april 2014

En liten lykkestund




Det høljet ute, tre barn skulle kles på, og kjøres tre forskjellige steder?..

Men jeg hadde bestemt meg. I dag skulle jeg ta opp treningen igjen etter 2 år mer eller mindre uten trening.

Ja jeg har hatt tre små barn, ja hverdagen er hektisk, ja jeg går opp i 4 etager flere ganger om dagen, ja jeg spiser nogenlunde sundt?.Likevel!?.

Trening må til når en går inn i sitt 40 år.

Men når det er sagt må jeg legge til at jeg har, uten å vite det, hatt kyssesyken i hele høst, Først før jul tok jeg en blodprøve som ga svar på hvorfor jeg så til de grader hadde hatt flatt batteri hele høsten. Jeg kjente det var noe galt, men siden jeg var mye alene med barna måtte jeg bare henge i stroppen og klare hverdagen.

Det kjennes faktisk som en liten seier at jeg klarte det, men å være så kraftløs så lenge tæret ikke bare på kroppen men psyken, så nå er jeg uendelig glad for å kjenne at kreftene sakte men sikkert kommer tilbake.

At jeg kjøpte denne rosa treningsbuksen i fjor, (på barneavdelingen på Lindex, extra hold-in?hi hi)  gjorde meg ekstramotivert og glad i morges, -så fargeglad og ved godt mot jogget jeg rundt Sognsvann for å bli kjent med kroppen min igjen.

Den funket!!!!

Følelsen av å kjenne kroppen gli inn i en rytme, kjenne pusten samarbeide med resten av kroppen, høre og føle regnet som omslutter meg, ingen musikk, bare meg, pusten og de regelmessige løpende skrittene?.

Det er for meg ensomhet på sitt beste! Jeg var helt alene med skogen og vannet, ingen andre ute, og jeg nyter det virkelig. Jeg nyter å være alene, kjenne kroppen jobbe mens tankene flyr avsted?.

Det var min lille lykkestund idag!

Vi småbarnsforeldre må virkelig finne oss slike stunder, hvor vi bare nyter oss selv og vårt eget selskap, enten ved trening eller noe som passer den enkelte. Jeg skjønte i dag hvor mye jeg har savnet dette, og hvor mye energi det gir meg.

Jippi! sier hele meg

Ha en deilig uke!

hits