hits

januar 2014

5-ringer i skolen



Hjelp!

Hrte p dagsnytt atten at Hyre pner for senke skolestart til 5 r!

Heldigvis var motdebattanten fra Krf en smarting men det var sjokkerende argumentasjon fra Hyre.

Jeg som kjemper for barns rett til fri lek, at de skal f lov til vre barn og bare det.

Jeg som kjemper for at barns kreativitet og nyskjerrighet er kjernen til lrelyst senere.

Jeg som kjemper for at den lille stakket stunden vi er bekymringslse lykkelige individer sett i et generellt perspektiv, nemlig som barn, skal holdes hellig.

Jeg som kjemper for barns rett til f tilrettelagt en barndom som er aldersadekvat og ikke samfunns-konomisk rettet.

Jeg som kjemper for at familier skal lytte til seg selv og sine egne tanker, flelser og behov, og ikke samfunnets.

Jeg som kjemper for trygghet, tilknytning og en rolig hverdag.

Jeg som kjemper for at barna skal holdes s lenge som mulig utenfor stress-samfunnet.

Jeg som kjemper for at barn ikke trenger barnehage fr de er tre r.

Jeg som kjemper for begrense barns verdensbilde i forhold til alder.

......Jeg ble mildt sagt paff av denne informasjonen.

Og med argumentasjon fra Hyre at det ikke er noen motsetning mellom strukturert lring og fri lek....ja da tenkte jeg mitt.

Vi skal leve de fleste av vre r her p jorden i struktur, under forventningspress, ambisjoner, og ansvar...s hvorfor introduserer den delen av livet til barna fr det er ndvendig?

Jeg legger ved dagens debatt p Dagsnytt Atten s fr dere sette dere opp deres egen mening.

http://radio.nrk.no/serie/dagsnytt-atten/nmag03001814/27-01-2014#t=25m52s

Jeg er i allefall : HELT IMOT!

Jeg synes at 6-ringene ogs burde vre holdt utenfor skolesystemet, men er glad for at vi velger Steinerskolen.

De er i allefall fokusert p barnet og driver aldersadekvat undervisning, ikke kun samfunnsstyrt. Likevel holder de seg innfor de rammer staten krever for drive en skole.

(Mer om dette i et senere innlegg)

S det var dagens tanker!

God kveld alle sammen

Evig hvile

OTHELLOR.I.P.




....I 17 r har han vrt trofast, god, snill, kjrlig, leken og ekstremt tlmodig.

Han har vrt en lojal venn i 17 r.

Jeg fikk han det frste ret jeg var i NY og han ble min beste venn i tykt og tynt i storbyen. Han ble min grtepute og koseklut, han ble den tause venn som alltid lyttet, alltid stttet.

P dagtid var han innefor genseren min, ble med p skolen og rundt om kring. Hjemme var han alltid rundt meg og p natten l han og sov med snuten inn i hret mitt.

Han har bodd mange steder, han har bodd hos venner nr jeg har reist, og aldri aldri har han uttrykt irritasjon eller negativ adferd.

Jeg smuglet han inn i Norge for 12 r siden. Da l han p toppen av bagasjen da vi gikk gjennom tollen og sa ikke et pip!

Han drakk vann fra springen, srget for at ingen drer var lukket og hver dag jeg kom hjem stod han uten unntak og ventet ved dren nr jeg kom.

Alle tre barna har elsket ham.

Han har latt dem ri p seg, han har ligget tlmodig i dukkevogner og vrt "baby", han har lydig gtt tur i hundebnd inne. Han har ligget i barnas komfyr, han har sovet med jentene, men han har aldri frest eller vrt sinna p jentene.

Han har vrt en katt med mye empati, halvt menneske halvt katt pleide jeg si om ham.

Han var alltid der det skjedde, likte vre en del av familien og da vi fikk katt nr 2, tok han henne kjrlig i lre og ble hennes bestevenn ogs.

Othello elsket alle mennesker og alle elsket han......

Men han ble gammel, skrantet og l mye og sov. Jeg skjnte at tiden var inne....fr han fikk smerter og sykdommer.

Jeg tok han med til veterinren og nr han l i armene mine mens jeg kjente livet ebbe ut av ham, grt og grt jeg og takket for det nydelige husdyret han hadde vrt.

Det var trist, det var vondt, men vi ga ham en verdig begravelse i skogen, hvor vi tente stjerneskudd og sang deilig er jorden for ham. Stig Henrik, jentene og jeg.

Jentene var ogs lei seg, men at de fikk sett han der han l i et teppe og "sov" for alltid, da de fikk klappet ham en siste gang og blitt med p begravelsen var ringen sluttet og vi kan alle tenke p ham med glede og gode minner.

Rosalind som var nrest knyttet til ham, fikk lov legge teppe godt rundt han fr vi la jorden over.......Hjertet mitt brast litt, men jeg var s stolt over hvor tapper hun var for hun elsket ham hyere enn noe annet.

S Othello, noen minneord til deg....Hvil i fred......




Refleksjoner i det nye ret!

Nytt r og nye vinnermuligheter!

Jeg gr dette ret spent i mte, ser tilbake og tenker at ret som gikk var et av de mest utfordrene r jeg har hatt som mor.

Barna har blitt 2-4 og 6 r, og alles personlighet har tatt kvantesprang dette ret.



