på vanlig måte

Legg friske blomster oppå

Pakk et lag med cellofan rundt det hele, slik holdes blomstene på plass.

Vola! Ganske fint ikke sant?

Tusenfryd fra verandakassen og avblomstert pion kronblader fra avblomstrert 17mai bukett

Tusenfryd og dragetulipan også fra den litt slitne 17mai buketten


Nå skal 5-åringen bli glad!

 

Familie

 

Jada! Hele Fantefølget pyntet og klare for dagen!

Da ble det noen dagers opphold her på bloggen, rett og slett fordi familien kommer først og de siste dagene har vært ganske så hektiske...sikkert for dere også.

Å ha fri med barna er deilig men det betyr også full rulle!

Alt som skulle gjøres istand til 17 mai, bake kaker, stryke skjorter og flagg, pynte huset og pusse søljene.....alt dette skulle jeg vise dere og tipse om på bloggen....

Men tipsene kan dere jo ta med dere til neste år?

Pussing av søljer:

Det enkleste kjerringrådet er:

1l kokende vann

2 tskj zalo

1tskj salmiakk

La søljene ligge circa en time, Skyll og tørk/puss med en myk klut.

Mange søljer skal ikke miste de oksiderte områdene og denne måten er "gentle" nok slik at ingenting blir ødelagt.

Jeg ble overrasket over det gode resultatet!

Før!


Etter!


Litt stemning i stuen

 

Mama og Papa.....Love

 

Indie-Lucia mellom favorittmennene i sitt liv........Hun gikk og gikk i over en time uten stopp! Lykke!


Søstrene sisters.....love

Vi hadde en deilig dag, og jeg skal gjøre opp for det forsømte.

Takk for tålmodigheten og ha en fortsatt deilig pinse!

barnets behov




Når mannen blir syk er det en kjent sak at vi kvinner sier at de blir så utroolig syke, så svake så stakkarslige, og plutselig 100% pleietrengende, og vi rister på hodet for de er da bare litt forkjølet?

Høres kjent ut?

Jeg har tenkt litt på dette, at mannen i en slik situasjon minner om et lite barn!

Han hopper i tid og legger seg rett ut, stønner og okker, og det er hakket før totten går inn i munnen.

Biologi!

Ja det er det jeg har kommet frem til. Hos mannen vekkes det biologiske grunleggende behovet når de føler seg litt dårlige, det primære småbarnsbehovet utover mat, OMSORG OG KJÆRLIGHET!

Vi som koner og kjærester synes  de er litt vel ekstreme, men de ser det ikke selv fordi det er biologi, det er et primærbehov som kommer til overflaten fra det innerste inne.

Menn i dagens samfunn har store bører på sine skuldre og det er ikke lite som forventes av dem. De er ikke så gode som oss kvinner til å multitaske og få ting gjort, så de grubler mer, stresser mer og ser liksom ikke enden på det hele.

Ikke misforstå meg, jeg forsvarer ikke syteren i mannen, sier heller ikke at de har større ansvar enn oss, men det handler om å forstå før vi konfronterer!

Biologi er jo der, fra fødselen av, og jeg tenker at særlig mannen blir avlært, glemmer mange av de viktige verktøyene som hjelper oss og guider oss i følelseslivet vårt.

Derfor ser de helt ubevisst sitt snitt, når de blirsyke, til å åpne ALLE dører som omhandler behov og oppmerksomhet.

Skjønner dere litt hva jeg mener?

 

Og hvis det er så viktig for en voksen selvstendig, sterk og handlekrftig mann å krølle seg sammen, bli liten og dullet med som et barn, hvor viktig er det da ikke for barnet å få dekket dette behovet?




Når det kommer til, søvn, matvaner, oppmerksomhet, trygghet og foreldres tilstedeværelse, vil barnet alltid ytre behovet for omsorg, til en hver tid!

Hvis de blir oversett når de gir sine signaler, resignerer de, gir opp.

Da virker barnet tilsynelatende "fornøyd", men bærer en sorg innvendig som kan føre til større skader enn vi aner. Som tilknytning, empati, ogmangel på sosiale evner for å nevne noen.

Vi må skikkelig skjerpe oss for å prøve å forstå å imøtekomme den lilles behov, jeg mener det er en plikt som foreldre å ta dette på det største alvor.

