hits

Pappa og den lille

Et sprsml ofte stilt er hvor viktig er egentlig pappa det frste ret?

Jeg kunne snakket i timesvis om dette temaet, men skal prve si lit her.

Frst og fremst, en pappa er uvurdelig det frste ret!

Han er like mye symbiose med mor og barn som det mor og barn er, han har bare litt andre arbeidsoppgaver!

Jeg tror fullt og fast p at amming er noe av det viktigste vi kan gi det lille barnet, og mener at selv om man ikke klarer amme, eller delvis bruker flaske, er det i hovedsak mor som skal gjre dette.

Ikke fordi far ikke er god nok, men fordi det er biologi som styrer den nyfdte

Barnets frste prioritet er mat og nrhet og fra biologien side skjer dette inntil mors bryst, og de ser faktisk ikke lenger enn fra bryst til mors ansikt den frste tiden.

S det tryggeste for et spedbarn er innta fde i mors armer.....som en hovedregel.

Pappa er til stede det meste av tiden fordet, han skifter bleier, vugger, brer og gir trygghet til den lille, s han er aldri overfldig! Pappas lukt, pappas pust og stemme, pappas armer og pappas tilknytning til barnet legger et livsgrunnlag for de to som man ser tydedelig betydingen av de neste rene. Mine to eldste jenter er s knyttet til faren sin og kryper like gjerne opp i hans fang for f kos som mitt, og har aldri protestert nr han skal vre med dem uten meg. de elsker han like hyt, og det tror jeg gunner mye i hvor mye han var til stede for dem fra de var helt helt nyfdte.

Jeg har snakket mye om dette med Stig Henrik og han er skjnt enig i at han kommer p andreplass de frste mnedene, da den lille fra biologiens side sker til mor. Men det betyr ikke at han kan vre fravrende! Vi sov begge alltid sammen med barna nr de var sm. Mellom oss fikk de like mye kos fra begge, og pappas tilstedevrelse er like viktig som mammas.

Vi har bret dem frem, fdt dem og skal gi dem livsviktig nring de frste mnd s det er naturlig! Det finnes ikke noen konkuranse her, det finnes bare et uskyldig lite menneske som sker det optimale rent flelsesmessig.

Jeg er s heldig som har en mann som gjr det han kan for avlaste meg, meg jeg tok likevel nettene for det meste...Jeg ble jo bedre og fortere kjent med den lilles grt og behov, s det var ogs den beste lsningen.

Vi har sttt s sammen om dette, fra graviditet til fdsel og uten ham ved min side gjennom de tre fdslene jeg har hatt selv om de har vrt "lette" raske og i badekar p naturlig mte, hadde jeg ikke vrt et fullkomment menneske, en fullkommen mor.

(her en time fr minstejenta Indie-Lucia blir fdt)

Nr den lille blir eldre fr pappa mer og mer plass og lek og oppmerksomhet p flere plan gjr seg gjeldene, og da er tiden han hadde sammen med dem de frste mnd essensen av deres forhold.

S til permisjon. Jeg synes det er en skandale plegge far like mye permisjon som mor. Hadde noen spurt meg, hadde jeg sagt at ett r til mor er minimum og tre mnd deretter til far.

Far skal f sjansen til vre alene med barnet, bli kjent med det og la det fle seg trygg med ham som hovedomsorgsperson, men det betyr ikke at mor m kastes tilbake til arbeidslivet etter seks mnd!

Hvis far er mye til stede det frste ret er det mer en nok for den lille til knytte sterke bnd til pappa. Det er frst nr barnet blir rundt ett r og fr den frste separasjonsangsten at de skjnner at de ikke er ett med mor. Hvis vi river de bort fra mor fortidlig, kan det i verste fall fle til tilknytningsproblemer og usikkerhet hos barna nr de blir eldre.




Kall meg av den gamle skolen, jeg kaller det biologi.

At mdre vil ut i arbeidslivet igjen har jeg full forstelse for, men det ene ret hvor barnet trenger oss s srt,hvorfor er det s vanskelig legge egoet p hyllen og vie all vr tid til dem?

Livet er langt, spebarnsfasen er uendelig kort!

"Du og jag Lily-Maxine" sier Pappa

"Du og jag Pappa" svarer Lily-Maxine.....

18 kommentarer

Ett ord: ENIG!!

http://hverdagsglimtet.blogg.no/

http://hverdagsglimtet.blogg.no/

Hei.

M si at du har mye rett i det du skriver!

http://hverdagsglimtet.blogg.n: svarer bare: TUSEN TAKK! nsker bare kommunisere det jeg tror p!

Idunn Brenno: Enig jeg og! Hi hi

Kjre deg!

