hits

Folkefienden

19.05.2015 - 15:10 60 kommentarer

(foto:Astrid Waller)

Da journalist Kjersti Salvesen spurte om jeg ville snakke om tiden etter jeg trakk meg fra debatten om vaksiner, og hvorfor jeg ble stille, sa jeg umiddelbart ja.

Les artikkelen her! (Kamille nr. 11 mai 2015)

Ikke fordi jeg hadde behov for å frosvare meg, for det har jeg virkelig ikke.

Ikke fordi jeg ville snakke mer om vaksine-spørsmålene, men fordi det som skjedde på sosiale medier forundret meg og jeg har tenkt mye på hvorfor saken tok og kunne ta en slik vending.

Vi voksne/foreldre er så opptatt av å lære våre barn nettvett, og at vi ikke skal mobbe hverandre, snakke stygt eller nedlatende.

Likevel var det mange voskne som gjorde akkurat dette mot meg!




Etter artikkelen i Bergens Tidende eksploderte det på sosiale medier. Akkurat som om deres drøye og lite reflekterte overskrift : "Sølje Bergman er farligere for barn enn vaksiner" legitimerte deres behov for sjikane og ganske drøye personangrep.

Jeg fulgte ganske godt med for å virkelig lete etter svar og forståelse for slike reaksjoner.

I artikkelen snakker jeg også om dette, men det er viktig å presisere for meg at jeg aldri har påberopt meg ekspert-tittelen. Men at jeg lytter til og henvender meg til eksperter er riktig.

 

Jeg er ikke et offer, jeg føler meg heller ikke som et.

Men jeg er ufravikelig i å være så sann jeg kan mot meg selv og mine medmennesker.

Derfor snakker jeg i artikkelen om hvorfor jeg er som jeg er og tenker som jeg gjør.

Dere kan velge å lese artikkelen eller ei, men den sier i allefall noe om meg som menneske.

Her på bloggen har jeg godkjent alle kommentarer, de støttende, de kritiske og de direkte stygge. Fordi jeg har ikke behov til å skjønnmale meg selv, heller ikke de som leser bloggen.

Men noe svar på hvorfor mennesker blir så drøye når de har skjermen som sitt skjold, har jeg ikke klart å finne.

Jeg har også fått enormt med støtte, også fra fagpersoner og helsepersonell. Men de kan ikke uttale seg i media. De risikerer represalier og konsekvenser innefor sitt fagmiljø.

Det er trist at vi er så låst og lite åpne for mangfold i diskusjonen. Derfor ble jeg "syndebukken", og tok det på mine skuldre. Jeg snakker som mor, og det er jeg stolt av!

(foto:  Astrid Waller)

Stress ned?.

23.02.2015 - 21:39 16 kommentarer



Jeg leser stadig  at forskjellige helseinstanser varsler om utbrente barn, barn med muskel plager, stressede barn, slitne og trette barn.

Egentlig skavanker forbeholdt voksne?.til nå.

Det er skremmende og lese og jeg er glad for at media begynner å ta tak i det, for disse tendensene eskalerer!

Foreldre som vil være "greie" med barna og tilby dem flere aktiviteter i uken. Eller er det for sin egen samvittighets skyld?

Det er en kjennsgjerning at foreldre i dagens samfunn sliter mye med dårlig samvittighet fordi de jobber mye, fordi barna har lange dager i barnehage og på skole?men løser det noe som helst å presse aktiviteter inn i en allerede sprengt hverdag?

For meg er svaret nei.

Mine barn er 7-5 og 3 år, og ingen har begynt med noen som helst aktivitet enda.

De er skikkelig slitne etter en dag i bhg og på skole, de to minste er i bhg fra 10-15, ikke spesiellt lang dag, likevel er fri lek, og bearbeidelse av dagen gjennom lek nok på ettermiddagen!

Skolejenta har noen aktiviteter på skolen, i skoletiden, som skiskole og på sfo frivillig dans, og jeg synes det holder i bøtter og spann!

Jeg har vært fristet mange ganger til å la de begynne på turn eller dans, men enn så lenge får dobbelsengen vår holde!