Dette er grunnleggende oppgaver som gjør at vi understøtter, ikke undergraver det viktigste i oss, å bli sett og å bli hørt!

Feiler vi her litt for mange ganger, ser vi fort adferdsforandringer hos barn.

Jeg vet jeg feiler til tider, det gjør vi nok alle, men vi må prøve å gjøre opp for det forsømte, og jobbe videre for å bli bedre.

 

Barnet er lettere å gjøre til lags en vi tror og kjernen av det hele er å se deres behov tror jeg.


Det betyr overhodet ikke at de skal overstyre oss, sutre seg til ting eller bli bortskjemte, det er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Vi må være tydelige og konsekvente, og med kjærlig hånd lede dem inn i livet.

Gråter barnet, særlig de små under ett år, er dette deres tydeligste form for kommunikasjon og vi må lytte! Vi må lære oss de forskjelige måtene de gråter på. Vi må snakke til dem, løfte dem opp, og prøve å imøtekomme dem. Vi kan ikke avfeie dem og si at de gråter uten grunn eller manipulerer, de er for små!

De strever etter beste evne å gjøre seg forstått, neglisjerer vi dette er det det samme som å snu ryggen til en som snakker sårlig norsk fordi vi ikke forstår i stedet for å stoppe opp, ta den tiden det trenger å forstå.

Vi er sosiale vesner og vi kan ikke lære barn at sosiale evner ikke brukes på dem for å sette det på spissen.




Blomkålsuppe

Det regner ute og det er supert suppevær!

Og ikke minst er det gjort i en fei!

Blomkål har høyt innhold av mineraler og vitaminer og min barn elsker denne suppen!

Vi voksne liker det med litt ekstra smak, og steker gjerne bacon som vi strør over.

 

BLOMKÅLSUPPE OPPSKRIFT:

1 blomkål hode

1/2 løk

50 gr. smør

ca 1/2 l. økologisk lettmelk

salt pepper

Litt frisk persille

SLIK GJØR DU:

Lag små buketter av halve blomkålen og kok det opp i vann

Resten av blomkålen kuttes med stilk og det hele i små biter og surres sammen med løken og smøret i en annen kjele. 

Når det er gyllent hell opp i melken og la det småkoke til blomkålen er myk.

Ha i salt og pepper og mos så dette til pure´med en stavmixer.

Stek bacon.

Hell blomkålbukettene i pure´n

Strø bacon og persille på toppen.

vola!

Deilig middag på en halv time!

 






Hverdag = Hver Dag

Det vi har mest er hverdagen, det er den vi må gjøre til deilige dager, til oppløftende dager, til lekende dager.

Hvis vi bare gleder oss til det som kommer, om det er en reise, en fest, eller et glass vin med en venninde opplever i allefall jeg hverdagen som mye mer traurig og hard.

Jeg jobber sååå hardt for at hverdagen skal være en opptur, men jeg som andre lykkes ikke helt til enhver tid.

Nå feks. skulle jeg bare ta meg en velfortjent dusj siden barna er lagt og vi akkurat har kommet hjem fra Finnskogen og lukter peis, regn osv.....

Så! Skulle jeg skrive her og deretter synke sammen med en deilig film i armene til mannen min.

Men bildene nedenfor viser hva som skjedde!

En typisk hverdagssituasjon som med smil og glede blir en deilig liten stund.

Minstemann våknet med bleien full av......#@#..... og planene mine falt i vasken for nå er jo hun lys våken! Og glad!

Hun elsker hverdagen, hver dag!

 





Og en deilig sang til alle der ute.....er en aldri så liten Vinni fan og med Marit Larsen blir det et skikkelig sukkertøy!

Nyt søndagen!

musicnodes
Vinni / Marit Larsen: God natt





















Barnet i midten



Barnet i midten Unnskyld kjære lesere men som jeg skrev i forrige innlegg har vi dratt til Finnskogen og her er det knapt dekning ..... Men nå fikk jeg et lite signal....

Det er ikke lett å være den som er i midten. Vi har tre jenter og jeg får stadig en soft spot for mellomstemann.....