Gratulerer som trebarnsmor, det er sikkert fantastisk :)

Du skriver i et avsnitt: "Vi har sttt s sammen om dette, fra graviditet til fdsel og uten ham ved min side gjennom de tre fdslene jeg har hatt selv om de har vrt "lette" raske og i badekar p naturlig mte, hadde jeg ikke vrt et fullkomment menneske, en fullkommen mor".

Jeg er selv forelpig mor til en jente p snart 3 r, verdens beste jente spr du meg! Men graviditeten ble foretatt alene, fdselen min ble foretatt alene. En lang og vond naturlig fdsel med epidural og et fantastisk resultat. Pappaen var i et annet land i pvente av familiegjenforening, og i lpet av det frste halve ret fikk han tilbringe et par uker med den lille jenta si. Jeg ammet og pumpet i noen f uker fr jeg hev inn hndkledet med brystbetennelse og smerter. Livet med MME ble godt for oss to jentene.

Pappaen kom til Norge da jenta vr var et halvt r. Barnehagetiden ble pbegynt ved fylte ett r, fordi jeg mtte begynne jobbe/studere igjen (jeg var den forsrgende part p denne tiden).

Hvorfor s mye om meg selv? Fordi vi har det bra alle tre, mamma, pappa og barn! Livet er ikke fullkomment, jeg er ikke fullkommen hverken som mor eller kvinne. Men jeg gjr mitt beste, og jeg tror det skal g bra i framtiden ogs.

Mitt poeng er at det ikke er et fasitsvar p barnets frste lever. Dine barns frste lever hres veldig godt ut, men det betyr ikke at en eventuell baby til alenemoren som ikke fikk til ammingen har det mindre bra.

Jeg lurer p hvordan det er fle seg som en fullkommen mor og menneske? For det er ganske sterke ord.

Takk for at du forteller din historie, det er nyttig og lrerikt lese ulike menneskers personlige historier :)

Skjnner jo at dette kun er dine meninger, og det er jo helt griet. Men jeg tror ikke det finnes noe reell kunnskap/ teori som sier at du har rett i dine antakelser. Om dette er noe du har belegg for kunne vrt greit med litt kildehennvisninger.

Hvor mange mdre er det egentlig som "kastes" ut i arbeidet etter seks mneder? Jeg liker mye av det du skriver, men m bare si at slike pstander gjr meg litt oppgitt. Og at far blir "plagt" like mye permisjonstid som mor, er faktisk det som skulle til for at de fedre som nsket ta dette ansvaret har ftt muligheten til det. Fortsatt er det slik at de aller fleste velger at mor er hjemme i fellesdelen. I tillegg er det n engang slik at familien str fritt til planlegge innenfor sine egne konomiske rammer hvordan permisjonen skal fordeles. Ogs vil jeg bare si (uten plegge deg noen politisk tilhrighet) at Hyre som er blitt hyllet for sitt forslag om kutte fedrekvoten, samtidig kutter 2 uker i permisjonstiden. Kort oppsummert; Hovedsaklig enig i mye du skriver. sette betegnelsen skandale om fedrekvoten... Da blir jeg litt sint. Vi foreldre m da kunne klare planlegge selv uansett?

Mette: Tusen takk for at du deler dette! Jeg vil frst og fremst si at jeg beundrer deg som mor og det du har ftt til! re vre deg! Som du sier vi har alle vr historie og jeg tviler ikke et sekund p at deres familie er en lykkelig fin liten familie. Vi prver alle etter beste evne gjre det beste for de sm og det du har klart er imponerende!
At jeg skriver som jeg gjr betyr ikke at jeg har fasit svar eller prver provosere.
Det blir desverre ofteoppfattet slik men jeg m ha tillit til leseren at de klarer se at jeg forteller min historie og mine meninger. Jeg forteller aldri hva andre br eller skal gjre. Det gjr ikke min sannhet mindre san for meg! Men det kan kanskje virke som jeg er litt unyansert i mitt syn. Jeg m igjen presisere at je ytrer mine opplevelser og tanker og jeg kan ikke g p akkord med det s ingen misforstr meg.
Jeg ser at den setningen med fullkommen kan virke kokketerende, men nr jeg skriver skjnner jeg hva jeg mener, men det er ikke s tydelig p trykk. Jeg mente heller ikke her at jeg er en fullkommen mor, men jeg fler meg som en fullkommen mor i sjelen.Alts flelsen av vre mor, morsflelsen er fullkommen. Men jeg er ingen perfekt mor overhodet! Jeg strever og prver og feiler jeg som de fleste av oss.
Ga det litt svar?
Lykke til videre og er s glad for at du leser bloggen min.
Ha en deilig mandag!