Fri lek er det aller aller beste for små barn, der bruker de fantasien, der bearbeider de inntrykk, der utvikler de språkferdigheter, motorikk og sosial omgang. Det er ikke sjelden jeg ser og hører med halvt øye/øre når barna leker, og jeg skjønner hvor viktig deres lek uten voksnes innblanding er. De kan krangle og være uenige, og plutselig snur det og de er i en intens lek igjen. De er så kapable og flinke, og vi må ikke falle i den fella at vi tror våre tilbud om arrangert fritid nødvendigvis er det beste for barnet.

Leker de med feks. dyr, og snakker sammen, hører jeg tydelig at de fletter inn opplevelser og spørsmål de ellers ikke er intelektuelle nok til å snakke om bevisst.

Jeg tror det er viktig at vi som foreldre tør å roe det ned, at ettermiddagene vi er sammen blir en fin balanse av egen lek og samspill med oss voksne. Jeg sitter sjelden oppå barna mine og leker for/med dem, jeg skyver dem heller vekk fra skjørtekanten for å inspirere til deres egen lek.

Selvfølgelig har jeg stunder sammen med dem, men i hovedsak synes jeg de skal leke for seg selv og sammen, finne på ting selv, for jeg er der, jeg er rundt dem og gjør mine gjøremål, men føler ingen plikt til å være midtpunktet til barna.

Nå har jeg jobbet hardt i noen mnd og nå skal jeg være mer hjemme igjen. Det blir deilig men da er jeg også helt avhengig av at de er selvstendige og ikke klenger på meg, da må jeg ærlig si at jeg vil gå på veggen!

Nå har det vært vinterferie og vi ha vært på finnskogen en uke.

Da har vi bare puslet oss gjennom dagene, litt skiturer,litt bål og pinnebrød, litt aking, litt leking,litt kakao og kjeks på verandaen, litt kos,litt musefanging, litt av det meste, men ingen store planer, ingen store forventinger til noe som helst, for vi er overbevist at i kraft at vi er sammen, hele familien er alle behov dekket!

Barna er bare kjempefornøyde, intet stress, intet mas. Likevel har vi fått gjort det meste som gjøres skal i vinterferien,

Det er kjempe viktig for oss voksne også, å skru av, senke skuldrene og forventingene og bare stole på at dagene blir fine de, med litt ute aktivitet og litt innekos,?..vi trenger det sårt både store og små, dager fylt av ingenting fordi de blir fylt av masse lell!

Er man småbarnsfamilie kan aldri en dag bli ensformig eller stillestående, man blir uansett aktiv, man opplever ett elller annet uansett, og hvem kan si at ikke det er nok?

Perfeksjon/ vellykethet er ikke hva vi kan henvise til utad, men hva som er følelsen og stemningen når familien er samlet og bare er!

Det handler ikke om latskap, det handler om å dekke barns behov og like mye som aktivitet er også hvile det.  Hvile er ikke bare søvn, hvile for barnet er å få lov til å bare være, leke,synge,snakke, finne på ting, bruke fantasien og føle seg fri?.fri i egen kropp og fri i eget hodet.

De små barna kan ikke uttrykke dette bevisst eller intelektuellt derfor må vi forledre tilrettelegge for slik tid for barnet.

De kjeder seg ikke, å kjede seg er bare en bro fra en kreativ stund til den neste!

Så stress ned store og små, å bare være er vidunderlig!

 

"Stunden"

06.02.2015 - 21:19 11 kommentarer

Jeg jobber forferdelig mye for tiden. Lange dager som starter 0715 og varer til 17...

Det betyr at jeg ser veldig lite til mine deilige barn.

Har jeg dårlig samvittighet?

Både ja og nei.

Dårlig samvittighet i småbarnsperioden er nesten uungåelig, samtidig vet jeg at de siste 7 årene har jeg vært 100% med barna, så at jeg jobber nå er også bra for familiedynamikken.

Stig Henrik er hjemme, han gjør det meste i hus og heim, så at jeg jobber betyr at de ser mer av ham.

Vi velger å ikke jobbe masse samtidig, da går det utover barna og det prøver vi å unngå!

So far so good!