Hun kaver litt mer enn de andre to, prøver å finne sin plass. Hun blir veldig mye lillesøster, som ser opp til storesøster, lar seg herse med, blir kjeftet på og styrt hit og dit. Når de leker er det ikke lett for henne å bli hørt, når hun snakker får hun ikke snakket ferdig før storesøster avbryter, tar over eller fullfører setningen hennes. Når hun synger, med litt feil her og der er storesøster rask til å rette henne. Takar liten hun prøver så godt hun kan.... Men det er så ofte ikke nok! Ikke hos henne i allefall og mang en tåre og fortvilet rop vitner om det vanskelige lillesøster syndrom.

Dog, hun er også storesøster! Og der strekker hun heller ikke helt til.... Prøver hun å hjelpe minsten er store store søster raskt på pletten og ordner opp, og den minste blir fort usikker på mellomste da hunjo tross alt bare er tre år..... Akk.... Jeg beskuer det hele fra sidelinjen og ofte gråter hjertet mitt litt for henne.

Jeg ser at hun er den som er mest urolig, snakker høyest og stresser oftest. Vi foreldre prøver så godt vi kan å gi henne plass, hjelpe alle tre med deres posisjon, med deres funksjon og oppmuntrer som best vi kan! Men det er jammen ikke lett!

Rosalind, mellomste, gjør mye galt for å få oppmerksomhet, og hun som trenger minst kjeft og irritasjon gjør så mye som så lett avler frustrasjon og sinne hos oss..... Men Stig Henrik og jeg snakker mye om det og jobber hele tiden for at hun skal føle seg trygg og rolig. Vi snakker også mye om at vi må være forsiktig å ikke fullføre setningene hennes, det er så lett å glemme seg, være utålmodige, og det eneste vi oppnår er uro, fortvilelse og oppgitthet.

Barn må vies tålmodighet, selv når vi tror vi ikke makter.

Barn må få ta den tid det trenger mye oftere enn vi tror lar seg gjøre.

Barn er bærer av en indre ro vi avlæres ettersom vi vokser opp, og bevarer vi den for dem, sammen med dem tror jeg de har lettere for å ta den med seg i stedet for å glemme den.

Bilde over viser Rosalind som storesøster, hun leier Indie-Lucia, så stolt! Det er det beste vi kan gjøre for henne, la de to være alene sammen så hun føler seg som stor storesøster, da takler hun livet som lillesøster og en plass i midten bedre.

Noen, råd eller erfaringer rundt dette temaet dere har lyst å dele?

Barn, lyd og stillhet.

Vi som bor i storby er omgitt av lyd døgnet rundt. Det er alle lydene utenifra, byggeplassen ved siden av, trafikken, og alt det som generellt skjer av lyder i gatebilde. Vi har lydene fra bakgården som heldigvis er ispedt litt naturlige lyder som fuglesang, risling i vann og suset i trærne når det blåser.

Vi har alle lydene inne, snakking, roping, lydene fra kjøkkenet når vi lager mat, fra vaskemaskin og oppvaskmaskin, fra lekene til barna og kattene som klorer på møblene.

En ting er sikkert, helt stille blir det aldri!

Likevel har vi mennesker en tendens til å fylle på med mer lyd! Og gjerne i flere rom samtidig!

Radio her, TV der, noen snakker i telefonen, noen ser på video på en annen telefon, ja vi omgir oss med så mye lyd at vi glemmer å lytte til stillheten, verdsette stillheten, nyte stillheten oppsøke stillheten, og se stillheten som en gave vi ikke er forunt til en hver tid.

For et lite barn er alle lyder et inntrykk, de klarer ikke som oss voksne og sortere lydene så fort, stenge lyder ute eller bevisstgjøre seg hele lydbilde.

De er uskyldige ofre for lydterroren som dundrer på trommehinnen deres, og klarer ikke som oss å be om en pause for de er seg ikke bevisst hva de trenger pause fra!

Barnet trenger å bearbeide alle former for sanseinntrykk, og jeg prøver å gjøre meg bevisst at de skal få rom for det. Vi passer veldig godt på at her i huset setter vi ikke på lyd i flere rom samtidig. Jeg har aldri på radio eller musikk i bakgrunnen når barna holder på med noe. Ser de film, ser de film, setter jeg på musikk er det fordi de skal danse og leke med musikken, og lager de for mye støy samtidig, feks en tegner mens den andre spiller munnspil og den tredje synger av full hals, prøver jeg å skille dem, eller få dem til å lage lydene sammen, skape et lydbilde sammen.

