hits

Da hjertet brast...

For ett r siden mistet jeg en av mine beste venninner.

Hjertet hennes brast....

Hun tok livet sitt.

Hjertet mitt brast litt den dagen.... Jeg savner henne enormt, jeg tenker p henne hver dag, jeg har lyst ringe henne hver dag, jeg har lyst gi henne en klem hver dag....

Forrige uke gjorde jeg et intervju p God Kveld Norge, (se link under), hvor jeg snakker om det miste....det miste p den mten, en man er s glad i.

Jeg skrev ogs flere dikt til og om henne. Et av de leste jeg fra i intervjuet, og fler har nsket f diktet i sin helhet.

Derfor legger jeg det ut her:


Toodelodoo
Sa du?
Lost on you?.

Ikke mer enn et skritt av gangen
Og jeg hrer den sangen
Kjenner p trangen 
Til legge deg
p brystet mitt
Bare litt
En liten stund
Hre latteren fra din munn.

Bare bli
P min sti
vi kan g sammen
Forsiktig
Men riktig
 i riktig
Retning,
Men stien vender
Glemmer 
Sender meg inn
I mrkets ubehag
Lag p lag
Lyden skjrer som en sag
Noen sekunder hver dag
Jeg skriker
Skriker
Grter
P alle tenkelige mter
Venter at noen
krker
Tar meg i mot nr jeg segner
Tegner
Deg i det livet du var
Men ikke er
Her
Ikke her
Men der

Jeg ikke kommer
Men kanskje er det sommer
Der du sover 
Din tornerosesvn
Og lover
At hver natt skal du stryke mitt kinn
La meg komme inn
Inn i ditt ensomme venterom
Helt tom
Og jeg skal stryke deg
Fyllt av meg
Til deg
For du er nr
Her
Men ikke her
Ei heller der
Du skte det uunnvrelige
Livet
Kilden til livet
Skjrt som sivet
Er og var livet

S svant du
Forsvant
Du
toodelido?.
Reisen slutter ikke
Jeg er her flg blikket
Mitt det er vendt dit du er
Der
Men ikke her

Lam
Av savn
Men ditt navn
Ditt deg
Er alltid med meg.

https://sumo.tv2.no/programmer/underholdning/god-kveld-norge/vaar-2018/god-kveld-norge-42-episode-15-1321592.html?showPlayer=true

PAUSE-KNAPPEN

Det tok tid det og.

(Etter et langt opphold vil jeg dele en liten "filosofisk" tankerekke med dere)

 

Jeg har oppdaget pause-knappen!

Ikke pause-knappen til livet, men pause-knappen som hindrer tilgang til det indre livet.

Til kreativitet, til engasjement, til energi og ikke minst pgangsmot!

Men n som pause-knappen er funnet har jeg jo mulighet til sl den av!

Min pause-knapp har medfrt en slags midt-p-treet eksistens. Jeg fungerer, jeg gjr mine daglige gjreml, jeg har masse tid med barna, ja egentlig tror jeg ikke det er s lett for en utenforstende se den! Oppdage den! Derfor var det ogs vanskelig for meg oppdage den.

Fjorret bd p flere store, vanskelige og smertefulle utfordringer. Mer om det senere. Men jeg oppdaget at mens jeg prvde fungere rundt alt dette, og flte at alt for svidt gikk nogenlunde bra, hadde jeg egentlig hele tiden p denne pause-knappen, denne pause-knappen som stjal det best av meg, stjal evnen til utvikle meg, stjal faktisk deler av identiteten min s jeg ble et skall.

Slje utenp, men ikke Slje inni.

Nei, jeg har ikke vrt deprimert, heldigvis er jeg en fdt livsoptimist, s jeg gr ikke i kjelleren, men for halv maskin ja.

Usynlig halv maskin.