Så jeg har ikke dårlig samvittighet men jeg kjenner på det at jeg har så liten tid med barna i hverdagen. Da blir ettermiddagen dedikert til dem, samtidig som der en den tiden på døgnet jeg er mest sliten. Det er ikke helt forenelig så jeg innrømmer glatt at tålmodigheten min litt for ofte blir satt på orøve.

Jeg prøver å være der for dem og sammen med dem. Men de må likevel høre på meg og spise/stelle seg når jeg sier ifra.

Her ligger utfordringen. Nå som jeg er så lite hjemme tester de meg mer enn noen gang, og det er ingen hemmelighet at det går en kule varmt her i huset.

Jeg ligger nesten og angrer hver kveld over små og store ting jeg sa og gjorde. Tenker at jeg var litt for hissig, litt for utålmodig, litt for streng, litt urettferdig osv osv...

Noen som kjenner seg igjen?

Men over til overskriften: Stunden:



Det er de små stundene oppi alt som er hverdag, kaos, kos, rydding, henting og levering som har uvurderelig verdi, og en det er nettopp en slik liten stund jeg vil fortelle om:

En kveld la jeg alle jentene i sengen vår, de lovte å være flinke og stille...særlig!

De ble bajaser og alt ble bare tull og tøys, og i harnisk satte jeg meg opp og sa rasende at her gadd jeg ihvertfall ikke ligge lenger.

Da, plutselig, kjenner jeg to små barnehender som stryker meg over ryggen, sart, ømt som en unnskyldene bevegelse, som en forståelse for at nå hadde de gått for langt.

Hjertet stoppet nesten, skuldrene falt ned og jeg kjente en vidunderlig ro spre seg i kroppen. Og for en liten stund var hele meg i harmoni, jeg la meg ned med barna igjen og de sovnet stille og rolig.

Ingenting ble sagt, bare en gjensidig kjærlighetsærklæring dirret i luften over og rundt oss.

Natten smøg seg inn og drømmene overtok rommet.

Den stunden...den glemmer jeg aldri.




                                STØNNA
                          
Ta vare på stønna.
slepp a inn når a banker på.
Rødd plass åt døkk midt i søkna,
for stønna er her og nå.

Le`a setta sæ litt nedpå,
uansett håssen `a er.
Noe har `a å gi dæ
Det er derfor ho er her 

Ta godt vare på stønna og
takk for den tida ho satt
før akkurat dænna eine
?ho kommer aldri att.

DU trudde lengi at stønna
 var noe du skulle få
bære du en gong vart ferdig
med det du dreiv på med nå 

DU fekk aldri tid tel å oftne (åpne)
de gongene hu banka på.
og skjønte for seint at STØNNA?..
STØTT ER HER OG NÅ.

 

Adventstiden er her!

02.12.2014 - 12:39 4 kommentarer

Da har adventstiden kommet, tiden vi så gjerne skulle ha funnet roen, kjent på mørketiden som hyller oss utenfor og lyset som varmer oss inne. Vi skulle så gjerne sunket ned i en god stol, tent levende lys rundt oss lukket øynene og bare latt tankene vandre. Vi skulle så gjerne sittet med barna, bare kost og pratet om alt og ingenting. Vi skulle så gjerne bare vært tilstede, her nå og hele tiden.

Vi skulle så gjerne?...

I stedet kjenner vi stresset som bygger seg opp. Stresset med å kjøpe julepresanger, stresset med å få bakt det som bakes skal. Stresset med å planlegge julehøytiden, dag for dag. Stresset med å få med seg alle julebord og festligheter. Stresset med å finne julekjoler, stresset med å føle at dette mestrer man og stresset som følger av for mye stress!

Hvordan i all verden kan man da få en adventstid som blir så hyggelig, rolig og fredfull som man kanskje skulle ønsket?

Hvis jeg bare hadde klart å være litt tidligere ute?..en gjennomgangstanke de fleste av oss har kjent på. Meg selv inkludert. Det finnes nok ingen oppskrift som gjelder oss alle, men vi kan prøve å lage en oppskrift som funker for den enkelte og den enkelte familie!

Det prøver jeg på, og jeg har funnet ut at selv om ikke heleadventstiden er idyll og fryd og gammen kan jeg legge inn stunder, stunder der det eneste som betyr noe er samvær, her og nå.