 Det veldig viktig å sette grenser for lydnivået, prøve å gjøre dem bevisst at for mye lyd på en gang er slitsomt. Det er også en form for empatilæring, og læring om å ta hensyn til hverandre.

Jeg setter også grenser slik at noen ganger er det ikke lov å lage masse bråkete lyder, at de må leke rolig og fint. Barna setter mer pris på dette enn vi tror! 

Med en søskenflokk på tre, handler lyd også om oppmerksomhet, overdøving og erting, og det er en daglig utfordring å prøve at vi får til å gi nok oppmerksomhet, se og høre hver enkelt uten at de trenger å mase eller bråke for å oppnå dette.

Stillheten er en luksus, og det er noe av det viktigste vi kan gi barna våre.

Da bearbeider de alt ser og hører, ikke nøvendigvis bevisst, men i hodet surrer og går det, det skal være visst.

Det er ikke nok for barnet å bare få hvile når de sover, de trenger lommer i løpet av dagen hvor de slapper av. Det beste er hvis vi voksne tar oss tid til å lese for dem, si regler, synge eller gi dem noe å holde på med som er rolig, tegne feks.

Vi tror at hvis de ser på TV slapper de av. Det kan virke sånn men vi må ikke glemme at de helt ufrivillig og apatisk blir proppet med abstrakte bilder, bilder som går fort, og enorme mengde bilder.

Så de slapper tilsynelatende av der og da, men tenk alle de bildene de må bearbeide senere! Det kan være slitsomt for et lite hode.

Vi har en tendens som voksne til å la stillhet sammenfalle med ensomhet, at hvis det er helt helt stille føler vi oss ensomme. Jeg er klar over at mange av oss så abolutt nyter stillheten, lengter etter den og puster ut når det endelig er stille rundt oss, men vi kan også være redde for den, til en viss grad.

Jeg får en annen puls når det blir stille, eller i allefall stillere enn vanlig...og et sted hvor stillheten oppsluker meg, svøper meg inn i en kappe av fredfyllt ro er når vi er på bruket vårt på Finnskogen, barna er lagt og vi sitter på trammen og bare er. Det er så stille......så stille......og da blir vi ofte inspirert, vi blir kreative, får gode ideer og en god følelse av samhold ligger rundt oss og vi er...ja lykkelige!

I morgen reiser vi dit, til vårt lilleparadis langt inne i skogen, for å nyte naturen, familen, våren....og stillheten.





 











Kampen om Smokken

Du er så søt når du sover....

..... Jeg prøver å være en konsekvent mor, virkelig.....Men jeg taper også.

Smokken.....Pacifier som det heter på engelsk, et utrolig treffende ord forøvrig.

Jeg elsker jo mine barn så høyt, og vil jo bare at de skal være glade og fornøyde og da er det mye lettere å være sentimental og gi etter i stedet for å være konsekvent....Derfor tema: SMOKK

 

På min eldste datter gikk det som smurt, Jeg tok smokken da hun var 14 mnd..... Og det var det. Hun fikk flaske på kvelden med lunken melk og vann. Sovnet med den og sov hele natten.

Så kom den mellomste.....Det eneste hun knyttet seg til var smokken. Ikke noe kosedyr eller koseklut. Bare smokk smokk smokk.

Så den fikk hun ha....men alt for lenge. Da nr. tre kom og hun var to år tenkte vi at nå var det på tide å ta den bort....men nei da. Da tok hun bare lillesøster sin smokk!

Og da ble det dobbelt ramaskrik!

Puh.....Vi ble inkonsekvente og ga henne smokk inneimellom, feks. når hun slo seg eller var lei seg og når hun skulle sove.

Hva skjedde? Hun ble sutrete for ingen ting, bare for å få smokk!

Hun ble obsessed!

( Det var smokker over alt og hun gjemte dem i sko, bak puter og i lekene sine)

Ok, vi tok hard core utvei, og sluttet tvert. I tre mnd fikk hun ikke smokk på natten og det var faktisk overraskende hvor greit det gikk. De første nettene gråt hun, men jeg var hos henne og sang og fortalte historier til hun sovnet og etter en uke var dette akseptert. Men så plutselig begynnte hun å ta smokken fra lillesøster på dagtid igjen.

