Uvurderlig hjelp!

08.08.2014 - 22:45 Én kommentar



Å bo i 4 etage uten heis med tre små barn?og jeg går på krykker i to uker!

Det mattestykke går liksom ikke helt opp!

Jeg var så uheldig å kutte helen pluss litt av achilles,  og fra å være en glad feriemamma med overskudd og solenergi ble jeg brått til en litt medtatt halvinvalid sliten mamma.

Barna ble litt forskrekket men skjønte fort at det ikke var farlig og krykkene ble straks et ynded "leketøy".

De forsvant inn på badet, bandasjerte seg selv og vips var vi alle pasienter!


(de fikk selvfølgelig lov å tegne på gipsen)

Men!

Jeg trengte hjelp! Veldig mye hjelp!

Jeg klarte jo ikke engang å frakte kaffekoppen fra kjøkkenet til verandaen?..jeg klarte ikke ta vasken i vaskemaskinen, jeg klarte ikke løfte mine søte små?.Det var så altfor mye jeg plutselig ikke klarte!

Heldigvis dro vi på Finnskogen, så da var trappene en mindre bekymring.

Jeg satt rett og slett i en fluktstol hele uken, som en administrerende matrone.



Hadde overblikket, men ikke akkurat den fulle deltagelse.

Jeg måtte raskt ta en prat med jentene om det å hjelpe til.

Skal si de fikk en bratt læringskurve!

Men som de overrasket meg!

Hva de kan!

Og de hjelper med glede!

Så plutselig hadde jeg tre barn, ja to-åringen hjalp med iver og pågangsmot, som bidro med smått og stort.

De hentet mat, dekket av og på bordet, vasket opp, ryddet og bar ting for meg, de var så søte at det var rørende!

Så ikke så galt at det ikke var godt for noe!

Jeg hadde tenkt å introdusere "hjelp" fra barnehendene nå, men plutselig ble de helt nødt, og de var ikke vonde å be!

De liker å bidra, de liker å være en del av helheten, de liker oppgaver, de liker mestring, så de strålte der de for rundt og var mine små hjelpere.

Kunsten er å ikke gi dem for store oppgaver, gi dem små ting inneimellom som de klarer, rose dem for innsatsen samtidig fortelle dem hvilken glede det gir å hjelpe andre. akkurat som det gir meg en glede å hjelpe dem.

Jeg hadde ikke klart disse to ukene uten dem, samtidig som det har vært en kjempe utfordring for meg som mor å ikke "strekke" til.

Det er første gang siden jeg fikk barn at jeg ikke er kababel, og jeg tror det har vært tøffere for meg enn for dem.

Men jeg er jo positiv av natur, så jeg prøver å se det positive.

Jeg får jo hvilt litt mer enn jeg ellers ville fått, jeg får strikket, lest,trent arm og ryggmuskler og  jeg blir vartet opp av mannen min?..!




En liten "ferie" i ferien på en måte selv om scenarioet ikke var helt optimalt.

Vel vel?.

Noen dager igjen nå, så er jeg på beina, og kan se tilbake på det hele med en mors ydmyke stolhet over hvor flinke og hjelpsomme små barn jeg har.

Ære være dem!




 

Én kommentar

Hei!

Så fint å høre at barna er så flinke. Man skal virkelig ikke undervurdere hva barna klan klare:) Og så bygger det mye karakter hos dem og utvikler dem. De vokser så mye på det å hjelpe til og spesielt å gjøre alt mamma ikke kan.

Da vet dere det til senere, at barn - de klarer det meste:) God bedring! Blir vel godt å komme på beina på igjen også:)

Jeg er igang med å fornye mine 7 barns oppgaver i hjemmet. Nytt skoleår, nye utfordringer også hva ansvarsoppgaver i hjemmet angår:)

Skriv en ny kommentar

hits