Lily-Maxine p 6 har blitt skolejente, og har transformert fra vre liten pike, til skole-pike. Hun har forandret tankesett, holdninger og vremte s brtt at selv om jeg har rukket flge det hele er det helt nytt og spennende for meg som mor. Hun viser at hun deltar p en annen mte i familiekonstulasjonen, hun tar ansvar uten bli bedt om det, hun deltar i samtalen med egne refleksjoner, egne meninger og med en nyskjerrighet som er pen men likevel begrenset. Hun er empatisk til oss voksne og skjnner grensesetting og beskjeder p en mer moden mte, samtidig som hun gjr opprr, protesterer og er vrang. En sunn ballanse i mine yne, men det koker ned til at jeg fler at hun dette halvret har ftt en ny trygghet i seg selv, kjenner p sin egen mestring mer bevisst enn fr og har en ro til omverdenen som jeg gjerne skulle hatt litt mer av. Kanskje ved observere henne at jeg lrer noe?



Rosalind p 4, "loppa", som jeg kaller henner, gr to skritt s m hun bare hoppe og sprette litt. Hun bobler av energi, latter og livskrefter, samtidig som hun er den sarteste av alle tre. Hun gr fra lykke til avgrunn p et tiendels sekund, og man vet aldri nr. Men hadde det vrt opp til henne hadde hun ledd, hoppet og vrt lykkelig dagen lang....Men hun erfarer smertefullt at omverdenen ikke alltid gjr det s lett for henne. Hun kjenner ogs p at hun har et enormt behov for bli tatt p alvor. At det hun sier, det hun vil, og det hun gjr, legger hun sjelen sin i og hvis vi amputerer henne p noen mte reagerer hun voldsomt! Overhodet ikke rasjonellt. Det er til tider ganske energi tappende prve og mte hennes krav/nsker til hvordan verdensbilde skal se ut. Men jeg liker hennes tffe fremtoning fordi jeg vet og ser den lille sarte vidunderlige jenta bak det hele. Hun utfordrer vr rolle som foeldre og nr sant skal sies har hun rett. Er ikke vi voksne konsekvente og tydelige fr vi vrt pass pskrevet av henne. Hun brer flelsene utenp kroppen, og er vi flinke til guide, lrer hun fort nok ut hvordan hun skal finne likevekt i seg selv. (Hun er fdt i vektens tegn.) Hun snakker aldri om morgendagen, hun sier alltid: etterp nr vi str opp!....Snakk om levet i nuet!



Indie-Lucia p 2 "is a hard nut to crack"....Hun har blitt s stor s fort, har utviklet et enormt ordforrd, har vilje av stl, hjerte av gull og det er ingen som gir deg mer koss, kyss og kjrlighet enn den lille piken. Men det er heller ingen som utfordrer vr tlmodighet til de grader som henne. Hun smeller i drer i sinne, hun kler av seg i stedet for p seg, hun vrler og raser som en sret okse nr verden gr henne imot. Samtidig som hun er s full av humor, rampestreker og godhet at vi flere ganger i lpet av en dag ikke vet om vi skal le eller grte. Hun er i mine yne for vken, for klok for sin alder, vet for mye om sosiale kodekser, som igjen gjr at hun tvinner oss rundt lillefingeren. Det er ikke lett st i mot det sjarmtrollet samtidig som vi konstant m stramme tylene. Hun utfordrer mine morskrefter konstant samtidig som hun er uimotselig.....Hun elsker at familien er samlet, at vi leker alle sammen, g rundt juletreet kunne hun gjort i timesvis, og ler alle av henne er hun i sitt ess!

S fjorret var et vidunderlig utfordrene r, og jeg har brettet opp ermene og venter p hva som skal komme i det nye ret.

Jeg begynner n se helheten med ha tre barn, deres posisjon i sskenflokken. Hvor forskjellig de m oppdras innenfor samme rammer og hvor mye plassering i sskenflokken faktisk farver dem. For det er klart rivalisering p mange niver nr tre barn skal hres, sees og vokse i seg selv.

Jeg er her for dem, jeg skal guide s godt jeg kan, jeg skal prve favne rundt deres forventninger til livet og jeg skal alltid prve mitt beste la dem vre den de er, der de str i livet.

Godt nytt r til alle dere!

Og del gjerne erfaringer her p bloggen om ssken, rivalisering, og andre opplevelser dere har med/om barna.

Den fineste julegaven!

Lille julaften....Jeg ligger i sengen med mine tre sm, de skal sove og jeg har tusen ting jeg skal forberede fr den store dagen.

Hos oss tas ikke treet inn fr lille julaften, og barna ser ikke at det blir pyntet, For det er det jo "nissene-og-englene" som gjr det, og p treet har vi alltid levende lys. Det er magi i det, nr det tennes p kvelden, og jeg har erfart at det gir dem en enorm respekt for treet og de leker aldri med pyntet eller er uforsiktige i nrheten av det.

I tillegg skal all annen pynt opp s jeg vet at jeg har en lang kveld forran meg.

Barna er oppspilte og gleder seg veldig men nr jeg sier at jo fortere de sovner jo fortere blir det juleaften, faller de til ro.

Rosalind, den mellomste, ligger p armen min. Hun elsker bli massert og kost med, men koser ikke noe srlig tilbake annet enn krype tett tett inntil meg. Denne kvelden ble annerledes. Vi ligger snn, tett inntil hverandre og plutselig kjenner jeg hennes lille myke hnd stryke meg forsiktig, mykt og med kjrlighet p kinnet....over ynene.....over pannen....og jeg puster salig inn og tenker at en vakrere julepresang kunne jeg aldri ha ftt! Jeg kjenner at hennes lette vidunderlige kjrtegn gir meg ro, gir meg fred, langt inn i hjerteroten. Og det gir meg krefter til klare forberedelsene uten for mye okk og stnn.

De sovner alle tre, jeg lister meg ut setter p julemusikk, tar et glass champagne, smiler til meg selv og gleder meg til jentenes reaksjon neste morgen nr treet str der i all sin prakt.

Takk ste 4-ringen min for verdens fineste julegave!