Det har vrt vanskelig for meg sette fingeren p hva jeg burde gjre, hvilke sm ml jeg burde sette, hvordan jeg skal forvalte tankegodset, ja det har blitt et refleksjons-r, og n som jeg har funnet pause-knappen og skjnner at den kan skrus av, ser jeg den som en slags gitt ndvendighet. At vi alle mennesker kommer til stte p en pause-knapp, men ikke som et hinder men en pminnelse om at pausen kan gi videreutvikling!

Jeg ser at ingenting har gtt tapt dette ret, ingenting er forsvunnet, men jeg har lett etter en ny plattform tenke/leve utifra! Ja det er vanskelig forklare, vanskelig vre presis, men det har gitt en erfaring, en dypere forstelse av det vi ofte tenker som uoverkommelig eller stagnert.

Tomhet rommer utrolig mye!

Sorg rommer utrolig mye!

Pausen rommer utrolig mye!

 Tr en g inn i disse mrke rommene, venner en seg til mrket, og konturer av lys vil alltid tre frem. Disse konturene har verdi! Disse konturene er begynnelsen til noe nytt, noe en ikke ville sett i det lyse rommet, men som plutselig gir nysgjerrigheten et puff, de fr mening!

 

S kanskje det jeg prver si til dere er, finn pause-knappen, bruk den, heller ofte en sjelden. Men ikke et r som jeg gjorde, men det var fordi jeg ikke visste den eksisterte!...ha...ha.....

 

 

Folkefienden

(foto:Astrid Waller)

Da journalist Kjersti Salvesen spurte om jeg ville snakke om tiden etter jeg trakk meg fra debatten om vaksiner, og hvorfor jeg ble stille, sa jeg umiddelbart ja.

Les artikkelen her!(Kamille nr. 11 mai 2015)

Ikke fordi jeg hadde behov for frosvare meg, for det har jeg virkelig ikke.

Ikke fordi jeg ville snakke mer om vaksine-sprsmlene, men fordi det som skjedde p sosiale medier forundret meg og jeg har tenkt mye p hvorfor saken tok og kunne ta en slik vending.

Vi voksne/foreldre er s opptatt av lre vre barn nettvett, og at vi ikke skal mobbe hverandre, snakke stygt eller nedlatende.

Likevel var det mange voskne som gjorde akkurat dette mot meg!




Etter artikkelen i Bergens Tidende eksploderte det p sosiale medier. Akkurat som om deres drye og lite reflekterte overskrift : "Slje Bergman er farligere for barn enn vaksiner" legitimerte deres behov for sjikane og ganske drye personangrep.

Jeg fulgte ganske godt med for virkelig lete etter svar og forstelse for slike reaksjoner.

I artikkelen snakker jeg ogs om dette, men det er viktig presisere for meg at jeg aldri har pberopt meg ekspert-tittelen. Men at jeg lytter til og henvender meg til eksperter er riktig.

Jeg er ikke et offer, jeg fler meg heller ikke som et.

Men jeg er ufravikelig i vre s sann jeg kan mot meg selv og mine medmennesker.

Derfor snakker jeg i artikkelen om hvorfor jeg er som jeg er og tenker som jeg gjr.

Dere kan velge lese artikkelen eller ei, men den sier i allefall noe om meg som menneske.

Her p bloggen har jeg godkjent alle kommentarer, de stttende, de kritiske og de direkte stygge. Fordi jeg har ikke behov til skjnnmale meg selv, heller ikke de som leser bloggen.

Men noe svar p hvorfor mennesker blir s drye nr de har skjermen som sitt skjold, har jeg ikke klart finne.

Jeg har ogs ftt enormt med sttte, ogs fra fagpersoner og helsepersonell. Men de kan ikke uttale seg i media. De risikerer represalier og konsekvenser innefor sitt fagmilj.

Det er trist at vi er s lst og lite pne for mangfold i diskusjonen. Derfor ble jeg "syndebukken", og tok det p mine skuldre. Jeg snakker som mor, og det er jeg stolt av!

(foto: Astrid Waller)

Stress ned?.