Ny kamp, som var vanskelig fordi jeg ble trukket i to retninger:

1) Jeg ønsket å være konsekvent, en god mor som visste at det beste for henne var å ikke bruke smokk lenger. Fokuset ble altfor mye rettet mot at hun maste om smokk i tide og utide.

2) Jeg hadde vondt av henne fordi jeg visste at den eneste "kosen" var smokken. Fremdeles hadde hun ikke noe kosedyr eller koseklut som erstatning eller kompensasjon.

Litt håpløs situasjon og før vi fikk tatt tak i det var hun igang med smokk igjen.

Jeg forbanner meg selv litt, for dette er virkelig mitt ansvar, og jeg ser at selv om hun elsker smokken lider hun under sitt eget masete behov etter smokk.

Hun er mye gladere uten smokken, og så lenge den er ute av syne er den ute av sinn.

Så nå er hun 3 1/2....Kampen er ikke over.

Jeg bruker alt for mye energi på å tenke at nå MÅ vi slutte, og tenker at hvis begge slutter så er det det enkleste.

Men minstemann er jo også så glad i smokk!

Jeg krøp til korset og innførte belønnings ark. 1 stjerne for hver dag uten smokk, og når hun har 5 stjerner skal hun få noe fint.

Jeg liker ikke slike løsninger da jeg ikke synes noe om belønning av så små barn. Det er å overlate ansvaret som vi voksne burde ta, over på dem.....Men jeg prøver.

Det har fungert i to dager..... noko for noko, så får vi se.

Typisk eksempel på at den ene med smokk er rolig og fornøyd, den andre sutrer.....kjent for noen?

 

Dere der ute! Har dere råd og tips eller erfaringer dere vil dele, tror jeg mange er interresert i deres stemme, jeg og!



 

 

 





Pappa og den lille

Et spørsmål ofte stilt er hvor viktig er egentlig pappa det første året?

Jeg kunne snakket i timesvis om dette temaet, men skal prøve å si lit her.

Først og fremst, en pappa er uvurdelig det første året!

 

 

Han er like mye symbiose med mor og barn som det mor og barn er, han har bare litt andre arbeidsoppgaver!

Jeg tror fullt og fast på at amming er noe av det viktigste vi kan gi det lille barnet, og mener at selv om man ikke klarer å amme, eller delvis bruker flaske, er det i hovedsak mor som skal gjøre dette.

Ikke fordi far ikke er god nok, men fordi det er biologi som styrer den nyfødte

Barnets første prioritet er mat og nærhet og fra biologien side skjer dette inntil mors bryst, og de ser faktisk ikke lenger enn fra bryst til mors ansikt den første tiden.

Så det tryggeste for et spedbarn er å innta føde i mors armer.....som en hovedregel.

Pappa er til stede det meste av tiden fordet, han skifter bleier, vugger, bærer og gir trygghet til den lille, så han er aldri overflødig! Pappas lukt, pappas pust og stemme, pappas armer og pappas tilknytning til barnet legger et livsgrunnlag for de to som man ser tydedelig betydingen av de neste årene. Mine to eldste jenter er så knyttet til faren sin og kryper like gjerne opp i hans fang for å få kos som mitt, og har aldri protestert når han skal være med dem uten meg. de elsker han like høyt, og det tror jeg gunner mye i hvor mye han var til stede for dem fra de var helt helt nyfødte.

Jeg har snakket mye om dette med Stig Henrik og han er skjønt enig i at han kommer på andreplass de første månedene, da den lille fra biologiens side søker til mor. Men det betyr ikke at han kan være fraværende! Vi sov begge alltid sammen med barna når de var små. Mellom oss fikk de like mye kos fra begge, og pappas tilstedeværelse er like viktig som mammas. 

Vi har båret dem frem, født dem og skal gi dem livsviktig næring de første mnd så det er naturlig! Det finnes ikke noen konkuranse her, det finnes bare et uskyldig lite menneske som søker det optimale rent følelsesmessig.