Derfor har jeg valgt bort pakkekalenderen til barna og heller skapt noe som samler oss, som gjør at jeg må legge fra meg alt jeg har i hendene og vie den studen til barna, til oss.

Jeg kaller det ADVENTSBORDET.

Jeg har lavet et adventsbord, et fat med mose, en stjernehimmel bak, og en englestige som henger på himmelen.

Hver dag går engelen på stigen et skritt ned,  engelen kommer ett skritt nærmere jorden, en nedtelling til julaften. Religion eller ei, tro eller ei, tanken om at det gode kommer til oss er et bilde, en metofaor vi alle kan relatere til og for meg er det dette engelen representerer.

På mosebordet kommer det noe nytt hver dag. en nisse, en engel, en sten eller litt snø, og da blir det en slags kalender. Hver dag skjer det noe nytt på bordet, og hver dag er vi en dag nærmere den store dagen, julaften.

Hver kveld har vi den "hellige" stunden. Barna og jeg. Vi sitter sammen, tenner lyset i adventskransen, tenner lyset på adventsbordet og jeg forteller et eventyr. Litt hver dag, og som tar med seg det som har skjedd på adventsbordet. Jeg finner på eventyret, men med fantasi , spenning og magi blir dette en stund som gir stjerner i blikket på barna og de elsker virkelig denne stunden.

Så prøver jeg heller å stunte de store shoppe oppgavene, baker når barna er i seng og synes de stundene er veldig hyggelige! Stig Henrik og jeg snakker sammen og jeg får gjort masse forberedelser.

Så det finne en gylden middelvei, og vi må alle ta oss en kveld, sette oss godt til rette, tenke ut hva vi skal få gjort, når og hvordan vi får gjort det, å prøve etter beste evne og gjøre forberedelsestiden til noe like hyggelig som selve høytiden. Lettere sagt enn gjort, men det er mulig!

Jeg hadde et innlegg i søndagsVG om dette, og hvis dere vil lese mer, og se video så gå inn på VG+ eler lenken nedefor bilde.

http://pluss.vg.no/2014/11/29/1839/1839_23346104

Da ønsker jeg dere alle en herlig adventsid!





Nå avslutter jeg med dette?..

23.10.2014 - 10:28 348 kommentarer

Et siste innlegg om mitt syn på vaksiner!




(Husk at dere må ta en titt på artikkelen jeg har lagt ved lenger ned i innlegget.)

Det jeg prøver å fremme er at vi overdriver frykten for sykdommene innenfor barnevaksine programmet.

Ja vaksiner hjelper mot disse sykdommene, ja noen av sykdommene kan ha farlige følge sykdommer men, den store helhet viser derimot at vi klarer disse sykdommene godt under forutsetning at alle faktorer rundt er tilrettelagt, som rent vann, gode helsemyndigheter og generellt godt kosthold.

Jeg vet at mange fyrer seg opp under mitt argument at sykdom styrker kroppen. Det jeg sier er at gjennom et sykdomsforløp hvor kroppen selv gjør seg immun mot syldmmen, er immuniteten for alltid. Med vaksine er den ikke det, og man må fortsette å vaksinere seg livet ut.

Ergo styrker sykdommen kroppen, skaper resistens

Jeg er sikker på at mange av dere voksne som kaster seg over meg ikke har tatt meslingevaksine på noen år?Ergo dere er ikke immune og like smittefarlige som mine barn.

En annen ting med meslinger som mange ikke vet er at utbruddet rundt 60-tallet var nesten over da de begynte massevaksineringen, men forskerne får dere til å tro at vaksinen gjorde underverket. Dette er et fakta!

Dere kan rakke ned på meg så mye dere vil, gi så mange vaksiner dere vil, men så lenge noe er ett fritt valg, kan vi ikke gå på person og si at man skaper helsefarlige trusler. Jeg snakker ikke stygt om dere, så la oss være fair.

Her er en leseverdig artikkel!

http://nyinjeksjon.wordpress.com/2012/03/02/kan-man-stille-sporsmal-vedrorende-vaksinering-mot-meslinger/

Pro-vaksinerings foreldre MÅ lese den, så kanskje dere skjønner litt hvor mine tanker kommer fra.