Jeg leser stadig at forskjellige helseinstanser varsler om utbrente barn, barn med muskel plager, stressede barn, slitne og trette barn.

Egentlig skavanker forbeholdt voksne?.til n.

Det er skremmende og lese og jeg er glad for at media begynner ta tak i det, for disse tendensene eskalerer!

Foreldre som vil vre "greie" med barna og tilby dem flere aktiviteter i uken. Eller er det for sin egen samvittighets skyld?

Det er en kjennsgjerning at foreldre i dagens samfunn sliter mye med drlig samvittighet fordi de jobber mye, fordi barna har lange dager i barnehage og p skole?men lser det noe som helst presse aktiviteter inn i en allerede sprengt hverdag?

For meg er svaret nei.

Mine barn er 7-5 og 3 r, og ingen har begynt med noen som helst aktivitet enda.

De er skikkelig slitne etter en dag i bhg og p skole, de to minste er i bhg fra 10-15, ikke spesiellt lang dag, likevel er fri lek, og bearbeidelse av dagen gjennom lek nok p ettermiddagen!

Skolejenta har noen aktiviteter p skolen, i skoletiden, som skiskole og p sfo frivillig dans, og jeg synes det holder i btter og spann!

Jeg har vrt fristet mange ganger til la de begynne p turn eller dans, men enn s lenge fr dobbelsengen vr holde!

Fri lek er det aller aller beste for sm barn, der bruker de fantasien, der bearbeider de inntrykk, der utvikler de sprkferdigheter, motorikk og sosial omgang. Det er ikke sjelden jeg ser og hrer med halvt ye/re nr barna leker, og jeg skjnner hvor viktig deres lek uten voksnes innblanding er. De kan krangle og vre uenige, og plutselig snur det og de er i en intens lek igjen. De er s kapable og flinke, og vi m ikke falle i den fella at vi tror vre tilbud om arrangert fritid ndvendigvis er det beste for barnet.

Leker de med feks. dyr, og snakker sammen, hrer jeg tydelig at de fletter inn opplevelser og sprsml de ellers ikke er intelektuelle nok til snakke om bevisst.

Jeg tror det er viktig at vi som foreldre tr roe det ned, at ettermiddagene vi er sammen blir en fin balanse av egen lek og samspill med oss voksne. Jeg sitter sjelden opp barna mine og leker for/med dem, jeg skyver dem heller vekk fra skjrtekanten for inspirere til deres egen lek.

Selvflgelig har jeg stunder sammen med dem, men i hovedsak synes jeg de skal leke for seg selv og sammen, finne p ting selv, for jeg er der, jeg er rundt dem og gjr mine gjreml, men fler ingen plikt til vre midtpunktet til barna.

N har jeg jobbet hardt i noen mnd og n skal jeg vre mer hjemme igjen. Det blir deilig men da er jeg ogs helt avhengig av at de er selvstendige og ikke klenger p meg, da m jeg rlig si at jeg vil g p veggen!

N har det vrt vinterferie og vi ha vrt p finnskogen en uke.

Da har vi bare puslet oss gjennom dagene, litt skiturer,litt bl og pinnebrd, litt aking, litt leking,litt kakao og kjeks p verandaen, litt kos,litt musefanging, litt av det meste, men ingen store planer, ingen store forventinger til noe som helst, for vi er overbevist at i kraft at vi er sammen, hele familien er alle behov dekket!

Barna er bare kjempefornyde, intet stress, intet mas. Likevel har vi ftt gjort det meste som gjres skal i vinterferien,

Det er kjempe viktig for oss voksne ogs, skru av, senke skuldrene og forventingene og bare stole p at dagene blir fine de, med litt ute aktivitet og litt innekos,?..vi trenger det srt bde store og sm, dager fylt av ingenting fordi de blir fylt av masse lell!

Er man smbarnsfamilie kan aldri en dag bli ensformig eller stillestende, man blir uansett aktiv, man opplever ett elller annet uansett, og hvem kan si at ikke det er nok?