Jeg er så heldig som har en mann som gjør det han kan for å avlaste meg, meg jeg tok likevel nettene for det meste...Jeg ble jo bedre og fortere kjent med den lilles gråt og behov, så det var også den beste løsningen.

Vi har stått så sammen om dette, fra graviditet til fødsel og uten ham ved min side gjennom de tre fødslene jeg har hatt selv om de har vært "lette" raske og i badekar på naturlig måte, hadde jeg ikke vært et fullkomment menneske, en fullkommen mor.

(her en time før minstejenta Indie-Lucia blir født)

Når den lille blir eldre får pappa mer og mer plass og lek og oppmerksomhet på flere plan gjør seg gjeldene, og da er tiden han hadde sammen med dem de første mnd essensen av deres forhold.

Så til permisjon. Jeg synes det er en skandale å pålegge far like mye permisjon som mor. Hadde noen spurt meg, hadde jeg sagt at ett år til mor er minimum og tre mnd deretter til far. 

Far skal få sjansen til å være alene med barnet, bli kjent med det og la det føle seg trygg med ham som hovedomsorgsperson, men det betyr ikke at mor må kastes tilbake til arbeidslivet etter seks mnd!

Hvis far er mye til stede det første året er det mer en nok for den lille til å knytte sterke bånd til pappa. Det er først når barnet blir rundt ett år og får den første separasjonsangsten at de skjønner at de ikke er ett med mor. Hvis vi river de bort fra mor fortidlig, kan det i verste fall føle til tilknytningsproblemer og usikkerhet hos barna når de blir eldre.




Kall meg av den gamle skolen, jeg kaller det biologi.

At mødre vil ut i arbeidslivet igjen har jeg full forståelse for, men det ene året hvor barnet trenger oss så sårt,hvorfor er det så vanskelig å legge egoet på hyllen og vie all vår tid til dem?

Livet er langt, spebarnsfasen er uendelig kort!

 

 

"Du og jag Lily-Maxine" sier Pappa

"Du og jag Pappa" svarer Lily-Maxine.....

Jeg er ingen rosablogger......

....Men det betyr ikke at jeg ikke elsker rosa!
Så dette bilde i månedens Elle Decoration www.elledecoration.no (instagram: elledecorationnorge), og tenkte jeg skulle ta bilder av mine egne rosafavoritter.
Som mor til 3 jenter er det lett å henfalle til rosatoner,men Jeg liker det!
Jeg må si at rosa i mange variasjoner er en meget behagelig farge, det gir varme og ro i et rom samtidig som det er som smaken av en sitron visuellt, det gir det kicket eller lille ekstra i interiørsammenheng.
Så jeg dekorerer gjerne med innslag av rosa, ikke bare på barnerommet men rundt om i huset.
Håper dere blir inspirert!

For en dag kan jo en rosa sko fra Aldo www.aldoshoes.com  fungere som blomster vase?

Søte slitte barnesko sammen med et stilleben av rosa, kan jo være bordpynt til en barnebursdag? 

Har postet dette smykke før, men kommer liksom ikke utenom. Til en hvit topp (Bik Bok)  trenger en ikke mer, en blir fresh og pyntet uten effort.

Et litt diffust arty bilde tatt av min datter men dere ser nogen lunde antrekket?

Buksen er en gammel H&M bukse med sleng som jeg aldri slutter og elske

Skoene er fra ASOS www.asos.com


Neglelakkene fra essie har supre farger denne sesongen og lipglossen fra clarins er fast inventar i sminkepungen. Jentene elsker små blomsterspenner i håret, og jeg er ikke vond å be!

Her er et lite utdrag fra dukkehuset til jentene på en stol jeg har malt i lys oliven og sydd rosa blomsterpute til. Puten er festet med rosa silkebånd. Lampen er kjøpt på loppis og skjermen er fra Ikea

Barnestolen har alle tre brukt, og puten har jeg gitt nytt rosa trekk.

Denne knæsjrosa klutchen fra Moods Of Norway www.moodsofnorway.com spriter opp et enkelt antrekk, og rosa smokker slenger over alt her i huset!

Så rosa er kanskje en av de fresheste fargene på fargesirkelen?

Hyllest til Mamma

 

Det våres utenfor, og jeg satt og tenkte på mamma.

Jeg vil hylle henne.
Jeg vil takke henne.
Bare fordi.....

