hits

Uvurderlig hjelp!



bo i 4 etage uten heis med tre sm barn?og jeg gr p krykker i to uker!

Det mattestykke gr liksom ikke helt opp!

Jeg var s uheldig kutte helen pluss litt av achilles, og fra vre en glad feriemamma med overskudd og solenergi ble jeg brtt til en litt medtatt halvinvalid sliten mamma.

Barna ble litt forskrekket men skjnte fort at det ikke var farlig og krykkene ble straks et ynded "lekety".

De forsvant inn p badet, bandasjerte seg selv og vips var vi alle pasienter!


(de fikk selvflgelig lov tegne p gipsen)

Men!

Jeg trengte hjelp! Veldig mye hjelp!

Jeg klarte jo ikke engang frakte kaffekoppen fra kjkkenet til verandaen?..jeg klarte ikke ta vasken i vaskemaskinen, jeg klarte ikke lfte mine ste sm?.Det var s altfor mye jeg plutselig ikke klarte!

Heldigvis dro vi p Finnskogen, s da var trappene en mindre bekymring.

Jeg satt rett og slett i en fluktstol hele uken, som en administrerende matrone.



Hadde overblikket, men ikke akkurat den fulle deltagelse.

Jeg mtte raskt ta en prat med jentene om det hjelpe til.

Skal si de fikk en bratt lringskurve!

Men som de overrasket meg!

Hva de kan!

Og de hjelper med glede!

S plutselig hadde jeg tre barn, ja to-ringen hjalp med iver og pgangsmot, som bidro med smtt og stort.

De hentet mat, dekket av og p bordet, vasket opp, ryddet og bar ting for meg, de var s ste at det var rrende!

S ikke s galt at det ikke var godt for noe!

Jeg hadde tenkt introdusere "hjelp" fra barnehendene n, men plutselig ble de helt ndt, og de var ikke vonde be!

De liker bidra, de liker vre en del av helheten, de liker oppgaver, de liker mestring, s de strlte der de for rundt og var mine sm hjelpere.

Kunsten er ikke gi dem for store oppgaver, gi dem sm ting inneimellom som de klarer, rose dem for innsatsen samtidig fortelle dem hvilken glede det gir hjelpe andre. akkurat som det gir meg en glede hjelpe dem.

Jeg hadde ikke klart disse to ukene uten dem, samtidig som det har vrt en kjempe utfordring for meg som mor ikke "strekke" til.

Det er frste gang siden jeg fikk barn at jeg ikke er kababel, og jeg tror det har vrt tffere for meg enn for dem.

Men jeg er jo positiv av natur, s jeg prver se det positive.

Jeg fr jo hvilt litt mer enn jeg ellers ville ftt, jeg fr strikket, lest,trent arm og ryggmuskler og jeg blir vartet opp av mannen min?..!




En liten "ferie" i ferien p en mte selv om scenarioet ikke var helt optimalt.

Vel vel?.

Noen dager igjen n, s er jeg p beina, og kan se tilbake p det hele med en mors ydmyke stolhet over hvor flinke og hjelpsomme sm barn jeg har.

re vre dem!




2 kommentarer

Hei!

S fint hre at barna er s flinke. Man skal virkelig ikke undervurdere hva barna klan klare:) Og s bygger det mye karakter hos dem og utvikler dem. De vokser s mye p det hjelpe til og spesielt gjre alt mamma ikke kan.

Da vet dere det til senere, at barn - de klarer det meste:) God bedring! Blir vel godt komme p beina p igjen ogs:)

Jeg er igang med fornye mine 7 barns oppgaver i hjemmet. Nytt skoler, nye utfordringer ogs hva ansvarsoppgaver i hjemmet angr:)

Hei!

Jeg er en mamma som vil vre en mamma; jeg er hjertens enig i det siste innlegget ditt i forbindelse med oppslaget i VG helg! Jeg har skrevet master om smbarnsmdre og likestilling, bl.a, og en artikkel p forskning.no og p masterbloggen. N er jeg i gang med et nytt prosjekt der jeg tenker intervjue unge og eldre mdre, alts bestemorgenerasjonen, om tanker rundt permisjonsordninger, kvinnekamp og barnets beste. Kunne du tenke deg vre en av informantene? :)

Beste hilsen,

Ragnhild Avelsaard Lien.

Skriv en ny kommentar