Perfeksjon/ vellykethet er ikke hva vi kan henvise til utad, men hva som er flelsen og stemningen nr familien er samlet og bare er!

Det handler ikke om latskap, det handler om dekke barns behov og like mye som aktivitet er ogs hvile det. Hvile er ikke bare svn, hvile for barnet er f lov til bare vre, leke,synge,snakke, finne p ting, bruke fantasien og fle seg fri?.fri i egen kropp og fri i eget hodet.

De sm barna kan ikke uttrykke dette bevisst eller intelektuellt derfor m vi forledre tilrettelegge for slik tid for barnet.

De kjeder seg ikke, kjede seg er bare en bro fra en kreativ stund til den neste!

S stress ned store og sm, bare vre er vidunderlig!

"Stunden"

Jeg jobber forferdelig mye for tiden. Lange dager som starter 0715 og varer til 17...

Det betyr at jeg ser veldig lite til mine deilige barn.

Har jeg drlig samvittighet?

Bde ja og nei.

Drlig samvittighet i smbarnsperioden er nesten uungelig, samtidig vet jeg at de siste 7 rene har jeg vrt 100% med barna, s at jeg jobber n er ogs bra for familiedynamikken.

Stig Henrik er hjemme, han gjr det meste i hus og heim, s at jeg jobber betyr at de ser mer av ham.

Vi velger ikke jobbe masse samtidig, da gr det utover barna og det prver vi unng!

So far so good!

S jeg har ikke drlig samvittighet men jeg kjenner p det at jeg har s liten tid med barna i hverdagen. Da blir ettermiddagen dedikert til dem, samtidig som der en den tiden p dgnet jeg er mest sliten. Det er ikke helt forenelig s jeg innrmmer glatt at tlmodigheten min litt for ofte blir satt p orve.

Jeg prver vre der for dem og sammen med dem. Men de m likevel hre p meg og spise/stelle seg nr jeg sier ifra.

Her ligger utfordringen. N som jeg er s lite hjemme tester de meg mer enn noen gang, og det er ingen hemmelighet at det gr en kule varmt her i huset.

Jeg ligger nesten og angrer hver kveld over sm og store ting jeg sa og gjorde. Tenker at jeg var litt for hissig, litt for utlmodig, litt for streng, litt urettferdig osv osv...

Noen som kjenner seg igjen?

Men over til overskriften: Stunden:



Det er de sm stundene oppi alt som er hverdag, kaos, kos, rydding, henting og levering som har uvurderelig verdi, og en det er nettopp en slik liten stund jeg vil fortelle om:

En kveld la jeg alle jentene i sengen vr, de lovte vre flinke og stille...srlig!

De ble bajaser og alt ble bare tull og tys, og i harnisk satte jeg meg opp og sa rasende at her gadd jeg ihvertfall ikke ligge lenger.

Da, plutselig, kjenner jeg to sm barnehender som stryker meg over ryggen, sart, mt som en unnskyldene bevegelse, som en forstelse for at n hadde de gtt for langt.

Hjertet stoppet nesten, skuldrene falt ned og jeg kjente en vidunderlig ro spre seg i kroppen. Og for en liten stund var hele meg i harmoni, jeg la meg ned med barna igjen og de sovnet stille og rolig.

Ingenting ble sagt, bare en gjensidig kjrlighetsrklring dirret i luften over og rundt oss.

Natten smg seg inn og drmmene overtok rommet.

Den stunden...den glemmer jeg aldri.




STNNA

Ta vare p stnna.
slepp a inn nr a banker p.
Rdd plass t dkk midt i skna,
for stnna er her og n.

Le`a setta s litt nedp,
uansett hssen `a er.
Noe har `a gi d
Det er derfor ho er her

Ta godt vare p stnna og
takk for den tida ho satt
fr akkurat dnna eine
?ho kommer aldri att.