Ha en god dag alle sammen, la oss snakke om dette om 20 år, og se hvordan det står til med vaksinerte/uvaksinerte barn!

Da har vi alle kanskje flere svar.

Hovedrolle i cæsar!

11.10.2014 - 20:59 9 kommentarer

Da var det min tur igjen!

 

Jeg er stolt!

Jeg er glad!

Jeg har klart det jeg har lovet, alle tre barna var hjemme til de var tre år!

Jeg hadde ikke klart det uten Stig Henrik, det er uendelig viktig å understreke.

Men nå?..!

Nå skulle jeg ut i arbeidslivet igjen, men som freelance skuespiller betyr ikke det at jobbene står i kø.

Skal si at jeg ble overrasket da jeg fikk en hovedrolle deisende ned i fanget!

Og det har vært hemmelig en stund så nå er jeg såååå glad for at det er offesiellt:

Jeg skal spille Ninni i Hotell Cæsar som slipper ut av fengsel etter mange år borte fra hotellet.

Her gir jeg dere et lite knippe bilder fra første dag på jobb i Bredtvedt kvinnefengsel.

Det var en meget spesiell opplevelse, sterkt, trist og utfordrene, men en fantastisk første dag på jobb etter nesten syv år hjemme!

 









Dere kan lese litt mer om det på VG, og TV2,

og jeg kan bare juble og si i all beskjedenhet:

DETTE HAR JEG FORTJENT!

 

Og krøllene! Litt av en jobb for sminkedamene men så gøy med et helt nytt utseende!

 

 

 

 

 

Om vaksiner på NRK!

06.10.2014 - 14:05 69 kommentarer




For en tid tilbake skrev jeg et innlegg om barnevaksiner, hvor jeg fortalte om mitt valg om å ikke følge barnevaksineprogrammet. Jeg gir barna stivkrampe og polio vaksine, og det er det.

Jeg fikk enormt mye reaksjoner, både kritiske og støttende, og synes temaet er veldig interresant. Ikke fordi jeg skal ha rett, men fordi det er viktig at vi som mennesker setter oss inn i ting, og velger selv i stedet for å la samfunnet velge for oss.

Da tv-programmet "Folkeopplysningen" tok kontakt med meg og ville ha meg med i programmet som omhandlet vaksiner, sa jeg ja. Jeg vet at programmet som sådan er litt spekultaivt og mer ute etter å ta alternativ tankegang ennå være åpne for forskjellige meninger.

Nettopp derfor sa jeg ja, fordi jeg synes at mangfold av meninger er essensen til selvstendig tenkning.

Og jeg gjorde det helt klart at det ikke trengte å prøve og drite meg ut, men lytte å skape en kritisk men adekvat dialog.

Resultatet ble vist på NRK i går, se link her, og som jeg forutså har de klippet og limt i sin favør, men jeg synes selv at jeg fikk sagt noe av det jeg står for i allefall.

Jeg må legge til at jeg har fått enormt mange hyggelige og støttende meldinger, og faktisk ingen negative denne gangen!

Så jeg vet at stemmer som mine er viktige, og at mangfold, og "kjerringa-mot-strømmen" tankegang har en stor plass der ute!

Så for dere som ikke har sett det, se på det og sett dere opp deres egen mening!

Ha en deilig dag!?.. sa kjerringa-mot-strømmen?.

Å se barnet

17.09.2014 - 11:03 2 kommentarer

 

Med tre små jenter tenker jeg nesten hver dag på hvor utrolig forskjellige de er!

De har så spesifike personligheter, de har så sterkt "jeg" og jeg tenker så mye på hvordan jeg skal forvalte disse personlighetene på en individuell måte uten å forskjellsbehandle.




Det er en enorm utfordring, men uendelig spennende!

Jeg tenkte på dette i dag fordi vi har fått en liten kattunge i hus.

Vi har en katt fra før av, og Rosalind har et helt spesiellt forhold til dyr.

Hun er en liten energiklump, men også litt flaksete, litt vimsete og må hjelpes til å finne roen og konsentrasjonen.

Men med dyr er det helt annerldes. Hun elsker dyr mer enn noe annet og får hun et dyr i armene skifter hun nesten personlighet! Hun blir salig, rolig og lykkelig.