Stine: Bevisst vil jeg ikke henvise til kilder og forskning, da disse alltid vil sprike i forskjellige retninger. S selv o jeg finner forskning og kilder som understtter mine tanker, vil det alltid finnes det motsatte.....Jeg nsker kommunisere p et personlig plan men det er klart at jeg har mine kilder, mine rundt meg som gir gode rd og veiledning p veien. S det jeg prver gjre som mor er alt jeg har lrt som jeg tror p! Jeg sier jo aldri at det jeg kan og vet er det eneste rette, men det er mine personlige tanker rundt temaet barn. Ser du litt hva jeg prver f frem? Hper du liker bloggen lell, og jeg lover i fremtiden ha intervjuer med fagpersoner rundt dette temaet. Da fr du deres stemme og det mener jeg ogs er veldig viktig
Ha en god dag!

Ruth Forsberg: Hei! Takk for at du engasjerer deg! Nr jeg skriver "kastes" er det fordi jeg opplever at mange fler det snn. Ikke alle men fler enn vi kanskje tror.....Jeg setter ting p spissen nr jeg skriver for tydeliggjre tanken min, det betyr ikke at jeg ikke vet at det er et mangfold av nyanser der ute.
Jeg er helt enig i at man skal ha tillit til at familien velger det som er best for dem, det har jeg ogs sagt i et intervju p "Ettermiddagen" p TV2, jeg bare liker ikke at samfunnet s kategorisk skal fortelle familier at de har svaret p hva som er best for oss. Det er dette jeg vil til livs. Hyre sitt ststed i denne saken kan du f grais av meg, KRF derimot sier fornutige ting, og likevel er det ikke dette partiet jeg tilhrer. Jeg tilhrer ingen. Jeg mener ikke gjre deg sint, jeg vil send en pekefinger til samfunnspolitikken som enda ikke klarer sette de sm barna i hovedfokus i disse temaene. Fikk jeg forklart meg litt bedre n?
Tusen takk for at du deler synspunkt og at du leser bloggen. Det er akkurat dette jeg nsker oppn, diskusjon, kritikk og utveksling av erfaringer.
Ha en god dag!

Veldig enig!

Jeg tror at mor er viktig for barnet hele frste leveret, og hvorfor er det s ille skulle ofre et fattig r per barn av sin "karriere"?

Irene: takk! Deilig at noen skjnner essensen av det jeg prver formidle! Takk igjen!

Er det noen som syns det er ille og ofre et r p barna sine? Kan ikke skjnne at noen virkelig sier eller mener det. At man har forskjellig oppfattning av om det beste for familiene og barnet er at barn er i barnehagen m man vel respektere? Eller er det snn at "noen" mener de sitter p sannheten? Jeg har bde hatt barn i barnehage og jobbet i barnehage. Jeg har selv erfart at bde egne og andres barn har det veldig fint og trygt i barnehage!

Kunne ikke vrt mer enig :0))

Stine: Jeg sier ikke at jeg ikke respekterer anderes valg, men jeg stiller sprsmlstegn ved valg vi voksne gjr for oss selv hvor barna kommer i andre rekke, der jeg personlig mener de burde komme i frste!
Jeg setter pris p innspillet ditt, men m legge til at jeg aldri har sagt at barn ndvendigvis ikke har det bra i bhg....men at jeg personlig mener at ettringer har det bedre hjemme. Innlegget du kommenterer er forvrig ikke dette temaet tatt opp, men jeg har uttalt meg mye i media om det. Husk, jeg str for mine meninger, men jeg plegger ingen at det jeg sier er den eneste sannhet for alle, men for meg.
Glad for at du leser bloggen og engasjerer deg! God kveld videre

kari: takk takk! Godt hre....

Det gjr godt lese det du skriver om mor, far og barn det frste ret. Som om det var tatt ut fra hjertet mitt! Jeg valgte vre hjemme med ungene mine til de var tre r, ikke for bevise noe for omverdenen, men rett og slett for flge en grunnleggende flelse om hva som var riktig for oss. Jeg har aldri angret!! Selv om vi levde litt skrint, prioriterte bort fin bil og stort hus, var lykken f oppleve dagene sammen med ungene. Vre den som hrte det frste ordet, s det frste skrittet...ikke hre det fra barnehagen. Det er jo selvsagt ikke enkelt for alle prioritere slik, huslnet etc.krever. Men jeg vet ihvertfall inni meg at jeg valgte rett, og at dette var dyrebare dager med ungene som aldri kommer tilbake. Jeg setter stor pris p at du vger komme med disse tankene, st for disse meningene, for det fles nesten ut som det ikke er lov i dag. Det var slett ikke enkelt fortelle andre kvinner at jeg prioriterte g hjemme med barna. N er jeg utdannet lrer, og angrer ikke en dag p prioriteringene vi gjorde for 15 og 12 r siden:-) Jeg er overbevist om at mange sm trenger din stemme i dagens samfunn...

Therese: takk Therese! Det gjr godt med innlegg som dine og inspirerer til fortsette med det jeg tror og mener!

Skriv en ny kommentar