DU trudde lengi at stnna
var noe du skulle f
bre du en gong vart ferdig
med det du dreiv p med n

DU fekk aldri tid tel oftne (pne)
de gongene hu banka p.
og skjnte for seint at STNNA?..
STTT ER HER OG N.

Adventstiden er her!

Da har adventstiden kommet, tiden vi s gjerne skulle ha funnet roen, kjent p mrketiden som hyller oss utenfor og lyset som varmer oss inne. Vi skulle s gjerne sunket ned i en god stol, tent levende lys rundt oss lukket ynene og bare latt tankene vandre. Vi skulle s gjerne sittet med barna, bare kost og pratet om alt og ingenting. Vi skulle s gjerne bare vrt tilstede, her n og hele tiden.

Vi skulle s gjerne?...

I stedet kjenner vi stresset som bygger seg opp. Stresset med kjpe julepresanger, stresset med f bakt det som bakes skal. Stresset med planlegge julehytiden, dag for dag. Stresset med f med seg alle julebord og festligheter. Stresset med finne julekjoler, stresset med fle at dette mestrer man og stresset som flger av for mye stress!

Hvordan i all verden kan man da f en adventstid som blir s hyggelig, rolig og fredfull som man kanskje skulle nsket?

Hvis jeg bare hadde klart vre litt tidligere ute?..en gjennomgangstanke de fleste av oss har kjent p. Meg selv inkludert. Det finnes nok ingen oppskrift som gjelder oss alle, men vi kan prve lage en oppskrift som funker for den enkelte og den enkelte familie!

Det prver jeg p, og jeg har funnet ut at selv om ikke heleadventstiden er idyll og fryd og gammen kan jeg legge inn stunder, stunder der det eneste som betyr noe er samvr, her og n.

Derfor har jeg valgt bort pakkekalenderen til barna og heller skapt noe som samler oss, som gjr at jeg m legge fra meg alt jeg har i hendene og vie den studen til barna, til oss.

Jeg kaller det ADVENTSBORDET.

Jeg har lavet et adventsbord, et fat med mose, en stjernehimmel bak, og en englestige som henger p himmelen.

Hver dag gr engelen p stigen et skritt ned, engelen kommer ett skritt nrmere jorden, en nedtelling til julaften. Religion eller ei, tro eller ei, tanken om at det gode kommer til oss er et bilde, en metofaor vi alle kan relatere til og for meg er det dette engelen representerer.

P mosebordet kommer det noe nytt hver dag. en nisse, en engel, en sten eller litt sn, og da blir det en slags kalender. Hver dag skjer det noe nytt p bordet, og hver dag er vi en dag nrmere den store dagen, julaften.

Hver kveld har vi den "hellige" stunden. Barna og jeg. Vi sitter sammen, tenner lyset i adventskransen, tenner lyset p adventsbordet og jeg forteller et eventyr. Litt hver dag, og som tar med seg det som har skjedd p adventsbordet. Jeg finner p eventyret, men med fantasi , spenning og magi blir dette en stund som gir stjerner i blikket p barna og de elsker virkelig denne stunden.

S prver jeg heller stunte de store shoppe oppgavene, baker nr barna er i seng og synes de stundene er veldig hyggelige! Stig Henrik og jeg snakker sammen og jeg fr gjort masse forberedelser.

S det finne en gylden middelvei, og vi m alle ta oss en kveld, sette oss godt til rette, tenke ut hva vi skal f gjort, nr og hvordan vi fr gjort det, prve etter beste evne og gjre forberedelsestiden til noe like hyggelig som selve hytiden. Lettere sagt enn gjort, men det er mulig!

Jeg hadde et innlegg i sndagsVG om dette, og hvis dere vil lese mer, og se video s g inn p VG+eler lenken nedefor bilde.

http://pluss.vg.no/2014/11/29/1839/1839_23346104

Da nsker jeg dere alle en herlig adventsid!





N avslutter jeg med dette?..

Et siste innlegg om mitt syn p vaksiner!




(Husk at dere m ta en titt p artikkelen jeg har lagt ved lenger ned i innlegget.)