Jeg er så heldig at jeg har blitt voksen nok til å være min mors datter. Fullt og helt.




Jeg er så heldig at jeg fremdeles kan legge hodet i fanget hennes bli strøket på kinnet og kjenne meg fyllt av fred.

Jeg er så heldig at jeg kan lene meg inn til mamma på en klassisk konsert, holde henne i hånden og la tårene trille når en adagio (et langsomt parti) spilles,som jeg alltid har gjort siden jeg var veldig liten, . Ikke fordi jeg er lei meg men bare fordi...

Jeg er så heldig at jeg tør spørre mamma til råds selv om jeg vet hun ikke nødvendigvis gir det svaret jeg vil høre.

Jeg er så heldig at jeg kan le så mye med mamma at  jeg må stoppe bilen midt i en rundkjøring fordi jeg rett og slett ikke klarer å kjøre mer.

Jeg er så heldig at jeg har en mamma som er den vakreste mormor en kan tenke seg.

Jeg er så heldig at jeg har en mamma som har vært så stolt, sterk, streng og tålmodig, og som ga meg grunnlaget for det motet jeg har i dag.

Jeg er så heldig som har en mamma som sier at jeg er en flink,nydelig og litt for lite konsekvent mor.

Jeg er så heldig som har en mamma som aldri sa nei når jeg krøllet meg opp mellom bena hennes når hun satt i stolen og leste eller strikket.

Jeg er så heldig at jeg har en mamma som alltid lytter når jeg ringer.

Jeg er så heldig som har mamma.

Jeg er så heldig som er så stolt av min mor.

Jeg er heldig, uendelig heldig

Hvis jeg kan klare å ha det mor-datter forholdet som jeg har til min mamma, til mine barn......da blir jeg en lykkelig mor.

Og denne fantastisk nydelig sangen av Kari Bremnes vil jeg gjerne dele med dere.....

http://youtu.be/3Gn_F6jzsOc

husmor lykke

I en travel hverdag er det ikke så mye som skal til for å føle seg hakket bedre enn en sliten husmor.

Jeg er i så mye vann med hendene og klarer ikke helt å gi dem god nok pleie.



Men denne kremen, Organic OLIVE,  www.mygreenscape.com er helt vidunderlig, fikk den av min svigerinne, og har dusjsåpen også. Den er helt økologisk, mild og god og smører jeg hendene noen ganger for dagen holder de seg faktisk myke og fine!

Men det er ikke nok! Slenger på neglelakk når jeg har tid men det slites jo så fort bort! 

Jeg tenkte med skepsis at jeg skulle prøve disse press and go neglene fra H&M, men hadde ikke noe særlig forventning til at de ville vare lenger enn et par timer.

Der tok jeg feil gitt! De holdt nesten en uke, og resultatet var smashing spør du meg! Fikk masse komplimenter og ingen trodde på meg når jeg sa de var fra H&M!

Det eneste som er viktig er å rense neglene godt først, smør gjerne hendene inn med god krem, men husk å vaske overflaten på neglen. fettet gjør at de ikke fester seg skikkelig.

et tips: når du setter på neglen hold den i vinkel så du får dyttet den godt under negleroten, da får du det mest naturlige resultatet! (se bilde under)




Sånn! Da er det plutselig mye bedre å være småbarns mamma!

et gammelt vindu

"Man tager hva man haver".....er det noe som heter....Mannen min er eksepsjonellt flink til å finne noe gammalt ræl og få bruk for det! Som dette vinduet.

Det er min mors gamle kjøkkenvindu, og da hun skiftet de ut tok vi de med oss, og nå henger altså det ene vindue på badet og fungerer som en skapdør! 

Stig Henrik bygde hyller i bakkant, vi ga det noen strøk med baling og vips!....ja som dere ser et ganske så brukanes skap. Det henger høyt på veggen over stellebordet og inneholder alle de viktige produkter vi bruker mest....og litt rot selvfølgelig....

Jeg har fyllt om med forskjellige krukker, kurver o.l. for at det skal bli litt morsommere å se gjennom vinduet, vil vi ikke ha innsyn kan vi feks. henge en tynn blonde bak vinduet .

Hårstrikkene og spennene til jentene og Maroccan hårolje http://www.moroccanoil.com/norway/countryselector som bare er helt vidunderlig!