Det var en stor grunn til å få en kattunge til, og ganske riktig. Rosalind steller, stuller, bærer og leker med Esmeralda hele sin våkne tid hjemme, og smilet hun har rundt munnen gjør meg som mor lykkelig. Og hun blir generelt mer rolig.

Det jeg vil si er at det er så viktig å se barnet, se dets personlighet, se dets sterke og svake sider. Hjelpe dem og bidra så man styrker deres styrker, nøre opp under deres behov og støtte opp under deres "jeg".

Vi kan ikke forandre det grunnleggende "jeget" i barnet. Vi må hjelpe dem å forme det så de blir sett og føler at den de er er et veldig verdifullt "jeg". Derfor prøver jeg i min oppdragelse og ikke bare lene meg på ord, de er så alt for små til alt det intelektuelle som er en selvfølge for oss voksne, men prøver gjennom handling å utvikle dem.

Derfor blir barneoppdragelse ekstremt individuell, samtidig som den skal favne opp rundt et felleskap.

Indie-Lucia er et arbeidsjern, og har konsentrasjon som en sjakkspiller, så hun er det lett å guide inn på en lek som krever mye handling, "arbeid", da er hun lykkelig og da kan hun holde på utrolig alene helt på egenhånd.

(denne tunge kjerren dro hun i 2 timer i Kristiansand dyrepark, vi kunne bare glemme å hjelpe!)

Lily-Maxine liker ro rundt seg selv, og da tar jeg de to andre bort fra henne så hun kan leke, tegne e.l. i fred, og resultatet  er da et hav unna det resutatet hun ville hatt uten den lille stunden for seg selv.

(Her lavde hun et kongleslott på stranden til prinsessene sine!)

Temaet er stort og uhåndgripelig på mange måter men med enkle grep kan mye mer enn en skulle tro løses.

Jeg oppfordrer dere til å tenke en kvalitet som er spesiellt for hvert enkelt barn, å prøve å fremme denne kvaliteten. Ofte kan en da se at de sidene som kanskje ikke er så bra forsvinner litt fordi den gode kvaliteten får stor nok plass og de andre blir litt glemt.

Aktivitetsdag for barna til en god sak!

13.09.2014 - 10:43 Ingen kommentarer

Jeg fikk en mail av MedHums som har en aksjonsdag på youngstorget idag! 

Nedenfor kan dere lese hva de står for, og jeg synes dette er en veldig fin sak, og ikke minst morsom dag for barna å være med på!

Barna mine leker stadig vekk sykestue, både på hverandre og på dukkene sine, og at de får en dag som i dag kan være både morsomt og lærerrikt!

Lørdag 13. September arrangerer Medisinstudentenes Humanitæraksjon (MedHum) bamsesykehus på Youngstorget fra kl. 12:00 til kl. 16:00. Bamsesykehuset er en tradisjon under MedHums aksjonsuke, der barn kan ta med seg "syke" bamser til Youngstorget hvor dyktige bamseleger (medisinstudenter) vil behandle dem for ting som «kosesjokk» og «sommerfugler i magen».


Sykehuset vil bestå av en psykiatrisk og en kirurgisk avdeling, samt helsestasjon og akuttmottak. Rundt sykehuset vil det være stand, kakesalg og bøssebærere (selve sykehuset er gratis), og alle innsamlede midler er selvfølgelig øremerket årets prosjekt. På denne måten ønsker vi å skape mer oppmerksomhet rundt årets MedHum-prosjekt, og gi barn gode holdninger til humanitært arbeid.

Årets aksjon støtter Leger Uten Grensers prosjekt for å forbedre mødre- og barnehelsen i Bo-distriktet i Sierra Leone. Barnedødeligheten i landet er verdens høyeste; 1 av 5 barn dør før de fyller 5 år. I tillegg dør 1 av 8 kvinner som en direkte konsekvens av et svangerskap. Leger Uten Grensers arbeid har vist store resultater; mødredødeligheten i området har for eksempel sunket med hele 61 % sammenliknet med resten av landet.

MedHum har et nasjonalt mål om må samle inn 2,5 millioner kroner til Leger Uten Grenser i løpet av aksjonen. Håper du vil hjelpe oss med å støtte verdens største uavhengige og nøytrale medisinske hjelpeorganisasjon!