Det jeg prver fremme er at vi overdriver frykten for sykdommene innenfor barnevaksine programmet.

Ja vaksiner hjelper mot disse sykdommene, ja noen av sykdommene kan ha farlige flge sykdommer men, den store helhet viser derimot at vi klarer disse sykdommene godt under forutsetning at alle faktorer rundt er tilrettelagt, som rent vann, gode helsemyndigheter og generellt godt kosthold.

Jeg vet at mange fyrer seg opp under mitt argument at sykdom styrker kroppen. Det jeg sier er at gjennom et sykdomsforlp hvor kroppen selv gjr seg immun mot syldmmen, er immuniteten for alltid. Med vaksine er den ikke det, og man m fortsette vaksinere seg livet ut.

Ergo styrker sykdommen kroppen, skaper resistens

Jeg er sikker p at mange av dere voksne som kaster seg over meg ikke har tatt meslingevaksine p noen r?Ergo dere er ikke immune og like smittefarlige som mine barn.

En annen ting med meslinger som mange ikke vet er at utbruddet rundt 60-tallet var nesten over da de begynte massevaksineringen, men forskerne fr dere til tro at vaksinen gjorde underverket. Dette er et fakta!

Dere kan rakke ned p meg s mye dere vil, gi s mange vaksiner dere vil, men s lenge noe er ett fritt valg, kan vi ikke g p person og si at man skaper helsefarlige trusler. Jeg snakker ikke stygt om dere, s la oss vre fair.

Her er en leseverdig artikkel!

http://nyinjeksjon.wordpress.com/2012/03/02/kan-man-stille-sporsmal-vedrorende-vaksinering-mot-meslinger/

Pro-vaksinerings foreldre M lese den, s kanskje dere skjnner litt hvor mine tanker kommer fra.

Ha en god dag alle sammen, la oss snakke om dette om 20 r, og se hvordan det str til med vaksinerte/uvaksinerte barn!

Da har vi alle kanskje flere svar.

Hovedrolle i csar!

Da var det min tur igjen!

Jeg er stolt!

Jeg er glad!

Jeg har klart det jeg har lovet, alle tre barna var hjemme til de var tre r!

Jeg hadde ikke klart det uten Stig Henrik, det er uendelig viktig understreke.

Men n?..!

N skulle jeg ut i arbeidslivet igjen, men som freelance skuespiller betyr ikke det at jobbene str i k.

Skal si at jeg ble overrasket da jeg fikk en hovedrolle deisende ned i fanget!

Og det har vrt hemmelig en stund s n er jeg s glad for at det er offesiellt:

Jeg skal spille Ninni i Hotell Csar som slipper ut av fengsel etter mange r borte fra hotellet.

Her gir jeg dere et lite knippe bilder fra frste dag p jobb i Bredtvedt kvinnefengsel.

Det var en meget spesiell opplevelse, sterkt, trist og utfordrene, men en fantastisk frste dag p jobb etter nesten syv r hjemme!









Dere kan lese litt mer om det pVG, ogTV2,

og jeg kan bare juble og si i all beskjedenhet:

DETTE HAR JEG FORTJENT!

Og krllene! Litt av en jobb for sminkedamene men s gy med et helt nytt utseende!

Om vaksiner p NRK!




For en tid tilbake skrev jeg et innlegg om barnevaksiner, hvor jeg fortalte om mitt valg om ikke flge barnevaksineprogrammet. Jeg gir barna stivkrampe og polio vaksine, og det er det.

Jeg fikk enormt mye reaksjoner, bde kritiske og stttende, og synes temaet er veldig interresant. Ikke fordi jeg skal ha rett, men fordi det er viktig at vi som mennesker setter oss inn i ting, og velger selv i stedet for la samfunnet velge for oss.

Da tv-programmet "Folkeopplysningen" tok kontakt med meg og ville ha meg med i programmet som omhandlet vaksiner, sa jeg ja. Jeg vet at programmet som sdan er litt spekultaivt og mer ute etter ta alternativ tankegang enn vre pne for forskjellige meninger.