 

Måtte bare ha med dette armaturet som var noe skikkelig skrap da vi fikk det, men vi leverte det til rørleggere som pusset det opp, og nå bruker vi det i badekaret!

Disse gamle glødelyspærene er jo på vei ut, men vi sikret oss et lager med disse ekstra store pærene, og vi bruker de ved siden av speilet på badet.

Ja de gir ikke akkurat det beste sminkelys, men det var jeg villig til å ofre for jeg synes de er så fine!




Ringen

1 mai er arbeidernes dag, og jeg har bestemt meg for å slå et slag for arbeidet for kjærligheten! For å arbeide med kjærligheten og kjærlighetene i vårt liv er kanskje det viktigste arbeidsområde?

Det er i allefall en fulltids jobb! Jeg skal gi kjærlighet til min mann, til mine barn og til meg selv. Jeg skal finne kjærligheten i veggene i huset mitt når kveldsroen senker seg og jeg endelig kan tenke en klar tanke. Jeg skla føle kjærligheten selv om motbakkene er tunge. Jeg skal utvide kjærlighetens synsvidde når det eneste jeg føler er et uendelig tunellsyn.

Jeg skal dyrke frem og så nye frø så kjærligheten aldri visner hen. Ja kjærligheten er den mest omfattende, den mest spennende og utfordrene arbeidsplass en kan tenke seg!

SLÅ RING RUNDT KJÆRLIGHETEN!

Da vår førstefødte meldte sin ankomst, kom jeg på den ideen og skape en kjærlighetsring rundt vår lille familie og hvorfor ikke gjøre det symbolsk også?

Jeg fant en fantastisk smykkekunsntner i sverige http:/www.ylvahansen.se som smidde denne nydelige sølvringen. Først med mitt navn og den eldste datteren vår, Lily-Maxine, så sendte jeg den tilbake og fyllte inn navnet på nr to, Rosalind og nå håper jeg det er plass til minstejentas navn, Indie-Lucia.

Stig Henrik er veldig glad for denne ringen, og den representerer akkurat det den er, en evig sirkel av kjærlighet

Ja dette er jo litt pompøse ord, og klisjefyllte deretter, men sånn er kjærligheten......fyllt av klisjeer og store ord.....eller enda bedre, ord kan ikke beskrive kjærlighet.

Derfor har jeg etter fattig evne likevel prøvd å slå et slag for kjærligheten.


Håper dere alle hadde en deilig fridag, at dere rakk å ta en pust i bakken og tenke gode tanker. Stresset .......nei det skal jeg snakke om en annen dag.

 

kjærester

Plutselig på en tirsdagskveld kan vi spre vingene litt og være bare oss to! Gubben hadde fått billetter til "The Boss" konsert av Little Steven, og da var det bare å ta på seg rockestooket og si GO GO!

Vi kjørte den kule bertonen til Stig Henrik, fart er alltid en bra start på en kveld!

 Forelskelsen til den mannen jeg har valgt å dele livet med bruser litt ekstra i blodet. Disse små gledene gir piff i hverdagen og man blir minnet på hvor utrolig lite som skal til for å kjenne lykke-følelse.

Vi to, en bil, høy fart, to hender som holder hverandre, et skjevt blikk og smil og jeg lener meg tilbake, lukker øynene og tenker hvor uendelig heldig jeg er som har denne mannen og de tre søte jentene våre. Trenger ikke mer!


Siste sjekk i speilet mens Stig Henrik gæsser på!

Enkelt idag, hvit tank top, indianersmykke fra Monsoon for tre år siden, bikerjakke fra Zara.

He He, mye Zara i kveld, love that store! Boots fra Zara.....kule er de men ikke ment for å stå rett opp og ned i tre timer! puh....Men jeg holdt ut.

Vesken er en gammel traver, husker ikke hvor den er fra engang! Metallic grønn og en gjengangsfavoritt i garderoben min.

Vi hadde en topp kveld, men det er oppe og vedtatt at Brucer´n er litt gubbe og musikken lit vel Swing´n rock´n roll....ble litt kjedelig, men vi holdt rundt hverandre og var bare oss to og det var det viktigste!

Lenge leve kjærligheten!