Å se barnet

17.09.2014 - 11:03 2 kommentarer

 

Med tre små jenter tenker jeg nesten hver dag på hvor utrolig forskjellige de er!

De har så spesifike personligheter, de har så sterkt "jeg" og jeg tenker så mye på hvordan jeg skal forvalte disse personlighetene på en individuell måte uten å forskjellsbehandle.




Det er en enorm utfordring, men uendelig spennende!

Jeg tenkte på dette i dag fordi vi har fått en liten kattunge i hus.

Vi har en katt fra før av, og Rosalind har et helt spesiellt forhold til dyr.

Hun er en liten energiklump, men også litt flaksete, litt vimsete og må hjelpes til å finne roen og konsentrasjonen.

Men med dyr er det helt annerldes. Hun elsker dyr mer enn noe annet og får hun et dyr i armene skifter hun nesten personlighet! Hun blir salig, rolig og lykkelig.

Det var en stor grunn til å få en kattunge til, og ganske riktig. Rosalind steller, stuller, bærer og leker med Esmeralda hele sin våkne tid hjemme, og smilet hun har rundt munnen gjør meg som mor lykkelig. Og hun blir generelt mer rolig.

Det jeg vil si er at det er så viktig å se barnet, se dets personlighet, se dets sterke og svake sider. Hjelpe dem og bidra så man styrker deres styrker, nøre opp under deres behov og støtte opp under deres "jeg".

Vi kan ikke forandre det grunnleggende "jeget" i barnet. Vi må hjelpe dem å forme det så de blir sett og føler at den de er er et veldig verdifullt "jeg". Derfor prøver jeg i min oppdragelse og ikke bare lene meg på ord, de er så alt for små til alt det intelektuelle som er en selvfølge for oss voksne, men prøver gjennom handling å utvikle dem.

Derfor blir barneoppdragelse ekstremt individuell, samtidig som den skal favne opp rundt et felleskap.

Indie-Lucia er et arbeidsjern, og har konsentrasjon som en sjakkspiller, så hun er det lett å guide inn på en lek som krever mye handling, "arbeid", da er hun lykkelig og da kan hun holde på utrolig alene helt på egenhånd.

(denne tunge kjerren dro hun i 2 timer i Kristiansand dyrepark, vi kunne bare glemme å hjelpe!)

Lily-Maxine liker ro rundt seg selv, og da tar jeg de to andre bort fra henne så hun kan leke, tegne e.l. i fred, og resultatet  er da et hav unna det resutatet hun ville hatt uten den lille stunden for seg selv.

(Her lavde hun et kongleslott på stranden til prinsessene sine!)

Temaet er stort og uhåndgripelig på mange måter men med enkle grep kan mye mer enn en skulle tro løses.

Jeg oppfordrer dere til å tenke en kvalitet som er spesiellt for hvert enkelt barn, å prøve å fremme denne kvaliteten. Ofte kan en da se at de sidene som kanskje ikke er så bra forsvinner litt fordi den gode kvaliteten får stor nok plass og de andre blir litt glemt.

2 kommentarer

Lise Gro Bjørnsen

25.09.2014 kl.22:14

Jeg heier på deg og dine meninger. Du gjorde en suveren innsats på NRK nyhetene i dag. Endelig noen som fokuserer på det viktigste i debatten om kontantstøtte, nemlig barna.

soljebergman

25.09.2014 kl.23:31

Lise Gro Bjørnsen: ??takk og takk og tusen takk!

Skriv en ny kommentar

hits