Hadde vært veldig koselig om dere også tok turen!

Sensommer suppe

13.08.2014 - 19:55 3 kommentarer

POTET/SQUASH SUPPE




Dagene er fylt av deilige utedager med liten tid til middagslaging.

Her et kjapt tips til kjapp suppe, den dagen en ikke gidder å stå ved kjøkkenbenken når de siste sensommersolstrålene frister der ute:

2 squash

ca 8 poteter

Kok disse i usaltet vann!

NB! Tilsetter du salt under koking vil stivelsen i potetene gjøre suppen seig.

Når de er godt kokt, hell av vannet, og lag pure´med stavmixer/kjøkkenmaskin.

Tilsett:

1 terning grønnsaksbuljong, smuldre den over suppen

pepper

ca 1 dl fløte

Rør dette inn over middels varme.

Kok egg

pynt med:

Persille og sprøstekt løk!

yumi yumi!

Bon apetitt!

 

Uvurderlig hjelp!

08.08.2014 - 22:45 Én kommentar



Å bo i 4 etage uten heis med tre små barn?og jeg går på krykker i to uker!

Det mattestykke går liksom ikke helt opp!

Jeg var så uheldig å kutte helen pluss litt av achilles,  og fra å være en glad feriemamma med overskudd og solenergi ble jeg brått til en litt medtatt halvinvalid sliten mamma.

Barna ble litt forskrekket men skjønte fort at det ikke var farlig og krykkene ble straks et ynded "leketøy".

De forsvant inn på badet, bandasjerte seg selv og vips var vi alle pasienter!


(de fikk selvfølgelig lov å tegne på gipsen)

Men!

Jeg trengte hjelp! Veldig mye hjelp!

Jeg klarte jo ikke engang å frakte kaffekoppen fra kjøkkenet til verandaen?..jeg klarte ikke ta vasken i vaskemaskinen, jeg klarte ikke løfte mine søte små?.Det var så altfor mye jeg plutselig ikke klarte!

Heldigvis dro vi på Finnskogen, så da var trappene en mindre bekymring.

Jeg satt rett og slett i en fluktstol hele uken, som en administrerende matrone.



Hadde overblikket, men ikke akkurat den fulle deltagelse.

Jeg måtte raskt ta en prat med jentene om det å hjelpe til.

Skal si de fikk en bratt læringskurve!

Men som de overrasket meg!

Hva de kan!

Og de hjelper med glede!

Så plutselig hadde jeg tre barn, ja to-åringen hjalp med iver og pågangsmot, som bidro med smått og stort.

De hentet mat, dekket av og på bordet, vasket opp, ryddet og bar ting for meg, de var så søte at det var rørende!

Så ikke så galt at det ikke var godt for noe!

Jeg hadde tenkt å introdusere "hjelp" fra barnehendene nå, men plutselig ble de helt nødt, og de var ikke vonde å be!

De liker å bidra, de liker å være en del av helheten, de liker oppgaver, de liker mestring, så de strålte der de for rundt og var mine små hjelpere.

Kunsten er å ikke gi dem for store oppgaver, gi dem små ting inneimellom som de klarer, rose dem for innsatsen samtidig fortelle dem hvilken glede det gir å hjelpe andre. akkurat som det gir meg en glede å hjelpe dem.

Jeg hadde ikke klart disse to ukene uten dem, samtidig som det har vært en kjempe utfordring for meg som mor å ikke "strekke" til.

Det er første gang siden jeg fikk barn at jeg ikke er kababel, og jeg tror det har vært tøffere for meg enn for dem.

Men jeg er jo positiv av natur, så jeg prøver å se det positive.

Jeg får jo hvilt litt mer enn jeg ellers ville fått, jeg får strikket, lest,trent arm og ryggmuskler og  jeg blir vartet opp av mannen min?..!




En liten "ferie" i ferien på en måte selv om scenarioet ikke var helt optimalt.

Vel vel?.

Noen dager igjen nå, så er jeg på beina, og kan se tilbake på det hele med en mors ydmyke stolhet over hvor flinke og hjelpsomme små barn jeg har.

Ære være dem!