Nettopp derfor sa jeg ja, fordi jeg synes at mangfold av meninger er essensen til selvstendig tenkning.

Og jeg gjorde det helt klart at det ikke trengte prve og drite meg ut, men lytte skape en kritisk men adekvat dialog.

Resultatet ble vist p NRK i gr, se link her, og som jeg foruts har de klippet og limt i sin favr, men jeg synes selv at jeg fikk sagt noe av det jeg str for i allefall.

Jeg m legge til at jeg har ftt enormt mange hyggelige og stttende meldinger, og faktisk ingen negative denne gangen!

S jeg vet at stemmer som mine er viktige, og at mangfold, og "kjerringa-mot-strmmen" tankegang har en stor plass der ute!

S for dere som ikke har sett det, se p det og sett dere opp deres egen mening!

Ha en deilig dag!?.. sa kjerringa-mot-strmmen?.

se barnet

Med tre sm jenter tenker jeg nesten hver dag p hvor utrolig forskjellige de er!

De har s spesifike personligheter, de har s sterkt "jeg" og jeg tenker s mye p hvordan jeg skal forvalte disse personlighetene p en individuell mte uten forskjellsbehandle.




Det er en enorm utfordring, men uendelig spennende!

Jeg tenkte p dette i dag fordi vi har ftt en liten kattunge i hus.

Vi har en katt fra fr av, og Rosalind har et helt spesiellt forhold til dyr.

Hun er en liten energiklump, men ogs litt flaksete, litt vimsete og m hjelpes til finne roen og konsentrasjonen.

Men med dyr er det helt annerldes. Hun elsker dyr mer enn noe annet og fr hun et dyr i armene skifter hun nesten personlighet! Hun blir salig, rolig og lykkelig.

Det var en stor grunn til f en kattunge til, og ganske riktig. Rosalind steller, stuller, brer og leker med Esmeralda hele sin vkne tid hjemme, og smilet hun har rundt munnen gjr meg som mor lykkelig. Og hun blir generelt mer rolig.

Det jeg vil si er at det er s viktig se barnet, se dets personlighet, se dets sterke og svake sider. Hjelpe dem og bidra s man styrker deres styrker, nre opp under deres behov og sttte opp under deres "jeg".

Vi kan ikke forandre det grunnleggende "jeget" i barnet. Vi m hjelpe dem forme det s de blir sett og fler at den de er er et veldig verdifullt "jeg". Derfor prver jeg i min oppdragelse og ikke bare lene meg p ord, de er s alt for sm til alt det intelektuelle som er en selvflge for oss voksne, men prver gjennom handling utvikle dem.

Derfor blir barneoppdragelse ekstremt individuell, samtidig som den skal favne opp rundt et felleskap.

Indie-Lucia er et arbeidsjern, og har konsentrasjon som en sjakkspiller, s hun er det lett guide inn p en lek som krever mye handling, "arbeid", da er hun lykkelig og da kan hun holde p utrolig alene helt p egenhnd.

(denne tunge kjerren dro hun i 2 timer i Kristiansand dyrepark, vi kunne bare glemme hjelpe!)

Lily-Maxine liker ro rundt seg selv, og da tar jeg de to andre bort fra henne s hun kan leke, tegne e.l. i fred, og resultatet er da et hav unna det resutatet hun ville hatt uten den lille stunden for seg selv.

(Her lavde hun et kongleslott p stranden til prinsessene sine!)

Temaet er stort og uhndgripelig p mange mter men med enkle grep kan mye mer enn en skulle tro lses.

Jeg oppfordrer dere til tenke en kvalitet som er spesiellt for hvert enkelt barn, prve fremme denne kvaliteten. Ofte kan en da se at de sidene som kanskje ikke er s bra forsvinner litt fordi den gode kvaliteten fr stor nok plass og de andre blir litt glemt.